Redigerer Sanskrit (avsnitt)

=== Sammensatte ord ===
Et mer teknisk begrep for et ord sammensatt av flere ord, er kompositum. Sanskrit har fire hovedtyper komposita. Disse kan alle inngå som deler av større sammensetninger.

'''Dvandva''' er sammensatt av to eller flere [[substantiv]] eller [[adjektiv]]. Det stiller sammen ord som ellers ville vært forbundet av ''og'' (skt: ''ca''):

* ''candraḥ'' ''sūryaś ca'' («måne og sol») blir ''candra-sūryau'' («måne og sol»).
* ''siṃhā gajā vyāghrāś ca'' («løver, elefanter og tigere») blir ''siṃha-gaja-vyāghrāḥ''.
Slike komposita blir normalt ikke dannet i norsk, men helt fraværende er de likevel ikke; jf. ''sursøt'' («sur og søt») og ''trettini'' («tretti og ni»).

'''Tatpuruṣa''' er et såkalt determinativt kompositum, der det siste ordet blir definert mer nøyaktig av det første. 
I motsetning til dvandva kan et tatpuruşa-kompositum bare ha to medlemmer. 
Forholdet mellom disse er kjennetegnet ved at det kan uttrykkes med et av [[kasus]]ene fra akkusativ til lokativ. 
På [[norsk]] danner vi også denne typen sammensetning og vil ofte kunne formulere forholdet mellom ordene ved hjelp av en [[preposisjon]]. 
Eksempler:

* ''rāja-putraḥ'' («kongesønn, prins») kan skrives om til: ''rājñaḥ'' (gen.) ''putraḥ'' («kongens sønn, sønn av kongen»).
* ''deva-datta'' («gudegitt») kan skrives om til: ''devair'' (instr.) ''datta'' («gitt av gudene»).
* ''sarva-vid'' («allvitende») kan skrives om til: ''yaḥ'' ''sarvaṃ'' (akk.) ''veda'' («som vet alt»).

'''Karmadhāraya''' er også et determinativt kompositum. 
Forskjellen fra tatpuruşa er at det første ordet i et karmadhāraya-kompositum står i ''beskrivende'' forhold til det siste. 
Dette ordet sier ikke av hvem eller hva noe er gjort, hvem eller hva noe tilhører etc., men hvordan eller hva noe ''er''.  
Forskjellige kombinasjoner av [[adjektiv]] og [[substantiv]] gir fire ulike typer karmadhāraya:

* adjektiv + substantiv; eksempel: ''mahā-rājaḥ'' («stor konge»); jf. ord som ''blåmaling'', ''høyhus'' og ''storetå'' på norsk. Ofte er betydningen av et slikt kompositum spesifikk og ikke den samme som oppstår dersom en løser det opp i to ord. Det gjelder også på norsk; en ''storetå'' er for eksempel ikke bare en stor tå, men navnet på en bestemt tå.
* substantiv + substantiv; eksempel: ''amātya-rākṣasaḥ'' («ministeren Rākşasa»).
* adjektiv/[[adverb]] + adjektiv; eksempel: sammensatt av ''tatra'' («der») og ''vāsin'' («boende») er ''tatra-vāsin'' («som bor der»).
* substantiv + adjektiv; eksempel: sammensatt av ''prāṇa'' («liv») og ''priya'' («kjær») er ''prāṇa-priya'' («kjær som livet»).

'''Bahuvrīhi''' er et kompositum som viser til noe utenfor seg selv ved å beskrive egenskaper dette har. 
Det norske ordet ''rødstrupe'' kan fungere som eksempel. 
Det viser ikke til en strupe som er rød, slik ''blåmaling'' viser til maling som er blå. 
I stedet er det navnet på en bestemt fugl som er kjennetegnet av at den har rød strupe.  
Ofte vil slike ord få endingen -''et'' på norsk som i ''breiskuldret'', og er da adjektiv i stedet for substantiv.
På sanskrit er alle bahuvrīhi-komposita klassifisert som adjektiv, men som andre adjektiv kan de også stå alene og fungere som substantiv.
Eksempler:

* ''alpa'' («lite») og ''dṛṣṭi'' («syn») danner sammen ''alpa-dṛṣṭi'' («trangsynt»).
* ''prīti'' («glede») og ''manas'' («sinn») danner ''prīti-manas'' («glad til sinns»).
* ''sa'' («med») og ''ratha'' danner ''sa-ratha'' («med vogn»).