Redigerer Pedofili (avsnitt)

=== Risikofaktorer ===
Forskningen viser at overgripere som etter soning har god sosial støtte rundt seg, stabilitet i arbeid og bolig, og som får grunnleggende menneskelige behov dekket har signifikant lavere tilbakefall av nye overgrep.<ref name="Tabachnick, J. 2011">Tabachnick, J. & Klein, A. (2011). A reasoned approach: Reshaping sex offender policy to prvent child sexual abuse. Association for the Treatment of Sexual Abusers, Revised April, 2011.</ref>

Risikofaktorer er ofte satt inn i en sosialøkologisk modell, som forklarer risiko ut ifra fire kontekstuelle nivåer: Individet, familie, fellesskap og samfunnet. Individuelle risikofaktorer inkluderer dårlige mestringsevner, lav selvfølelse, seksuell tiltrekning eller seksuell opptatthet. Familienivået inkluderer vanskeligheter med å etablere eller holde på et intimt forhold med en voksen partner, og et kaotisk, ustabilt eller voldelig hjemmemiljø. Fellesskapet-nivået inkluderer vanskeligheter med å utvikle nettverk av voksne eller nærvær av andre voksne. Samfunnsnivået inkluderer holdninger og tanker om seksualitet og barn<ref name="Tabachnick, J. 2011"/>

En av de mest legitimerte teoriene knyttet til seksuelle overgrep er den såkalte kognitiv forvregningsmodellen, som går ut på at overgriperen har utviklet kognitive teorier eller forvregninger for å overgå både interne og eksterne hindringer som vanligvis ville stoppet noen fra å begå overgrep. Et eksempel på dette er at overgriperen tror sex med barn er akseptabelt så lenge det ikke er tvang eller press inn i bildet.<ref name="Helmus, L. 2013">Helmus, L., Karl Hanson, R., Babchishin, K. M., Mann, R. E. (2013). Attitudes Supportive of Sexual Offending Predict Recidivism : A Meta-Analysis. Trauma, Violence & Abuse, 14, 34.</ref> Andre kognitive forvregninger kan være at sex mellom voksne og barn ikke er potensielt skadelig og at barn selv initierer slik seksuell kontakt, og at overgriperen på den måten benekter potensiell skade og mener barnet samtykker.<ref>Mann, R. E., Webster, S., Wakeling, H., & Marshall, W. (2007). The measurement and influence of child sexual abuse supportive beliefs. Psychology, Crime and Law, 13, 443–458. doi:10.1080/ 10683160601061141</ref> Det er også foreslått at disse kognitive forvregningene, også kalt tankefeller eller feiltolkninger, videreutvikles etter at overgrepet har skjedd i et forsøk på å rasjonalisere handlingene.<ref>Mann, R. E. & Shingler, J. (2006). ‘Schema-driven cognition in sexual offenders: Theory, assessment and treatment’, in W. L. Marshall, Y. M. Fernandez, L. E. Marshall and G. A. Serran. Sexual Offender Treatment: Controversial Issues, Chichester: Wiley.</ref> Studier viser at positive holdninger til sex mellom voksne og barn er en risiko-faktor for overgrep og tilbakefall av overgrep.<ref name="Helmus, L. 2013"/><ref>Hanson, R. K., & Morton-Bourgon, K. E. (2004). Predictors of sexual recidivism: An updated meta-analysis (Corrections Research User Report No. 2004-02). Ottawa, ON: Public Safety and Emergency Preparedness Canada.</ref>

Tyske forskere har foreslått tre hovedfaktorer som spiller inn ved tilbakefall av overgrep: (1) emosjonelle mangler eller mangel på intimitet; (2) positiv tenkning om sex med barn, som det å tro at barn drar nytte av sex med voksne; og (3) problemer med seksuell eller generell [[selvregulering]] (for eksempel seksuell opptatthet, dårlige kognitive problemløsningsevner, impulsivitet).<ref name="Neutze, J. 2010"/>

