Redigerer Risiko (avsnitt)

== Risikofaglig bruk i ulike fagmiljø ==
=== Teknologi ===
Innen ingeniørfag og teknologi er risikostyring et viktige element for å unngå at større ulykker inntreffer, for å sikre bærekraft og pålitelighet i de systemer som utvikles. Generelt innen ingeniørfaglige risikoanalyser gjennomføres det først analyser for å forutse hvilke farer som kan inntreffe i systemet. Videre implementeres barrierer for å redusere sannsynligheten for at farene vil inntreffe, og deretter barrierer som vil redusere konsekvensene om farene skulle inntreffe. Et sentralt element innen risikostyring er at ingen risiko kan elimineres 100 %, samt at det alltid være en restrisiko (gjenværende risiko etter tiltak).<ref name="Ingunn">{{Kilde www|url=https://energi.no/risikoanalyser|tittel=Risikoanalyser|besøksdato=2024-02-26|fornavn=Ingunn-FunkWeb|etternavn=Admin|språk=nb-no|verk=Norsk Energi}}</ref> 

Barrierestyring vil inngå som en del av å etablere forsvar i dybden og det kan være mange typer barriere som vil bidra til å redusere risiko. Eksempelvis kan sannsynlighetsreduserende barrierer redusere risiko for svikt i et produksjonsanlegg. Sannsynlighetsreduserende barrierer kan være å ha ha rutiner for operatørkontroll, prosesskontroll, teknisk sikkerhet, god opplæring, sjekklister og lignende. Konsekvensreduserende barrierer kan være å implementere aktiv og passiv beskyttelse, samt beredskapstiltak som trer i kraft dersom risikoen allikevel inntreffer. Innen ingeniørfag i Norge er det vanlig å ta i bruk standarder som NS 5814 for risikoanalyser og ISO 31000  for risikostyring. Til de ulike virksomhetene som driver med teknologi, er det mange forskrifter som styrer risiko til et forsvarlig nivå (eksempelvis storulykkeforskriften eller forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfære).<ref name="Ingunn" />

=== Informasjonssikkerhet ===
Risikostyring for [[informasjonssikkerhet]] (ISRM) innebærer å identifisere og vurdere risikoer knyttet til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet (KIT) av informasjon. Dette innebærer å implementere tiltak for å redusere risiko og beskytte informasjonen mot uautorisert tilgang, endringer eller utilgjengelighet. For eksempel anbefales tiltak som begrenser tilgangen til informasjonen kun til autoriserte brukere for  å sikre konfidensialitet av informasjonen. Dette kan omfatte bruk av sterke autentiseringsmetoder, kryptering av data og tilgangskontroller. For å sikre at informasjonen er nøyaktig, oppdatert og pålitelig anbefales av for eksempel bruk av digitale signaturer, kontroll av dataendringer, og sikkerhetskopierings- og gjenopprettingstiltak.<ref name=":17" /> 

Informasjon kan gjøres tilgjengelig for autoriserte brukere ved å for eksempel å ha redundante systemer, systemvedlikehold og beredskapsplaner for å håndtere eventuelle problemer eller uforutsette hendelser. ISRM omfatter normalt kontinuerlig overvåking, gjennomgang og vurdering av risikoer knyttet til informasjonssikkerhet, samt gjennomføring av tiltak for å håndtere og redusere disse risikoene.<ref name=":17">{{Kilde www|url=https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Informasjonssikkerhet+-+risikovurdering|tittel=Informasjonssikkerhet - risikovurdering - Kunnskapsbasen - NTNU|besøksdato=2024-02-11|verk=i.ntnu.no}}</ref> ISO27001 er en ofte brukt standard for risikostyring innen informasjonssikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://online.standard.no/nb/ns-en-isoiec-27001-2023|tittel=NS-EN ISO/IEC 27001:2023|besøksdato=11.02.2024|dato=August 2023|språk=nb|verk=Standard Online}}</ref> Selve ordet risiko kan innen informasjonssikkerhet  henvise både på en teoretisk sikkerhetshendelse (med en kjent eller ukjent sannsynlighet og konsekvens) og på den sannsynlighetsvektede konsekvensen (risikonivået) til en tenkt sikkerhetshendelse.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=risiko – informasjonssikkerhet|url=https://snl.no/risiko_-_informasjonssikkerhet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-03-13|besøksdato=2024-02-11|språk=no|fornavn=Tom Heine|etternavn=Nätt}}</ref>

