Redigerer Samenes forhistorie (avsnitt)

=== Jernalder ===
[[Fil:Johannes Rach and Odvardt Helmoldt von Lode - On the Journey - NMK.2021.0112.063 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|Temming av reinsdyr var kunnskap som kunne ha oppstått i Øst-Sibir. Kunnskapen spredde seg og nådde muligens samene i Finnmark en gang rundt år 200–300 etter Kristus. Kjørereiner antas å ha vært en forutsetning for handel og kulturkontakter over store avstander.{{sfn|Fjellström|1985|p=141–148}} {{byline|Johannes Rach og Odvardt Helmoldt von Lode}}]]

Jernalderen i Norden begynte rundt år 500 før Kristus og varte frem til slutten av vikingtiden, rundt år 1050. Den eldre jernalderen regnes fra 500 før Kristus til 550 etter, og den yngre jernalderen betegner årene 550–1050.<ref>Solberg, Bergljot: {{snl|Jernalderen|Jernalderen}}</ref> Tiden knyttes til opprettelse av gårder og samfunnet tilknyttet gården.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=113}} I Övre Norrland snakker en om ''eldre metallalder'' fra 800 til Kristus og ''yngre metallalder'' fra Kristi fødsel og frem til 1323.{{sfn|Baudou|1992|p=51–53}} I tillegg til denne inndelingen har historikeren Bjørnar Olsen innført begrepet ''samisk jernalder'', satt fra Kristi fødsel til 1500.{{sfn|Broadbent|2010|p=29–31}} Årsaken til at en snakker om samisk jernalder er at jern blir tatt i bruk også i de samiske områdene. En ser kulturtrekk som viser påvirkning fra andre kulturer i øst og sørvest.{{sfn|Berg|2003|p=22–24}}

Rundt Kristi fødsel avsluttes en periode med varmere klima, og en får en overgang til kaldere og mer hustrig vær. [[Tregrense]]n begynte å trekke seg nedover, noe som ga mindre skog og dårligere jaktutbytte. På den andre siden begynte menneskene å vandre over større områder, noe som ga dem utvidet kontakt med folkeslag i sør og øst.{{sfn|Kent|2018|p=6–7}}

==== Arkeologiske funn ====
De arkeologiske sporene etter samer fra eldre jernalder er ikke omfattende, men det er funnet en del boplasser i fjellområder.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=189–192}} Jakt og fangst i fjellområdene ga godt næringsbidrag med god tilgang på reinsdyr, fisk og fugl.{{sfn|Zachrisson|1997|p=27–33}} Allerede i bronsealderen hadde nordlige fangstfolk opprettet kontakt med kulturer i Russland, sannsynligvis på grunn av vareutveksling av pelsverk fra vest og metall fra øst.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=189–192}}

De arkeologiske funnene fra rundt Kristi fødsel i Finnmark viser en stor grad av kontinuitet fra yngre steinalder. Det gjelder gravskikk, keramikk, fiske- og fangstredskaper. Kontinuiteten gjør at arkeologene antar at samisk kultur har sine røtter langt bakover i tid.{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}} Nye kulturtrekk som kommer til i perioden er blant annet beinornamentikk og formen på fiskekroker. De nye elementene viser påvirkning fra østlige og vestlige områder. Mest kjent er funnene fra [[Kjelmøya]] i [[Sør-Varanger]].{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}}

==== Etablering av jordbruk og vareutveksling med samene ====
I årene 500 til 400 før Kristus øker betydningen av jordbruket i form av korndyrking og beite i nordre deler av Fennoskandia, noe som er påvist av vegetasjonshistoriske studier. En antar at rundt Kristi fødsel ble gårdsdrift etablert langs kysten av Nordland og Sør-Troms, i Sørvest-Finland og langs Norrlandskysten, muligens helt opp til Ångermanland. Denne gårdsdriften tror en er basert på en kombinasjon av jordbruk og fangst.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=52–56}} [[Pollenanalyse]]r har vist at spesielt bygg var viktig.{{sfn|Kent|2018|p=235–236}} Disse nordlige landbrukssamfunnene står i stor kontrast til fangstsamfunnene rundt, men har likhet med tilsvarende kulturer i Sør-Skandinavia.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=52–56}}

Forskerne har tidligere ansett etablering av jordbruk og germansk kultur i nord som et resultat av innvandring. Dette var i form av krigerske grupper fra Sør-Skandinavia som la under seg og koloniserte nordområdene, og enten fortrengte eller underla seg den samiske befolkningen. En har også sett for seg at finsktalende bønder fra Estland slo seg ned i Sør-Finland og ble herskere der. Utover på slutten av 1900-tallet gikk forskningen i retning av at det ikke var snakk om innvandrende germanere, men at det var menneskene i Sør-Skandinavia som valgte en germansk identitet. Alliansebygging var viktig for disse små og sårbare samfunnene. For å sikre en rimelig maktbalanse mellom de små samfunnene var derfor gaveutvekslinger og giftermål essensielt. Likevekten mellom samfunnene var viktig, derfor ville menneskene ha de samme godene som var å finne i nabosamfunnene. Kulturelle trekk sprede seg derfor raskt, og de germanske samfunnene ble homogene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}} 

For å kunne ta del i systemet med gaveutveksling og giftermål må en ha noe å gi i gjengjeld. De nordlige høvdingene i Skandinavia kunne gi eksotiske varer som hvalrosstenner, edle pelsverk og muligens jaktfalker til sine sørlige alliansepartnere. Slike produkter var ettertraktet blant eliten i Europa. De som kunne skaffe slike varer til høvdingen var de samiske fangstsamfunnene. Utveksling av varer mellom de to etniske gruppene ble dermed betydningsfull.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}}