Redigerer Otto Ohlendorf (avsnitt)

===Ohlendorf som person===
Mange, inkludert psykologer, hadde vansker med å forene den intelligente, velutdannede og sjarmerende Ohlendorf med de forbrytelsene han uten anger innrømmet, og avskrev ham derfor som sadist, gal eller med alvorlig personlighetsavvik. Bankier konkluderer med at Ohlendorf ikke var gal, men overbevist nazist med et forvrengt moralsk univers (den amerikanske historikeren [[Daniel Goldhagen]] kaller disse for ''willing executioner'') og med lojalitet til det han anså som nazismens historiske oppgave.<ref name="Bankier" />{{Sfn|Capani|2018|s=34–35}} Einsatzgruppene hadde ingen håndbok eller konkret oppskrift for hvordan de skulle utføre massedrapene. De opptrådte relativt uavhengig og improviserte fremgangsmåten.{{Sfn|Capani|2018|s=26}} Ifølge Ferencz var Ohlendorf stolt over det han utrettet for sin regjering, og mente at drapene var utført i selvforsvar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cbsnews.com/news/what-the-last-nuremberg-prosecutor-alive-wants-the-world-to-know/|tittel=What the last Nuremberg prosecutor alive wants the world to know|besøksdato=2018-12-12|språk=en|verk=www.cbsnews.com}}</ref> Ohlendorf var antisemitt, men han hadde trolig ikke som karrieremål å drive massemord på jøder.{{Sfn|Capani|2018|s=27}} Ohlendorfs påståtte uvilje mot å delta i Einsatzgruppen samsvarer ikke med Goldhagens tese om «velvillige mordere».{{Sfn|Capani|2018|s=51}} Det er uklart hvor mye motstand Ohlendorf gjorde mot å bli beordret østover som leder for Einsatzgruppe D, og hvorfor han mislikte oppdraget.{{Sfn|Capani|2018|s=62}}

[[Fil:W. Best.jpg|miniatyr| SS-general [[Werner Best]] i varetekt i [[København]] etter krigen. Best tilhørte som Ohlendorf ungdommen etter første verdenskrig, omtalt som «den kompromissløse generasjonen».]]

Goldhagen skrev som ung student ved [[Harvard]] en analyse av Ohlendorfs liv, over 10 år før han publiserte sin kjente bok '' Hitlers Willing Executioners – Ordinary Germans and the Holocaust'' (1996).{{Sfn|Capani|2018|s=26}} Erich Goldhagen, Daniel Goldhagens far og holocaustoverlevende, intervjuet enken Käthe Ohlendorf, og han fikk tilgang til Käthes papirer etter mannen. Daniel Goldhagens studentoppgave var basert på farens intervjuer, og dokumenter faren hadde fått av enken.{{Sfn|Capani|2018|s=34–35}}<ref name=":2" /> 

[[Heinz Höhne]], tysk journalist og historiker, intervjuet også enken og kopierte en del brev og andre private dokumenter. Höhne skrev blant annet ''Der Orden unter dem Totenkopf: Die Geschichte der SS'' (1967, opprinnelig en artikkelserie i ''Der Spiegel''). Höhne var sympatisk innstilt til Ohlendorf og konkluderte med at Ohlendorfs karriere i SS var problematisk. Höhne mente at Ohlendorf stadig ble skuffet fordi han hadde en utopiske visjon for nazipartiet, og særlig feidene med Himmler skuffet Ohlendorf.{{Sfn|Capani|2018|s=34–35}}<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=The most horrifying organization ever invented by the Germans|url=https://www.nytimes.com/1970/03/15/archives/the-most-horrifying-organization-ever-invented-by-the-germans-the.html|avis=The New York Times|dato=1970-03-15|besøksdato=2022-01-29|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Gordon|etternavn=Craig|sitat=In these circumstances, a common philosophy was impossible. It was far cry from the twisted idealism of S.D. intellectuals like Otto Ohlendorf to the sadistic butchery of Odo Globocnik, who carried out the deportations in Lublin; and, after the debacle, the court in Nuremberg heard more than one former S.S. official complain bitterly that his order had been infiltrated by persons alien to its character.}}</ref>
[[File:Christian Ingrao (2018).jpg|thumb|Den franske historikeren Christian Ingrao (født 1970) har forsket på den intellektuelle kjernen i RSHA.]]
Forskerne [[Michael Wildt]] (historieprofessor ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]] kjent for ''Generation des Unbedingten. Das Führungskorps des Reichssicherheitshauptamtes''; «Den kompromissløse generasjon», 2002), Goldhagen, Hilary Earl og Heinz Höhne beskriver hvordan Ohlendorf, og hans samtidige var for unge til å tjenestegjøre under første verdenskrig, men ble preget av krigen og dens ettervirkninger: nasjonal ydmykelse, økonomisk kaos og opprettelsen av Weimarrepublikken. Tanker om hevn og reversering av [[Versaillestraktaten]] var utbredt.{{Sfn|Capani|2018|s=40}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Generation des Unbedingten. Das Führungskorps des Reichssicherheitshauptamtes|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1433129|url=https://www.jstor.org/stable/1433129|dato=2004|fornavn=Rainer|etternavn=Hering|serie=2|bind=27|sider=419–421|issn=0149-7952|besøksdato=2022-01-31}}</ref><ref>Fischel, J. (2010). An Uncompromising Generation: The Nazi Leadership of the Reich Security Main Office. ''The Virginia Quarterly Review,'' 86(2), 216.</ref><ref name=":0" /> 