=== Miljø ===
Innenfor [[miljøvern]] spiller vurdering av risiko, for eksempel knyttet til [[kjemikalier]] i [[drikkevann]] eller [[luft]], en avgjørende rolle. En [[risikovurdering]] her er ofte en objektiv vurdering som danner grunnlag for å avgjøre om et gitt stoff skal forbys eller tillates, og baseres på oppgitte [[grenseverdi]]er. Vurderingen kan for eksempel være en beskrivelse av hvilke effekter stoffet ved en gitt [[konsentrasjon]] kan ha på [[Naturmiljø|miljøet]] eller på [[mennesker]]. Dersom vurderingen av stoffet eller produktet ikke fører til skade på mennesker eller miljø, gir det ikke automatikk i at myndighetene skal godkjenne at stoffet kan brukes.<ref>{{Kilde www|url=https://denstoredanske.lex.dk/risiko|tittel=risiko {{!}} lex.dk|besøksdato=2023-11-23|dato=2017-04-26|språk=da|verk=Den Store Danske}}</ref> 

I drikkevannsforskriften oppgis det eksempelvis en rekke grenseverdier som inngår som risikoakseptkriterier for at drikkevannet skal godkjennes.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-12-22-1868|tittel=Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) - Lovdata|besøksdato=2023-11-23|verk=lovdata.no}}</ref> Dersom drikkevannet holder seg innenfor det som er maksimalverdier for ulike farestoffer, vil risikovurderingen gi beslutningsstøtte for at vannet er trygt å drikke. Dersom det er usikkerheter i om drikkevannet er utenfor grenseverdiene til et farestoff, sier forskriften at forsiktighetsprinsippet skal brukes ved at drikkevannet ikke blir anbefalt å drikke, eventuelt hvis det er mistanke om helsefarlige mikroorganismer i drikkevannet kan det komme anbefaling om koking av drikkevannet.<ref>{{Kilde www|url=https://fe.web.mattilsynet.io/drikkevannsforsyning/veileder-til-drikkevannsforskriften|tittel=Veileder til drikkevannsforskriften|besøksdato=2024-02-20|språk=no|verk=Mattilsynet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/sm/drikkevann/rad/kokevarsel/|tittel=Hva bør du gjøre hvis du får beskjed om å koke drikkevannet?|besøksdato=2024-02-20|dato=2016-11-29|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref>

=== Økonomi og finans ===
[[Økonomi]] handler om [[produksjon]], [[distribusjon]] og [[forbruk]] av [[varer]] og [[tjenester]]. Økonomisk risiko oppstår ved usikkerhet knyttet til økonomiske utfall. For eksempel kan økonomisk risiko være sjansen for at makroøkonomiske forhold som [[valutakurs]]er, statlig regulering eller politisk stabilitet vil påvirke en [[investering]] eller et selskaps utsikter. Innen økonomi og [[finans]], er risiko ofte definert som en kvantifiserbar usikkerhet om gevinster og tap. Finansiell risiko er generelt knyttet til sjansene for å tape [[penger]]. Den finansielle risikoen er som oftest referert til muligheten for at et selskaps [[kontantstrøm]] vil vise seg utilstrekkelig til å oppfylle sine forpliktelser. Finansiell risiko kan også gjelde for en stat som misligholder sine [[obligasjoner]]. Andre former for finansrisiko er kredittrisiko, likviditetsrisiko, utenlandsk investeringsrisiko, aksjerisiko og valutarisiko. [[Investor]]er kan bruke en rekke finansielle risikoforhold for å vurdere et selskaps utsikter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.investopedia.com/terms/f/financialrisk.asp|tittel=Understanding Financial Risk, Plus Tools to Control It| besøksdato=2023-11-23 |språk =en|verk= Investopedia}}</ref> 

Innen økonomisk teori vil risikovurderinger i utgangspunktet kun gjelde usikkerheter knyttet til en referanseverdi.{{uklart|Er det den orppinnelige investeringen?}} For eksempel, i en finansiell investering på [[børsen]], vil risikoen være knyttet til usikkerheter i om aksjekursen vil gå opp eller ned i forhold til den opprinnelige investeringsverdien.<ref name=":14">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Chapter 9 - What Is Your Risk Appetite?|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9780128008409000095|utgiver=Elsevier|oppslagsverk=Security Leader Insights for Risk Management|dato=2015-01-01|besøksdato=2024-01-01|isbn=978-0-12-800840-9|side=37–39|doi=10.1016/b978-0-12-800840-9.00009-5|redaktørfornavn=Richard E.|redaktøretternavn=Chase}}</ref>

