Redigerer Omnibuss (avsnitt)

=====Bergen=====
Så tidlig som på 1880-tallet dukket de første hesteomnibussene opp i den vestlandske storbyen. Vognmennene som dominerte personbefraktningen, spesialiserte seg utover 1800-tallet, blant annet drev man med leilighetstransport på bestilling og forstadstransport mellom almenningene og sentrum med hestedrosjer som gikk i faste ruter. I 1882 presenterte ingeniør M. Jacobsen sin plan om å opprette en hestesporvei i sentrum av byen, men dette falt bort etter hans død kort tid etterpå. Fritz Münter, innehaver av Bergens Skydsstation på Engen, besluttet seg for å ta opp sporet etter Jacobsen, men med hesteomnibuss i stedet i 1890. Knapt tre år senere fikk Münter eneretten på omnibuskjøring i samtlige bygater. Det oppsto to bussruter satt i system med Torvet i sentrum, den ene ut til Tollbodalmenningen gjennom Strandgaten og den andre til Florida via Nygårdsgaten. Den første ruten som begynte på Rådstuplass fikk betegnelsen «Tollebussen», mens den andre fikk betegnelsen «Nygaardsbussen».

Reisekomforten var ikke meget god til tross for at Münter hadde flotte firehjuls lukkede vogner med stigbrett inn til rommet, som var staselig med plysjtrekk og gardiner. Dermed fikk disse hesteomnibussene tilnavnet «ondibusser», spesielt ettersom man satt på langsgående trebenker i et kjøretøy med jernbeslåtte felger på brosteinlagte gater. Axel Beyer overtok virksomheten, og han tok kontakt med [[Jacob Irgens]] som hjalp ham med å bygge nye hesteomnibuser med gummibeslåtte felger. Disse bussene var mer kapabelt med plass for tjue personer, og kunne trekkes av to hester. Men linjen mellom Torvet og Nygård/Florida ble nedlagt i 1898.

Beyer var den første av vognmennene som avløste hverandre i forsøk å holde liv i omnibusstrafikken, som tok slutt i 1903. Da den elektriske sporveien ble åpnet i 1897, var det ikke lenger mulig.<ref>Sporveien i Bergen s. 7</ref>