Den franske historikeren Christian Ingrao argumenterer i ''Believe and Destroy: Intellectuals in the SS War Machine'' (2013) for at denne generasjonen (som blant inkluderte Ohlendorf, og andre SS-folk som [[Martin Sandberger]], [[Erich Ehrlinger]], [[Franz Six]], [[Werner Best]] og [[Walter Blume]]) var klargjort til å bli massemordere ved sin dype involvering i naziideologien. Ingrao mener at deres karrierer og aktivisme for nazismen ga dem et verdensbilde som rettferdiggjorde og dempet ubehaget ved massemord. Ingrao beskriver dem som intellektuelle aktivister som hadde studert ved Tysklands beste universiteter. I motsetning til [[Hannah Arendt]] konkluderte Ingrao med at disse var ivrig gjerningsmenn motivert av nasjonalistiske forestillinger om tysk storhet, og som hadde arvet en voldskultur fra sine fedre.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Christian Ingrao, Believe and Destroy: Intellectuals in the SS War Machine|publikasjon=European History Quarterly|doi=10.1177/0265691415622934k|url=https://doi.org/10.1177/0265691415622934k|dato=januar 2016|fornavn=Daniel|etternavn=Siemens|serie=1|bind=46|sider=142–144|issn=0265-6914|besøksdato=2022-01-31}}</ref>{{Sfn|Capani|2018|s=41}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Christian Ingrao. Believe and Destroy: Intellectuals in the SS War Machine.|publikasjon=The American Historical Review|doi=10.1093/ahr/119.3.999|url=https://doi.org/10.1093/ahr/119.3.999|dato=2014-06-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=119|sider=999–1000|issn=0002-8762|besøksdato=2022-01-31}}</ref><ref>Ingrao, C. (2018). ''Believe and destroy: Intellectuals in the SS war machine''. John Wiley & Sons.</ref> SS-offiserer som Six og Heinz Jost kom seg ut av tjeneste i Einsatzgruppene etter kort tid, mens [[Walter Schellenberg]] unngikk tjeneste på østfronten.<ref name="Stein" />

Den tyske historikeren Andrej Angrick har gjort en omfattende studie av Einsatzgruppe D, inkludert lederen Ohlendorf. Ideologi og Ohlendors indoktrinering av mannskapet skal ifølge Angrick ha spilt en sentral rolle; indoktrineringen handlet om at Tyskland kunne overleve bare dersom de drepte menn, kvinner og barn. Brudd på kommunikasjonslinjene med Berlin førte ifølge Angrick til at en stor del av massedrapene var improvisert. Vanlige tyskere ble mordere og medvirkende til holocaust gjennom disse improviserte massakrene.<ref name="Angrick2008">Angrick A. (2008) The Men of Einsatzgruppe D: an Inside View of a State-Sanctioned Killing Unit in the ‘Third Reich’. In: Jensen O., Szejnmann CC.W. (eds) ''Ordinary People as Mass Murderers. The Holocaust and its Contexts''. Palgrave Macmillan, London. https://doi.org/10.1057/9780230583566_4</ref>{{Sfn|Capani|2018|s=45}}

Taylor, USAs sjefsanklager, husket Ohlendorf som en pen ung mann som snakket vennlig og presist med tydelig intelligens. Taylor husket stillheten i rettssalen etter Ohlendorfs kjølig og følelsesløse vitnemål om massedrapet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Spirit of the Reich Security Main Office (RSHA)|publikasjon=Totalitarian Movements and Political Religions|doi=10.1080/14690760500317685|url=https://doi.org/10.1080/14690760500317685|dato=2005-12-01|fornavn=Michael|etternavn=Wildt|serie=3|bind=6|sider=333–349|issn=1469-0764|besøksdato=2022-01-31}}</ref> Taylor, Musmanno og Ferencz har skriftlig redegjort for rettssaken og for Ohlendorf som person.{{Sfn|Capani|2018|s=45}}<ref>Ferencz, B. B. (2007). A World of Peace Under the Rule of Law: The View from America. ''Wash. U. Global Stud. L. Rev.'', 6, 663.</ref> Earl konkluderte med at Einsatzgruppe-prosessen baserte seg i for stor grad på Ohlendorfs øynesynlige ærlige vitnemål.{{Sfn|Capani|2018|s=46}} Earl mener man ikke kan se bort fra at Ohlendorf snakket sant da han hevdet å ha mottatt en Führerbefehl om å drepe alle jødene før invasjonen av Sovjetunionen.<ref name=":0" /> Earl fremholder at massedrapene ikke var et arbeidsuhell eller en utilsiktet bivirkning av krigen, men var villet, planlagt og systematisk.<ref name=":1" /> Lederne for prosessen, blant annet Musmanno, ønsket at rettssaken også skulle frembringe en historisk sannhet om Einsatzgruppene; Earl mener at skriftlige rapporter fra østfronten kan bidra til sannhet, mens vitnemål fra de tiltalte er for upålitelige.{{Sfn|Capani|2018|s=47}}