Innen økonomi og finans brukes begrepene risikoholdning, -appetitt og -toleranse ofte på samme måte for å beskrive en [[organisasjon]]s eller individs holdning til risikotaking. Holdningen kan beskrives som risikovillig, risikonøytral eller risikosøkende. Risikoappetitt ser på hvor mye risiko man er villig til å akseptere. Risikoappetitt fra et virksomhetsperspektiv kan variere typisk ut ifra faktorer som hvor villig lederne i virksomheten er til risiko, organisasjonskulturen og hvilket økonomisk og finansielt fokus en [[virksomhet]] har.<ref name=":14" />

=== Medisin ===
Innen [[medisin]] kan risiko vurderes ut ifra hvordan ulike parameterverdier i for eksempel blodprøver eller [[blodtrykk]] gi risikoverdier til om en person har en sykdom eller ikke. For eksempel hvis en blodtrykkmåling viser unormalt høye verdier på noe, kan det innebære at en [[pasient]] er i risikogruppe relatert til [[hjerte- og karsykdommer]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Risiko, usikkerhet og uvitenhet i medisinen|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2001/04/tema-forstand-og-forstaelse-i-medisinen/risiko-usikkerhet-og-uvitenhet-i-medisinen|dato=2001-04-30|fornavn=Guri|etternavn=Rørtveit|etternavn2=Strand|fornavn2=Roger|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2023-11-23}}</ref> 

Et annet eksempel på hvordan risiko kan tas i bruk innen medisin er ved å utføre noe som kalles høyrisikostrategi, er sykdomsforebyggende eller helsefremmende tiltak som rettes mot personer med høy risiko for utvikling av en viss sykdom eller for tidlig død. Et eksempel er reduksjon av [[fett]]innholdet i kosten til personer som har fått påvist høy [[kolesterol]]konsentrasjon. Risikostrategiske tiltak reduserer sykdomsrisikoen for de personer tiltakene rettes mot, men fordi antallet personer med høy sykdomsrisiko ofte er lite, har denne strategien oftest liten virkning på den totale sykelighet i befolkningen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=risikostrategi|url=https://sml.snl.no/risikostrategi|oppslagsverk=Store medisinske leksikon| dato=2023-08-22 |besøksdato=2023-11-23 |språk=no |fornavn=Geir Sverre |etternavn=Braut}}</ref> 

[[Vaksine]]r er et risikoreduserende tiltak til en rekke sykdommer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bedre influensavaksine hos eldre?|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.14.1180|url=https://tidsskriftet.no/2014/11/fra-andre-tidsskrifter/bedre-influensavaksine-hos-eldre|dato=2014-11-11|fornavn=Lise Mørkved|etternavn=Helsingen|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2024-02-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/vaksinasjon-av-helsepersonell/regelverk/pakrevde-og-anbefalte-vurderinger-for-arbeidsgiver-knyttet-til-vaksinasjon|tittel=Påkrevde og anbefalte vurderinger for arbeidsgiver knyttet til vaksinasjon|besøksdato=2024-02-12|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref>

=== Jus ===
I det praktiske juridiske liv brukes begrepet [[tvilsrisiko]] eller det litt eldre bevisbyrde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8e695cffc2f323e66ed351e3149ccaeb?page=0&searchText=Knoph|tittel=Knophs oversikt over norsk rett|besøksdato=2024-02-20|dato=1937|verk=www.nb.no}}</ref> Disse begrepene har ulik relevans avhengig av om det dreier seg om vurdering av jus eller faktum. Dersom dommeren er i tvil om hvordan rettsreglene skal forstås, anvender dommeren reglene slik dommeren mener de har mest for seg. Da blir det ikke tale om at risikoen bæres av den ene eller andre av partene i saken. Men dersom dommeren er i tvil om sakens fakta, vil det kunne bli et spørsmål om hvem av partene denne tvilen skal gå ut over. Dette innebærer at vedkommende part bærer tvilsrisikoen. Domstolen vil behandle reglene om fordeling av tvilsrisikoen på hver av de faktaopplysninger saken inneholder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8240cfb0844f6375d93e402b8acfea4e?page=0&searchText=tvilsrisiko|tittel=Tvilsrisikoen : (bevisbyrden)|besøksdato=2024-02-20|forfattere=Torstein Eckhoff|dato=1943|verk=www.nb.no}}</ref>   

Søksmålsrisiko er et begrep som brukes om risikoen for å tape en [[rettssak]]. Begrepet søksmålsrisko brukes da om det samlede risikobildet for en part. Søksmålsrisikoen henger sammen med størrelsen på de totale sakskostnader målt mot tvistegjenstandens verdi, om avgjørende bevis er dokumenter eller vitner som kan forklare seg avvikende i retten eller ikke møte opp, og om dommerne kan vurdere saken annerledes enn det parten gjør.<ref>{{Kilde www|url=https://jusinfo.no/vurdering-av-risiko/|tittel=Vurdering av risiko - Jusinfo.no|besøksdato=2023-11-23|dato=2020-02-22|språk=nb-NO|verk=jusinfo.no}}</ref> 

