Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

== Kulturell og språklig utveksling ==
I sagalitteraturen er det en gjennomgående positiv omtale av samene. De ble oppfattet å ha et levesett forskjellig fra den norrøne befolkningen, men allikevel er det beretninger om at folkeslagene samhandel. Snorre forteller om da [[Sigurd Slembe]] (død 1139) var i gjestebud hos samene: «Godt var det i gamma, då vi glade drakk og kongssonen glad gjekk mellom benker.» Giftemål mellom samer og norrøne menn var heller ikke uvanlig, best kjent er giftermålet mellom [[Harald Hårfagre]] (død 931–932) og [[Snøfrid Svåsedatter]] (født 892) fra Oppland. Delvis forteller sagaen at samene og [[Jotun|jotnene]] hadde felles opphav. Ellers er stereotypien om samene at de var gode på ski, flinke jegere, skipsbyggere og magikere. At begge gruppene hadde mange lånord fra hverandre kan tyde på en viss tospråklighet blant dem.{{sfn|Bratrein|2018|p=70–76}}{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}} Et annet eksempel på samarbeid er indikasjoner på at samer utvandret til Island sammen med de norrøne menneskene.{{sfn|Zachrisson|1997|p=144–148}}<ref>{{Kilde bok | forfatter= Dennis Moos | tittel= FINNAR Á ÍSLANDI – Samiske spor i det islandske arkeologiske materiale fra landnåmstid (Mastergradsoppgave i arkeologi) | utgivelsesår= 2013 | forlag= Universitetet i Tromsø | isbn= | url=https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/5525/thesis.pdf;jsessionid=AD7D373F9CA8317ECC30645B6176B291?sequence=1 }}</ref>

Samenes sagn forteller om svært traumatiske opplevelser med østlige pelshandlere, som [[kvener]], [[tsjuder]] og [[Kareler (folkegruppe)|karelere]]. Det er ikke kjent at samiske sagn forteller om uhyggelige erfaringer med norrøne folk, men muligens kan det uforklarlige samiske begrepet ''[[stallo]]'' ha en slik sammenheng.{{sfn|Bratrein|2018|p=70–76}}<ref name=Kusmenko/>

==== Språkpåvirkning ====
{{se også|Samiske språk}}

[[Fil:Karl Bernhard Wiklund.JPG|mini|Den svenske professoren i finsk-ugriske språk, [[K.B. Wiklund|Karl Bernhard Wiklund]], uttalte i 1898: «[…]Lapska innehåller nämligen en mycket stor mängd låneord från de nordiska språken, av vilka låneord de äldsta ovillkorligen måste vara lånade redan i urnordisk tid, dvs under tiden före ca 700 år efter Kristus. Dessa urnordiska låneords mängd visar, att lapparna redan vid denna tid måste ha stått i en mycket intim beröring med skandinavierna, så intim, att de båda folken bör ha bott i hvarandras omedelbara närhet och icke endast kommit i beröring med hvarandra under några sällsyntare handelsresor e dyl.»<ref name=Kusmenko/> ]]

I samiske språk er det rundt 3000 lånord fra skandinaviske språk, der mange av disse ble tatt opp den fellesskandinaviske perioden 550–1050.<ref name=Kusmenko>{{Kilde artikkel | forfattere = Kusmenko, Jurij | tittel = Sámi and Scandinavians in the Viking Age | publikasjon = Approaching the Viking Age. Proceedings of the International Conference on Old Norse Literature, Mythology, Culture, Social Life and Language | år = 2009 | bind =  | hefte = | sider = 65-94 | doi =  10.15388/ScandinavisticaVilnensis.2009.2.5 | url = https://www.researchgate.net/publication/335264551_Sami_and_Scandinavians_in_the_Viking_Age | format= | ISSN = }}</ref> For en stor del ord relatert til jordbruk og husdyrhold.{{sfn|Broadbent|2010|p=163–165}} Samisk innflytelse på de skandinaviske språkene ble i stor grad vurdert som helt utelukket av de tidlige språkforskerne på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Stigmatiseringen og deres lave sosiale status i denne tiden førte til en «ekstrapolering» av datidens oppfatninger langt bakover i tiden. En har også ment at alt i samisk religion var overført fra norrøn mytologi. Imidlertid viste senere forskning at kulturimpulsene i stor grad også gikk fra samene til norrøne folk. I perioden 550–1050 gjennomgikk de skandinaviske språkene store endringer, og språkforskere mener at en del av de grammatiske endringene skyldes påvirkning fra samiske språk.<ref name=Kusmenko/>

I den norrøne litteraturen og i runeinskripsjoner er det mange forekomster av personnavn sammensatt av komponenten ''finn'', som ''Finnbogi'', ''Finnulfr'', ''Finnbjǫrn'', ''Þórfinnr'', ''Þórfinna'', ''Gúðfinnr'', ''Hróðfinnr'', ''Finnbjǫrg''. En har også det gammelengelske navnet ''Merefin'' og det gamle frankiske navnet ''Fingast''. Disse navnene ble gitt til barn av skandinaviske og andre folkeslag, og det synes utelukket at en ville kalle dem opp med navn avledet av ordet for samer om de var stigmatiserte. Derimot når begrepet ''lapp'' kom i bruk om samer på 1200- og 1300-tallet, har en ingen eksempler på personnavn som korresponderer med ''lapp''.<ref name=Kusmenko/>

==== Religiøs påvirkning mellom samer og norrøne folk ====
{{hoved|Samisk religion}}

Før kristendommen ble innført regner en med at samer og norrøn befolkning delte en del fundamentale religiøse oppfatninger. Samene ble tillagt magiske kunnskaper som de norrøne folkene verdsatte høyt. En har kjennskap til at samene kunne bistå med helbreding, rådgivning og at de endog kunne lære bort sine kunnskaper om magi. Felles tro på det overnaturlige ga gjensidig respekt og forståelse mellom folkegruppene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}} 

Samene ble oppfattet som gode spåmenn, noe som de norrøne folkene var svært opptatt av. Samer er omtalt som rådgivere for gudene, for eksempel Odin som spør samen Rosstjuf om råd for hvordan drapet på sønnen [[Balder]] kan hevnes. Også historiske personer spør samene om hjelp, blant annet spør Harald Hårfagre en same fra Hadeland om råd. Samenes kompetanse som dyktige smeder ble også oppfattet som å ha forbindelse med det magiske. Med introduksjonen av kristendommen endret de norrøne folkene den positive oppfatningen av magi til noe negativt.<ref name=Kusmenko/>