Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

== Starten på tamreindrift ==
[[File:Stalotomt2.jpeg|mini|Stalotomt i fjellbjørkeskogen ved Marsfjället i [[Vilhelmina]]. {{byline|Krister Hägglund}}]]

Samene gjorde bruk av noen få tamme rein allerede i jernalderen. Disse ble bruk som trekkdyr og lokkedyr under jakt, og var dermed å betrakte som redskaper for en næring basert på fangst og jakt. En gikk senere over til tamreindrift der historikerne bruker begreper som [[pastoralisme]] og [[domestisering]]. Pastoralisme er en næringsform hvor en holder en liten flokk beitedyr, og domestisering er prosessen med kultivering. For å anvende disse begrepene forutsettes at menneskene får kontroll over en større dyreflokk for planlagt næringsdrift (kjøtt- og melkeproduksjon), spesielt at deres reproduksjon planlegges og at antall dyr som skal slaktes skjer systematisk. Ved å bestemme hvilke dyr som får parre seg bestemmes på sikt også dyrenes egenskaper. Hjorden må passes omhyggelig for å kontrollere dens bevegelse, for eksempel at dyrene holdes inne i avlukkede fjelldaler.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=203–214}}

Den svenske geografen Filip Hultblad (1907–1970) kom i 1968 med en hypotese om at pastoralisme oppstod i sentrale og sørlige samiske områder i Sverige. Bakgrunnen for dette var at samene i sørlige deler av Nordland kom i kontakt med norske bønder og dermed lærte om fehold og melking som de overførte til reindriften. Et av Hulblads argumenter er mange samiske lånord for melking overført fra nordiske språk. Senere historikere mener at hypotesen ikke er tilstrekkelig begrunnet, imidlertid mener forskerne at regionen der pastoralismen slo gjennom stemmer.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=203–214}}

Stallotuftene, en type merker og voller funnet i fjellområdene mellom Sverige og Norge, har vært et stort debattema i forbindelse med tamreindrift. Selv om mange forskere har ment at disse har vært satt opp av den norrøne befolkningen, så har de fleste som arbeider med temaet etter 2000 ment at de har samisk tilknytning. Arkeologen Inger Storli (1952–) mener at stallotuftene har sammenheng med tamreindrift som startet i vikingtiden.{{sfn|Ojala|2009|p=165–168}}

Andre hypoteser for årsaken til at tamreindriften oppstod dreier seg om ytre påvirkning som skattelegging, kolonisering, større handel og misjonering. Tidligere hadde reinfangsten gitt økologisk balanse mellom befolkningstall og resurstilgang, men ytre påvirkning kunne ha ført til en ubalanse og behov for nye næringer. En enkel forklaring kan være at stor handel på midten av 1500-tallet førte til overbeskatning av villreinen og at den ble utryddet. Dermed måtte samene konsentrere seg om de få tammet dyrene de hadde, og avle disse opp til store flokker.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=203–214}} Verdenssystem-teori er en forklaringsmodell som dreier seg om redistribusjon av ressurser, i tilfelle med menneskene i Nord-Skandinavia, bytte av pels mot metall, fra periferi mot senter (Europa). Innenfor denne teorien vil «eksporterende» og «mottagende» samfunn gjennomgå perioder med oppgang og tilbakegang alt etter som miljøendringer og økonomiske forhold endrer seg. Brå endringer kan spesielt forventes i arktiske områder, spesielt om overutnyttelse gjør seg gjeldende eller landbruk ekspanderer ut over sine bærekraftige grenser.{{sfn|Broadbent|2010|p=24–25}}

Arkeologen Bjørnar Olsen (1958–) har kommet opp med et scenario for hvordan tamreindriften har kunnet oppstå, der ytre forhold sammen med indre sosiale prosesser spiller inn. Økt handel og skattlegging gjorde at stadig flere rein måtte tas ut. De flinkeste jegerne måtte gis større frihet selv om det ideologisk strider mot siidaens krav om egalitet. Fangstsystemene måtte stadig gjøres større og mer kompliserte, noe som etterhvert krevde et organisatorisk lederskap. De dyktige jegerne ble også ledere for salg og distribusjon, og ved kontakt med andre mennesker fikk de kjennskap til nye tenke- og handlemåter. På sikt utviklet det seg også eierrettighet til levende rein. En mulig årsak til at eiendomsrett til reinsdyrene oppstod kan ha vært et samisk mottiltak mot fremmed innblanding og kolonisering. Statlig administrasjon hadde eiendomsrett som et grunnlegende prinsipp innenfor rettsoppfatningen. Den samiske organisatoriske eliten kunne ha innsett at eiendomsrett kunne forhindre de fremmedes overtagelse av ressursene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=203–214}}