Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Magi ===
[[Fil:Wedjat (Udjat) Eye of Horus pendant.jpg|thumb|Amulett i form av [[Horus’ øye]], et vanlig magisk symbol.]]
Begrepet «magi» blir benyttet for å oversette det egyptiske begrepet ''[[heka]]'', som betyr, slik forskeren og egyptologen [[James Peter Allen|James P. Allen]] uttrykte det, «muligheten til få ting til å skje på indirekte vis».<ref>Allen (2000), s. 156–157</ref> ''Heka'' ble forstått som et naturlig fenomen, en kraft som ble benyttet for å skape universet og som gudene benyttet i henhold til deres vilje. Imidlertid kunne også mennesker benytte seg av det, og magisk praksis var tett sammenfiltret med religionen. Faktisk ble de faste ritualene i templene betraktet som magiske.<ref>Pinch (1995), s. 9–17.</ref> Enkeltindivider benyttet seg også hyppig av magiske teknikker for personlig bruk. Selv om disse kunne være skadelige for andre mennesker, ble ingen former for magi betraktet som skadelige i seg selv. Isteden ble magi sett på som en måte som mennesker kunne forhindre eller overvinne negative hendelser.<ref>Baines i: Shafer (1991), s. 165.</ref>

Magi var nært tilknyttet presteskapet. Ettersom tempelbibliotekene inneholdt tallrike magiske tekster, ble stor kunnskap om magi og trolldom tilskrevet de lærde prestene som studerte disse tekstene. Disse prestene arbeidet også utenfor templene, leide ut deres magiske tjenester til folk flest. Andre profesjoner benyttet seg også av magi som en del av deres arbeid, blant annet leger, skorpion-trollmenn, og de som framstilte magiske amuletter. Det er også sannsynlig at bøndene benyttet seg av enkel magi for deres hensikter. Ettersom denne kunnskapen og dens utbredelse ble spredt muntlig, er det begrenset kunnskap om den.<ref>Pinch (1995), s. 51–63.</ref>

Språket var tett tilknyttet med ''heka'' og i en slik grad at det tidvis ble sagt at [[Tot]], guden for visdom og skrivekunsten, var oppfinneren av ''heka''.<ref>Pinch (1995), s. 16, 28.</ref> Av den grunn involverte magi ofte skrevet eller uttalte magiske besvergelser, skjønt disse var vanligvis fulgt av rituelle handlinger. Ofte påkalte disse ritualene kraften til en egnet guddom for å utføre de ønskede handlinger ved å benytte makten til ''heka'' for tvinge guden til å handle. Tidvis medførte dette å framstille emnet i et ritual i rollen av en mytologisk figur, og således tvinge guden til å handle mot den personen som den hadde gjort det i myten. Ritualer benyttet også [[Sympatisk magi|medfølende magi]] ved å benytte objekter som man mente hadde en magisk betydning som minnet om ritualets emne. Egypterne benyttet også objekter som de mente var gjennomtrengt av deres egen ''heka'', slik som magisk beskyttende amuletter som svært mange vanlige egyptere bar på seg.<ref>Pinch (1995), s. 73–78.</ref>