Earls doktoravhandling ved [[University of Toronto]] (publisert i New York 2009) er den første fullstendige studien av Einsatzgruppeprosessen. Earl viser at de tiltalte hadde flere fellestrekk, blant annet var de relativt unge og av samme generasjon, de var godt utdannet og hadde steget raskt i gradene i Det tredje riket som de entusiastisk sluttet opp om fra begynnelsen.<ref name="Meyer" /> Ohlendorf skal ha blitt skuffet over at SDs informasjonskontor ikke var så uavhengig som forespeilet av professor Höhn. Amerikanske etterforskere mente det var lite troverdig å forvente intellektuell frihet innenfor et regime som det nazistiske. Ohlendorf var typisk for de unge og idealistiske intellektuelle som ble tiltrukket av SD. Ohlendorf brukte ved rettsoppgjøret sin rolle i SD for å underbygge fremstillingen av seg selv som en fritenker og kritiker av regimet, snarere enn en passiv medløper.<ref name="Berghahn" />{{rp|169}} Ohlendorf skal ha vært særlig kritisk til SS-general [[Walter Darré]]s ''[[Blut und Boden]]''-ideologi.<ref name="Stein">Stein, M. (2007). ''Field Marshal Von Manstein: The Janushead-A Portrait.'' Helion & Company Limited.</ref>

I brev til sin kone var han stolt av å ikke overdrive drapstallene slik lederne for andre Einsatzgruppene gjorde. Han talte alltid nøye opp likene før han skrev sin rapport. I brevene uttrykte han tilfredshet med tjenesten i Sovjetunionen fordi han da slapp de endeløse kranglene på kontoret i Berlin; han var fullstendig lei kranglene og forble i Einsatzgruppen lengre enn kollegaene. Dessuten mente han at tjeneste i Sovjetunionen var viktigere for nasjonalsosialismen enn skriveriene i SD.<ref name="Stein" />{{rp|329}}

Earl beskriver Ohlendorf som en velutdannet, velstelt, pen og høflig familiemann, ambisiøs, intelligent og arrogant. Tilhørerne ble sjokkert av kontrasten mellom den intelligente, høflige, normale mannen og de barbariske forbrytelsene han redegjorde for i retten. På grunn av denne kontrasten brukte dommeren uttrykket «[[Dr. Jekyll og Mr. Hyde]]» om ham.<ref name="Earl2012" /> ''New York Times'' reporter var ikke imponert og syntes at Ohlendorf minte om en humorløs selger man kunne møte hvor som helst.{{Sfn|Capani|2018|s=170}}

Musmanno skrev at Ohlendorf hadde godt utseende (slank og med elegante ansiktstrekk), hadde et avbalansert temperament, var imøtekommende og høflig; han fremsto for Musmanno som en mann med medfødt verdighet, intelligens og naturlig autoritet, han betraktet publikum i rettslokalet med et gjennomborrende blikk, han fremførte sin fortelling som en profesjonell forfatter. Musmanno bemerket at mord på nittitusen var den eneste ripen i lakken for denne plettfrie personligheten.{{Sfn|Capani|2018|s=169}}<ref name="Stein" />{{rp|329}}

Leon Goldensohn skriver at Ohlendorf snakket presist og uten affekt, og han fikk inntrykk av at han var hårsår og alltid beredt til å forsvare seg.<ref name="Goldensohn">Goldensohn, L. (2007). ''The Nuremberg Interviews''. Vintage/Random House, New York.</ref> De varetektsfengslede i Nürnberg gjennomgikk intelligenstest i regi av den amerikanske okkupasjonsmakten. Ohlendorf skåret høyest av alle, ved siden av [[Hjalmar Schacht]]. I rettssalen etter krigen tiltrakk han seg åpenlys sympati fra kvinnelige tilhørere. Ohlendorf skilte seg ut fra de fleste andre tiltalte i Nürnberg ved at han sto for det han hadde gjort.<ref name="Spiegel1948">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-44415555.html|tittel=Unbedingt notwendig - DER SPIEGEL 6/1948|besøksdato=2020-08-16|forfattere=|dato=2. juli 1948|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=Im Ergebnis einer im Nürnberger Justiz-Palast von den Amerikanern durchgeführten Intelligenzprüfung stand der hannoversche Bauernsohn zusammen mit Schacht an der Spitze aller Prüflinge.}}</ref> Han var en lojal nazist som var ærgjerrig, konkurranseorientert og som lyktes med det meste han gjorde i sin karriere.{{Sfn|Capani|2018|s=2, 24}}