Redigerer Romeo og Julie (avsnitt)

=== Musikk ===
Minst 24 [[opera]]er er basert på ''Romeo og Julie''.<ref>Meyer (1968: 36–38).</ref> Den tidligste, ''[[Romeo und Julie]]'' fra 1776 er et [[Syngespill|singspiel]] av [[Georg Benda]]; det utelater flesteparten av rollefigurene og mye av handlingen, og har en lykkelig slutt. Syngespillet blir ved sjeldne tilfeller fotsatt oppført. [[Charles Gounod|Gounods]] ''[[Roméo et Juliette]]'' fra 1867 med libretto av [[Jules Barbier]] og [[Michel Carré]] var en suksess fra første framførelse og settes ofte opp i vår tid.<ref>Sadie (1992: 31); Holden (1993: 393).</ref> [[Vincenzo Bellini|Bellinis]] ''I Capuleti e i Montecchi'' blir også satt opp fra tid til annen, men har til dels fått dårlig omtale fordi kritikerne oppfatter at man har tatt seg friheter med Shakespeare. Noe urettferdig er denne kritikken med tanke på at Bellini og hans librettist, [[Felice Romani]] arbeidet fra italienske kilder, særlig Romanis libretto for en opera av [[Nicola Vaccai]], og ikke eksplitt ut fra Shakespeares skuespill.<ref>Collins (1982: 532–538).</ref>

{{Sitat|Romeo loved Juliet<br />Juliet felt the same<br />When he put his arms around her<br />He said Julie, baby, you're my flame<br />Thou givest fever...|Sangen ''Fever'' (1956)|right}}

''[[Roméo et Juliette (symfoni)|Roméo et Juliette]]'' av [[Hector Berlioz|Berlioz]] er en «symphonie dramatique», et storskala verk i tre deler for blandete stemmer, kor og orkester, som hadde premiere i 1839.<ref>Sanders (2007: 43-45).</ref> [[Pjotr Tsjajkovskij]]s fantasi-overture ''Romeo og Julie'' (1869, revidert i 1870 og 1880) er et langt [[symfonisk dikt]], som inneholder den berømte melodien kjent som «love theme».<ref>Stites (1995: 5).</ref> Tsjajkovskijs metode med å bruke det musikalske [[tema (musikk)|temaet]] som et [[ledetema]] på ballet, i balkongscenen, på Julies soverom, og i graven<ref>''Romeo and Juliet'' I.v, II.ii, III.v, V.iii.</ref> har også senere regissører benyttet seg av: for eksempel blir [[Nino Rota]]s kjærlighetstema brukt på en lignende måte i Zeffirellis film i 1968, det blir også [[Des'ree]]s ''Kissing You'' i filmen fra 1996.<ref>Sanders (2007: 42–43).</ref> Andre klassiske komponister som ble påvirket av skuespillet omfatter [[Johan Svendsen]] (''Romeo og Julie'', 1876), [[Frederick Delius]] (''A Village Romeo and Juliet'', 1899–1901) og [[Wilhelm Stenhammar]] (''Romeo och Julia'', 1922).<ref>Sanders (2007: 42).</ref>

Den best kjente [[ballett]]versjonen er [[Sergei Prokofiev|Prokofievs]] ''Romeo og Julie'' (1935).<ref>Nestyev (1960: 261).</ref> Den ble opprinnelig bestilt av [[Kirov-balletten]], men ble først avvist av dem når Prokofiev forsøkte en lykkelig slutt, og ble senere avvist igjen på grunn av den eksperimentelle musikken. Den har senere fått en enorm popularitet, og har blitt koreografert av blant andre John Cranko (1962) og Kenneth MacMillan (1965).<ref>Sanders (2007: 66–67)</ref>

Skuespillet blir sitert eller henvist til i flere [[jazz]]verker, inkludert [[Peggy Lee]]s ''Fever (1956)''.<ref>Sanders (2007: 187).</ref> [[Duke Ellington]]s ''Such Sweet Thunder'' inneholder en del med tittel «The Star-Crossed Lovers», hvor paret blir representert av tenor- og altsaxofon: kritikere bemerket at Julies sax dominerer stykket, heller enn å vise et bilde av likhet.<ref>Sanders (2007: 20).</ref> Skuespillet blir også sitert i [[populærmusikk|popmusikk]], blant annet i sanger med [[The Supremes]], [[Bruce Springsteen]], [[Tom Waits]] og [[Lou Reed]].<ref>Sanders (2007: 187)</ref> Den mest kjente av disse er [[Dire Straits]]' ''Romeo and Juliet''.<ref>Buhler (2007: 157)</ref> [[Taylor Swift]]s sang ''Love Story'' gir Romeo og Julies kjærlighetshistorie en lykkelig slutt. 

Den mest berømte [[musikkteater]]adapsjonen er ''[[West Side Story]]'' med musikk av [[Leonard Bernstein]] og tekst av [[Stephen Sondheim]]. Det hadde debut på Broadway i 1957 og på West End i 1958, og ble en populær film i 1961. Denne versjonen oppdaterte settingen til midten av 20. århundre i New York City, og de krigerske familiene til etniske gjenger.<ref>Sanders (2007: 75-76).</ref> Andre musikalske adapsjoner inkluderer [[Terrence Mann]]s rockemusikal fra 1999, ''William Shakespeare's Romeo and Juliet'', skrevet med Jerome Korman,<ref>Ehren (1999).</ref> Gérard Presgurvics ''Roméo et Juliette, de la Haine à l'Amour'' fra 2001 og [[Riccardo Cocciante]]s ''Giulietta e Romeo'' fra 2007.<ref>Arafay (2005: 186).</ref>