En annen faktor er personens subjektive følelse av isolasjon som et nøkkelmoment i veien mot å begå overgrep. Fagpersoner påpeker at dette har store implikasjoner med tanke på hvordan samfunnet som helhet håndterer seksuelle overgrep og belyser problemet med politiske løsninger som blant annet [[Megan's Law]] i USA, som øker isolasjonen blant de overgrepsdømte og dermed øker faren for nye overgrep.<ref>Harper, C. A. (2012). In Pursuit of the Beast: Undergraduate Attitudes Towards Sex Offenders and Implications for Society, Rehabilitation and British Psychology Education. Internat Journal of Criminology, ISSN 2045-6743 (Online).</ref><ref name="Tewksbury, R. 2005">Tewksbury, R. (2005). Collateral Consequences of Sex Offender Registration. Journal of Contemporary Criminal Justice 2005 21: 67.</ref> Forskning viser at offentlig gapestokk og uthenging av dømt overgripere øker faren for nye overgrep og er dermed en rikisofaktor på grunn av konsekvensene dette medfører, som stigmatisering, isolasjon, stress, depresjon, angst, sosial utstøting og arbeidsløshet, alle faktorer som øker faren for nye overgrep.<ref name="Tewksbury, R. 2005"/><ref>Edwards, W. & Hensley, C. (2001). Contextualizing Sex Offender Management Legislation and Policy: Evaluating the Problem of Latent Consequences in Community Notification Laws. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 45: 83.</ref><ref>Zevitz, R. G. & Farkas, M. A. (2000). Sex Offender Community Notification: Managing High Risk Criminals or Exacting Further Vengeance? Behavioral Sciences and the Law, 18, 375–391</ref><ref>Virginia Criminal Sentencing Commission. (2001). Assessing risk among sex offenders in Virginia. Richmond, VA: Author.</ref><ref>State of New Jersey Office of the Public Defender. (2005, August). Federal sex offender registry legislation. Retrieved December 20, 2005, from National Association of Criminal Defense Lawyers Web site via http://www.nacdl.org/public.nsf/Legislation/SexOffender/$FILE/Buncher.pdf {{Wayback|url=http://www.nacdl.org/public.nsf/Legislation/SexOffender/$FILE/Buncher.pdf |date=20110118033915 }}.</ref><ref>Lester, J. L. (2006). Off to Elba: The Legitimacy of Sex Offender Residence and Employment Restrictions. bepress Legal Series, Paper 1818.</ref><ref>Shajnfeld, A. & Krueger, R. B. (2006). Reforming (purportedly) Non-Punitive Responses to Sexual Offending. Developments in Mental Health Law, 81 (July 2006) - The University of Virginia.</ref><ref>Wakefield, H. (2006). The Vilification of Sex Offenders: Do Laws Targeting Sex Offenders Increase Recidivism and Sexual Violence? Journal of Sexual Offender Civil Commitment: Science and the Law, 1, 141–149.</ref><ref name="Levenson, J. S. 2007">Levenson, J. S., D’Amora, D. A. & Hern, A. L. (2007). Megan’s Law and its Impact on Community Re-Entry for Sex Offenders. Behavioral Sciences and the Law, 25: 587–602.</ref><ref>Prescott, J. J. & Rockoff, J. E. (2008). Do sex offender registration and notification laws affect criminal behavior? National Bureau of Economic Research, Working Paper 13803, http://www.nber.org/papers/w13803</ref><ref>Levenson, J. S. (2008). Collateral consequences of sex offender residence restrictions, Criminal Justice Studies: A Critical Journal of Crime, Law and Society, 21:2, 153–166.</ref><ref name="Barnes, J. C. 2009">Barnes, J. C., Dukes, T., Tewksbury, R. & De Troye, T. M. (2009). Analyzing the Impact of a Statewide Residence Restriction Law on South Carolina Sex Offenders. Criminal Justice Policy Review 2009 20: 21.</ref><ref>Megale, E. B. (2010). From Innocent Boys to Dirty Old Men: Why the Sex Offender Registry Fails Our Children. The Criminal Law Bulletin, Vol. 47, Issue No. 6, 1. Available at SSRN: http://ssrn.com/abstract=1857045.</ref><ref>Megale, E. B. (2011). The Invisible Man: How the Sex Offender Registry Results in Social Death. The Journal of Law and Social Deviance, Forthcoming. Available at SSRN: http://ssrn.com/abstract=1938397.</ref><ref>Tewksbury, R. & Jennings, W. G. (2010). Assessing the Impact of Sex Offender Registration and Community Notification On Sex-Offending Trajectories. Criminal Justice and Behavior, 37: 570.</ref><ref>Zgoba, K. M., Veysey, B. M. & Dalessandro, M. (2010). An Analysis of the Effectiveness of Community Notification and Registration: Do the Best Intentions Predict the Best Practices? Justice Quarterly, 27:5, 667–691.</ref> En annen risikofaktor er restriksjoner på hvor overgriperen kan bo etter soning, noe som kan føre til de samme konsekvensene som offentlig uthenging.<ref name="Levenson, J. S. 2007"/><ref name="Barnes, J. C. 2009"/><ref>Levenson, J. S., & Cotter, L. P. (2005). The impact of sex offender residence restrictions: 1,000 feet from danger or one step from absurd? International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 49, 168–180.</ref><ref>Levenson, J. S., & Cotter, L. P. (2005). The effect of Megan’s law on sex offender reintegration. Journal of Contemporary Criminal Justice, 21, 49-66.</ref><ref>Mercado, C. C., Alvarez, S. A., & Levenson, J. S. (2008). The impact of specialized sex offender legislation on community re-entry. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment.</ref>

Studier har funnet motsettende resultater på om pedofili er en risikofaktorer for nye overgrep.
To meta-analyser fant at pedofili var den største faktoren for tilbakefall av ovegrep. Det ble også funnet at psykopati er god indikator på tilbakefallsfare.<ref>Hanson, R. K., & Bussière, M. T. (1998). Predicting relapse: A meta-analysis of sexual offender recidivism studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 66, 348–362.</ref><ref>Hanson, R. K., & Morton-Bourgon, K. E. (2005). The characteristics of persistent sexual offenders: A meta-analysis of recidivism studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 1154–1163.</ref> En svakhet med denne forskningen er at den ofte ikke har gjort et skille mellom pedofile og ikke-pedofile barneovergripere, slik at psykopati kan ha blitt feilaktig assosisert med pedofile.<ref name="Whittaker, J. W. 2007"/>

