Redigerer Samenes historie (avsnitt)

==== Samepolitikk i Norge ====
[[Fil:En gruppe med samer tilknyttet skolen i Kautokeino sitter utenfor bygning - Norsk folkemuseum - NF.15006-042 (cropped).jpg|mini|Voksne og barn tilknyttet skolen i [[Kautokeino (tettsted)|Kautokeino]] i 1882 eller 1883. {{byline|Sophus Tromholt}}]]
{{utdypende|Fornorsking av samer}}

For samene fikk det i begynnelsen ikke noen betydning av Norge i 1814 utskilt fra Danmark-Norge og kom i personalunion med Sverige. I starten var innstillingen til samisk språk og kultur positiv, blant annet støttet det offentlige utgivelse av samiske bøker og samisk ble brukt i skoleundervisningen. Oppfatningen av samenes språklige og kulturelle rettigheter ble imidlertid endret i løpet av 1840-årene. I 1851 ble de første fornorskingstiltakene gjennomført.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=117–118}}

Norge var folkeskolen et kommunalt anliggende, men myndighetene mente at skolestellet i Finnmark var uvanlige dårlig, og det ble derfor opprettet statlige skoleinternater for samiske barn. Viktige årsaker til å opprette internatene var store avstander og vanskelig kommunikasjon, norskopplæring og kulturell fornorskning, i tillegg avhjelpe fattigdom.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=170–172}} [[Folkeskoleloven av 1889]] fastsatte en felles skole for alle i Norge, uavhengig av klassetilhørighet eller bosted. Skolen vektla norsk språk og kultur. For minoritetene var målet assimilering. Resultatet av fornorskningspolitikken var allikevel begrenset frem til 1900. En årsak til svake resultater var at mange lærer ikke fulgte opp instruksen om undervisning på norsk. Mange lærere i Vest-Finnmark sa i 1904 at det var nødvendig å bruke samisk i undervisningen om elevene skulle få noe utbytte av undervisningen.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=163–167}}