Redigerer
Sør-Korea
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Samfunn == === Kalender og helligdager === <div style="width:300px; border:2px groove silver; float:right; font-size:90%; margin:0.5em 0 1em 1em; padding:5px 20px 10px 15px;"> '''[[Offentlige fridager i Sør-Korea]]''' * [[1. januar]]: '''[[Nyttårsdag]]''' (Sinjeong) * '''[[Koreansk nyttår]]''' (Seollal), første måned, første dag i [[månekalender]]en, vanligvis tidlig i februar. * [[1. mars]]: '''[[1. mars-bevegelsen]]''' (Samiljeol) * [[5. mai]]: '''[[Barnedagen]]''' (Eorininal) * '''[[Buddhas bursdag]]''' (Bucheonim Oshinnal), åttende dag, fjerde måned i månekalenderen, vanligvis sent i mai * [[6. juni]]: '''[[Hyeonchungil]]''' * [[15. august]]: '''[[Gwangbokjeol|Frigjøringsdagen]]''' (Gwangbokjeol) * '''[[Chuseok|Høsttakkefest]]''' (Chuseok), 8. måned, 15. dag i månekalenderen, vanligvis sent i september. * [[3. oktober]]: '''[[Gaecheonjeol|Grunnlovsdagen]]''' (Gaecheonjeol) * [[25. desember]]: '''[[Juledag]]''' (Gidoktansinil) </div> {{Se også|Offentlige fridager i Sør-Korea|Koreansk kalender}} === Utdanning === Sør-Korea har niårig obligatorisk skolegang. Elevene begynner på skolen i seksårsalderen, og går seks år på barneskolen. Så fortsetter de i to treårs-stadier. Det første er obligatorisk, og der kan de velge mellom allmenne linjer og yrkeslinjer. De tre årene på videregående er ikke obligatoriske, men omkring 97 % velger likevel å gå dem, denne andelen er en av de største i Asia. Leseferdigheten hos voksne er 98 % og har økt med 20 prosentenheter de siste 20 årene. I Sør-Korea anses utdanning som avgjørende for økonomisk og sosial suksess, og konkurransen er derfor hard. Mange deltar i ekstraundervisning i tillegg til den vanlige skolegangen. En faktor for dette er at avgangseksamen "Suneung" (수능) inneholder spørsmål som ikke dekkes i det offentlige skoleprogrammet og må derfor studeres via ekstraundervisning.{{tr}} I [[OECD]]s [[PISA]]-undersøkelse i 2006 kom Sør-Korea først i [[problemløsning]], på tredjeplass i [[matematikk]] og syvende i [[naturfag]].<ref> {{Cite web |url=http://www.pisa.oecd.org/ |title=Organisation for Economic Co-operation and Development |publisher=Pisa.oecd.org |date= |accessdate=18. februar 2010 }}</ref> Sør-Koreas utdanningssystem er teknologisk avansert, og det var verdens første land som fikk landsdekkende høyhastighets [[fiberoptisk]] [[bredbånd]] til alle grunn- og videregående skoler. Ved hjelp av denne infrastrukturen har landet utviklet de første digitale lærebøkene i verden, som vil bli distribuert gratis til alle grunn- og videregående skoler i landet innen 2013.<ref> {{Cite web |url=http://www.itu.int/ITU-D/ict/cs/korea/material/CS_KOR.pdf |title=Broadband Korea: Internet Case Study |format=PDF |date= |accessdate=18. februar 2010 }}</ref> En sentralisert administrasjon i Sør-Korea overvåker prosessen for opplæring av barn fra barnehage til det tredje og siste året på videregående. Skoleåret er delt inn i to semestre, det første starter i begynnelsen av mars og avsluttes i midten av juli, det andre går fra slutten av august til i midten av februar. Læreplanen er ikke entydig standardisert og varierer fra skole til skole. De fleste sørkoreanske ungdomsskoler og videregående skoler har skoleuniformer. Guttenes uniformer består vanligvis av bukser og hvite skjorter, og jenter går i skjørt og hvite skjorter (dette kun gjelder i ungdomsskoler og videregående skoler). === Massemedia === {{Se også|Liste over sørkoreanske aviser}} === Helsetilstand og levealder === Det offentlige trygdesystemet omfatter alderstrygd, uføretrygd og yrkesskadetrygd. [[Lege]]- og sykehusdekningen er dårligere enn i Nord-Korea, med én lege per 855 innbyggere, og én [[seng]] på [[sykehus]]et per 268 innbyggere, men kvaliteten er langt bedre i sør. Middellevealderen er blant de høyeste i verden, med 68 år for menn og 76 år for [[kvinne]]r. [[Hjerte- og karsykdommer]] og [[kreft]] er de viktigste dødsårsakene. ==== Arbeidsliv ==== [[Arbeidsuke]]n er på 40 timer for faste medarbeidere i bedrifter med minst 300 ansatte, disse har fri annenhver lørdag.