En studie fant at pedofili alene ikke utgjorde noen forskjell på tilbakefallsraten, men at en kombinasjon av pedofili og personlighetsforstyrrelse økte risikoen for nye overgrep.<ref>Abracen, J., & Looman, J. (2006). Evaluation of civil commitment criteria in a high risk sample of sexual offenders. Journal of Sexual Offender Civil Commitment: Science and the Law, 1, 124–140.</ref> En annen studie fant også grunnlag for å tvile på pedofili-diagnosens validitet i risikovurdering av overgripere, og at pedofile ikke hadde høyere risiko for tilbakefall enn ikke-pedofile barneovergripere.<ref>Kingston, D. A., Firestone, P., Moulden, H. M., & Bradford, J. M. (2007). The utility of the diagnosis of pedophilia: A comparison of various classification procedures. Archives of Sexual Behavior, 36, 423–436.</ref> En studie som undersøkte dømte overgripere diagnostisert med pedofili gjennom enten DSM-IV-TRs kriterier eller gjennom fallometrisk måling, viste at pedofile ikke hadde høyere tilbakefallsrat enn ikke-pedofile overgripere. Diagnostisering av pedofili var med andre ord ikke til hjelp for å vurdere risiko for nye overgrep. På bakgrunn av dette resultatet mener forskerne at diagnostisering av pedofili ikke er pålitelig for å dømme overgripere til [[tvungent psykisk helsevern]], noe som praktiseres i USA og som har likhetstrekk med [[forvaring]]straff i Norge.<ref name="Wilson, R. J. 2011"/>

Studier tyder på at menn som er tiltrukket av unge gutter har høyere tilbakefall en de tiltrukket av jenter.<ref>Harris AJR, Hanson RK. La récidive sexuelle : d’une simplicité trompeuse. Ottawa : sécurité publique et protection civile. Canada; 2004 [2004-03].</ref>

Psykolog og ekspert på risikovurdering av overgripere i rettssammenheng, Daniel F. Montaldi, trekker frem eksempler for å belyse at et ensidig fokus på pedofili i denne sammenhengen ikke er nyttig. Ett av eksemplene er en overgriper som kvalifiserer til diagnosene pedofili og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Han er tiltrukket av både voksne og barn, så han trenger i utgangspunktet ikke å ha sex med barn for egen seksuell tilfredsstillelse. Han har jevnlige og sterke fantasier om barn, men han opplever ikke impulsivitet eller ukontrollerbarhet. Han har ikke sterkere seksualdrift enn andre menn, og han har også normale seksuelle fantasier. Likevel er det ikke grunnlag for å si at mannens mentale lidelser (pedofili og personlighetsforstyrrelse) er hovedårsaken til hans handlinger, men hans egne valg om å begå overgrep. Han kan altså velge selv hvorvidt han vil begå overgrep eller ikke.

Det andre eksempelet er en mann som er seksuelt fiksert på barn og som ikke er tiltrukket av voksne. Han har begått flere overgrep, og masturberer flere ganger om dagen og bruker mye tid på å se på, eller oppsøke barn. Han føler seg angstfylt og urolig når han ikke er seksuelt aktiv, og greier ikke få slutt på sine tanker selv om han ønsker det. Masturbasjonen gir han ikke nok tilfredsstillelse og fantasiene plager han. Han oppsøker og utnytter muligheten til sex med barn. Han er ikke obsessiv-kompulsiv, han har såpass mye kontroll at han bruker tid på å manipulere barnet først. Men han greier seg ikke veldig lenge uten seksuelle opplevelser. Han blir lettere opphisset enn gjennomsnittet, og hans fysiologiske reaksjoner virker uvanlig sterkt. Bare synet av et barn får pulsen hans til å stige. Uavhengig av holdninger, har han mer problemer med å tenke klart i seksuelle situasjoner enn i ikke-seksuelle situasjoner. Også denne overgriperen kvalifiserer til diagnosen pedofili, og muligens også en personlighetsforstyrrelse. Men heller ikke her er den pedofile orienteringen hovedårsaken til overgrepene, men hans [[hyperseksualitet]].

Videre påpeker Montaldi at residivovergripere ofte er ansett for å «mangle kontroll» ettersom de gjentatte ganger begår nye overgrep til tross for fengselsstraff. Men den påstanden er ifølge Montaldi hverken klinisk eller juridisk nyttig fordi den ikke skiller mellom «manglende ''evne'' til kontroll» og «manglende ''vilje'' til kontroll.» En person som mangler evnen til å
korrigere sin atferd ved avskrekkende insentiver er annerledes enn noen som kun ignorer de.<ref name="Montaldi, D. F. 2007"/>