[[Justismord]] er en juridisk risiko som foreligger når den tiltalte blir dømt for noe hen ikke har gjort. Det vil også være et justismord dersom tiltalte dømmes selv om ''beviskravene'' ikke er oppfylt, samtidig som det kan være all grunn til å tro at vedkommende er skyldig. [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker|Gjenopptakelseskommisjonen]] er et organ som kan beslutte at en straffesak skal gjenopptas, når det er avsagt en uriktig dom. Kommisjonen er opprettet for å bedre [[Rettssikkerhet|rettssikkerheten]], herunder for å redusere risikoen for uriktige domsavgjørelser. Den gjenoppretter noe av den urett som er gjort.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800122|tittel=Justismord | forfatter=[[Johan Bernhard Hjort]] |dato=1952|side=11|forlag=Gyldendal}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Justismord|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/ISSN1504-3061-2007-02-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3061-2007-02-01|dato=2007-02-21|fornavn=Ulf|etternavn=Stridbeck|serie=2|språk=no|bind=46|sider=65–66|issn=0024-6980|besøksdato=2024-02-12|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politiforum.no/kortnytt/domstol-tiltro-svekket-etter-baneheia-og-tengs/232201|tittel=Domstol-tiltro svekket etter Baneheia og Tengs|besøksdato=2024-02-12|dato=2022-12-12|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.politiforum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/static/PROP/prop-200910-141.pdf|tittel=Prop. 141 L (2009–2010) Proposisjon til Stortinget. Endringer i straffeprosessloven mv.|besøksdato=13.02.2024|forlag=Det kongelige justis- og politidepartementet|sitat=«Gjenopptakelsesinstituttet skal sikre at uriktige domfellelser rettes opp. Kommisjonen skal gjenopprette urett, men kan neppe hindre urett.»}}</ref>

=== Helse-, miljø- og sikkerhet ===
Ifølge [[Arbeidstilsynet]] skal alle arbeidsmiljøområder innenfor helse, miljø og sikkerhet ([[Helse, miljø og sikkerhet|HMS]]) risikovurderes. Innenfor hvert arbeidsmiljøområde finnes det mange ulike faktorer som kan føre til økt risiko for skader, helseplager eller sykdom. Hvilke faktorer som er relevante, vil variere fra virksomhet til virksomhet.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.arbeidstilsynet.no/hms/risikovurdering/|tittel=Risikovurdering|besøksdato=2024-02-11|språk=no|verk=www.arbeidstilsynet.no}}</ref> I Norge er hovedhjemmel for risikostyring innen HMS-faget [[internkontrollforskriften]].<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127|tittel=Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Lovdata|besøksdato=2024-02-11|verk=lovdata.no}}</ref> 

Noen vanlig anvendte standarder innen HMS for å styre risikonivået til et forsvarlig arbeidsmiljø er ISO9001<ref>{{Kilde www|url=https://standard.no/fagomrader/kvalitetsstyring---iso-9000/ledelsessystemer-for-kvalitet--iso-9001/|tittel=Ledelsessystemer for kvalitet – ISO 9001|besøksdato=11.02.2024|forfattere=Norsk Standard}}</ref> for kvalitet, ISO14001<ref>{{Kilde www|url=https://standard.no/fagomrader/miljostyring----iso-14000/ledelsessystemer-for-miljo--iso-14001/|tittel=Ledelsessystemer for miljø – ISO 14001|besøksdato=11.02.2024|forfattere=Norsk Standard}}</ref> for ytre miljø og ISO45001<ref>{{Kilde www|url=https://standard.no/fagomrader/arbeidsmiljo-og-hms/arbeidsmiljo-ledelsessystem--iso-45001/|tittel=Arbeidsmiljø ledelsessystem – ISO 45001|besøksdato=11.02.2024|forfattere=Norsk Standard}}</ref> for arbeidsmiljø. Risikofaktorer og risikoområder innen HMS i det norske arbeidslivet skal dekke forhold som angår organisatorisk arbeidsmiljø, ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, fysisk arbeidsmiljø, kjemisk arbeidsmiljø og biologisk arbeidsmiljø. Risikovurderingen skal ifølge Arbeidstilsynet være en kontinuerlig prosess som består av kartlegging, vurdering av sannsynlighet, konsekvens og risiko, iverksetting av tiltak og evaluering. Etter evalueringen skal arbeidet ifølge Arbeidstilsynet følges opp med ny kartlegging i tråd med PUKK-hjulet (planlegge, utbedre, kontrollere, korrigere).<ref name=":6" />