Redigerer Romantikken (musikk) (avsnitt)

===Annen musikk===
I tillegg til sine symfonier og symfoniske dikt, hadde César Franck også arbeidet mye med musikk som i noen grad hadde gått av mote, som kammermusikk, oriatorier, fantasia, fuge, kormusikk og orgelmusikk. I den sistnevnte lånte han både fra fransk musikk og fra Johann Sebastian Bach, som etter Mendelssohns innsats ble stadig mer populær. Franck ble ansett som grunnleggeren av moderne fransk kammermusikk, blant annet for sine pianokvintetter, strykerkvartetter og fiolinsonater – alle sykliske i form.<ref>Side 739, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

[[Gabriel Fauré]] var i utgangspunktet en antitese til Francks wagnerske og tyskinspirerte stil. Han representerte orden og begrensning som viktige hjørnesteiner. Fauré var elev av Saint-Saëns. Fauré lot seg også inspirere av Gounond, der melodiene var enklere og uten virtuosstykker. Etter hvert satset han på musikksjangre med stor besetning, mest kjent er kanskje hans ''Requiem''. Mot slutten ble Fauré stadig mer oppstykket i musikkformen, og små melodier var gjerne vagt knyttet sammen, omtrent så langt fra Wagner man kan komme på den tiden.<ref>Side 740, Burkholder, Grout, Palisca</ref>