{{Trenger referanse}} Rundt 60 % av alle arbeidstakere har fremdeles en seks-dagers arbeidsuke på minst 48 timer.{{Trenger referanse}} Gjennomsnittslønn i [[maskinindustri]]en er på 1860 $, og i [[kjemiindustri]]en 2640 $.{{Trenger referanse}} Landet har en minstelønn på 450 $.{{Trenger referanse}} ===== Væpnede styrker ===== Per 2019 hadde Sør-Korea om lag 600 000 soldater, de fleste av dem vernepliktige.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Attention! South Korean boyband BTS have to do military service|url=https://www.reuters.com/article/us-southkorea-kpop-military-idUSKBN1XW0SD|avis=Reuters|dato=2019-11-22|besøksdato=2019-11-23|språk=en}}</ref> Verneplikten gjelder kun for menn mellom 18 og 35, men kvinner kan også bli soldater om de vil.<ref>{{Kilde avis|tittel=South Korea exempts women from the draft. Is that fair?|url=https://www.washingtonpost.com/world/asia_pacific/south-korea-exempts-women-from-the-draft-is-that-fair/2017/09/17/e333662e-9896-11e7-af6a-6555caaeb8dc_story.html|avis=Washington Post|dato=2017-09-18|besøksdato=2019-11-23|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Michelle Ye Hee|etternavn=Lee}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://en.yna.co.kr/view/AEN20171220001500315|tittel=S. Korea to expand women's role in military|besøksdato=2019-11-23|dato=2017-12-20|etternavn=이치동|språk=en|verk=Yonhap News Agency}}</ref> Men per desember 2017 var kun 1 100 soldater kvinner.<ref name=":2" /> Avhengig av gren varer plikten mellom 18 og 22 måneder.<ref>{{Kilde www|url=http://elaw.klri.re.kr/eng_service/lawView.do?hseq=32750&lang=ENG|tittel=English {{!}} Law View {{!}} Statutes of the Republic fo Korea|besøksdato=2019-11-23|dato=2017-04-16|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2017-04-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170416220854/http://elaw.klri.re.kr/eng_service/lawView.do?hseq=32750&lang=ENG|url-status=unfit}}</ref> Siden 1973 kan idrettsfolk og klassisk musikk-utøvere bli fritatt fra verneplikten, men reglene er såpass strenge at kun om lag 45 gis hvert år.<ref name=":1" /> === Urbanitet === ==== De 20 mest befolkningsrike byene i Sør-Korea ==== {{Utdypende|Liste over byer i Sør-Korea etter folketall|Liste over byer i Sør-Korea|Liste over fylker i Sør-Korea}} {|class=wikitable |- !Rangering!!Bynavn!![[Hangul]]!![[Hanja]]!!Folketall<br /><small>(2010)</small>!!Provins |- | 1 | [[Seoul]] | 서울특별시 | 서울(首爾)特別市 | 9 794 304 | bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet'' |- | 2 | [[Busan]] | 부산광역시 | 釜山廣域市 | 3 414 950 | bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet'' |- | 3 | [[Incheon]] | 인천광역시 | 仁川廣域市 | 2 637 652 | bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet'' |- | 4 | [[Daegu]] | 대구광역시 | 大邱廣域市 | 2 532 077 | bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet'' |- | 5 | [[Daejeon]] | 대전광역시 | 大田廣域市 | 1 495 453 | bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet'' |- | 6 | [[Gwangju]] | 광주광역시 | 光州廣域市 | 1 469 293 | bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet'' |- | 7 | [[Ulsan]] | 울산광역시 | 蔚山廣域市 | 1 081 985 | bgcolor="#c0c0c0" | ''egen enhet'' |- | 8 | [[Suwon]] | 수원시 | 水原市 | 1 064 951 | [[Gyeonggi]] |- | 9 | [[Changwon]] | 창원시 | 昌原市 | 1 062 731 | [[Sør-Gyeongsang]] |- | 10 | [[Seongnam]] | 성남시 | 城南市 | 951 424 | [[Gyeonggi]] |- | 11 | [[Goyang]] | 고양시 | 高陽市 | 897 174 | [[Gyeonggi]] |- | 12 | [[Yongin]] | 용인시 | 龍仁市 | 852 505 | [[Gyeonggi]] |- | 13 | [[Bucheon]] | 부천시 | 富川市 | 847 841 | [[Gyeonggi]] |- | 14 | [[Ansan]] | 안산시 | 安山市 | 722 598 | [[Gyeonggi]] |- | 15 | [[Cheongju]] | 청주시 | 淸州市 | 667 726 | [[Nord-Chungcheong]] |- | 16 | [[Jeonju]] | 전주시 | 全州市 | 643 079 | [[Nord-Jeolla]] |- | 17 | [[Anyang (Gyeonggi)|Anyang]] | 안양시 | 安養市 | 603 184 | [[Gyeonggi]] |- | 18 | [[Cheonan]] | 천안시 | 天安市 | 574 022 | [[Sør-Chungcheong]] |- | 19 | [[Namyangju]] | 남양주시 | 南楊州市 | 523 301 | [[Gyeonggi]] |- | 20 | [[Pohang]] | 포항시 | 浦項市 | 510 079 | [[Nord-Gyeongsang]] |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon