Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

== Språk ==
=== Historisk utvikling ===
[[Fil:Egypt Hieroglyphe2.jpg|thumb|Hieroglyfer typisk for den gresk-romerske tid, [[Kom Ombo-templet]].]]
[[Fil:Rosetta Stone BW.jpeg|thumb|[[Rosettastenen]] (ca 196 f.Kr.) gjorde det mulig for lingvistene å tyde egyptiske hieroglyfer.<ref>Allen (2000), s. 13</ref>]]
[[Egyptisk (språk)|Egyptisk språk]] er et nordlig [[afroasiatiske språk]] nært beslektet med [[Berbiske språk|berbiske]] og [[semittiske språk]].<ref>Loprieno (1995b), s. 2137</ref> Det har det neste lengste historie av noe annet [[språk]] (etter [[sumerisk]]), har vært et skriftspråk siden rundt 3200 f.Kr. og fram til [[middelalderen]] og forble et talt språk enda lengre. De språklige fasene til oldtidens egyptisk er [[uregyptisk]], [[gammelegyptisk]], [[mellomegyptisk]] (klassisk egyptisk), [[nyegyptisk]], [[demotisk]] og [[koptisk]].<ref>Loprieno (2004), s. 161</ref> Egyptisk skrift viser ikke [[dialekt]]forskjeller før den koptisk epoke, men det var antagelig snakket i regionale dialekter rundt [[Memfis (Egypt)|Memfis]] og senere [[Teben (Egypt)|Teben]].<ref>Loprieno (2004), s. 162</ref>

Oldtidens egyptisk var et [[syntetisk språk]], men det ble mer analytisk senere. Nyegyptisk utviklet ubestemte [[artikkel (ordklasse)|artikler]] som erstattet eldre bøynings[[suffiks]]er. Det er en endring fra eldre [[ordstilling]] av [[VSO-språk|verb–subjekt–objekt]] til [[SVO-språk|subjekt–verb–objekt]].<ref>Loprieno (1995b), s. 2137–2138</ref> Egyptiske [[hieroglyf]]er, hieratiske hieroglyfer og demotisk skrift ble til sist erstattet av det mer fonetiske [[det koptiske alfabetet]]. Koptisk er fortsatt benyttet i liturgien til [[den koptiske ortodokse kirke]] og [[den koptiske katolske kirke]]. Det finnes også rester av det i moderne [[egyptisk arabisk]].<ref>Vittman (1991), s. 197–227</ref>

=== Lyd og grammatikk ===
Oldtidens egyptisk har 25 [[konsonant]]er tilsvarende til de i andre [[afroasiatiske språk]]. Disse inkluderer [[faryngaler]] og emfatisk konsonanter, stemte og ustemte stopp, ustemte [[frikativer]] og stemte og ustemte [[affrikater]]. Det har tre lange og tre korte vokaler, som ble utvidet i nyegyptisk til rundt ni.<ref>Loprieno (1995a), s. 46</ref> Det grunnleggende ordet i egyptisk, tilsvarende til semittisk og berbisk, er en semittisk ordstamme av konsonanter og halvkonsonanter. Endelser er lagt til for å danne ord. Bøyingen av [[verb]] samsvarer til [[Person (grammatikk)|person]]. Eksempelvis det tredelt konsonantene skjelettet ''S-Ḏ-M'' er den semittiske kjernen av ordet «høre»; dets grunnleggende bøyning er ''sḏm'', «han hører». Om subjektet er et substantiv, er endelser ikke lagt til verbet:<ref>Loprieno (1995a), s. 74</ref> ''sḏm ḥmt'', «kvinnen hører».

[[Adjektiv]]er er avledet fra [[substantiv]]er gjennom en prosess som egyptologer kaller «nisbaisering» grunnet dets likhet med [[arabisk]].<ref>Loprieno (2004), s. 175</ref> Ordorden er ''predikat–subjekt'' i verbale og adjektivisk setninger, og ''subjekt–predikat'' i substantivisk og adverbiale setninger.<ref>Allen (2000), s. 67, 70, 109</ref> Subjektet kan bli flyttet til begynnelsen av setningene om den er lang og er fulgt av tilbaketakende pronomen.<ref>Loprieno (2005), s. 2147</ref> Verb og substantiv er negasjoner ved grammatikalsk partikkel ''n'', men ''nn'' er benyttet for adverbiale og adjektiviske setninger. Betoning (trykk) faller på den siste eller nest siste stavelse, hvilket kan være åpen (CV) eller lukket (CVC).<ref>Loprieno (2004), s. 173</ref>

=== Skriving ===
[[Hieroglyf]]isk skriving er datert fra rundt 3000 f.Kr. og er komponert av hundrevis< av [[symbol]]er. En hieroglyf kan representere et ord, en lyd, eller en taus [[determinativ]]; og det samme symbolet kan tjene ulike hensikter i ulike sammenhenger. Hieroglyfer kan være en formell tekst, benyttet på steinmonumenter og i graver som kunne være så detaljert som individuelle kunstverk i seg selv. Til dagligdags skriving benyttet skriverne en raskere og lettere kursiv form for skriving som er kalt for hieratiske. Mens formelle hieroglyfer kan bli lest i rader eller i spalter i begge retninger (skjønt vanligvis skrevet fra høyre mot venstre), var hieratisk alltid skrevet fra høyre til venstre, vanligvis i horisontale rekker. En ny form for skrift, demotisk, ble den rådende skrivestilen, og det er denne formen for skrift — sammen med formelle hieroglyfer — som fulgte den greske teksten på [[Rosettastenen]].<ref>Loprieno (1995a), s. 10–26</ref>

Rundt det [[100-tallet|første århundret e.Kr.]] begynte [[det koptiske alfabetet]] å bli benyttet ved siden av demotisk skrift. Koptisk er et modifisert [[Det greske alfabetet|gresk alfabet]] med tillegg av en del demotiske tegn.<ref>Allen (2000), s. 7</ref> Selv om formelle hieroglyfer ble benyttet i en seremoniell rolle fram til [[300-tallet]] e.Kr., var det mot slutten kun en håndfull prester som var i stand til å lese det. Da de tradisjonelle religiøse institusjonene gikk i oppløsning og ble oppgitt, gikk kunnskapen om hieroglyfisk skrift tapt. Forsøk på å tolke dem begynte i den [[Østromerriket|bysantinske]] perioden<ref>Loprieno (2004), s. 166</ref> og selv i den [[islam]]ske perioden,<ref>El-Daly (2005), s. 164</ref> men først i [[1822]], etter oppdagelsen av [[Rosettastenen]] og flere år med forskning av [[Thomas Young (forsker)|Thomas Young]] og [[Jean-François Champollion]], ble hieroglyfene bortimot fullstendig dechiffrert.<ref>Allen (2000), s. 8</ref>

=== Litteratur ===
[[Fil:Edwin Smith Papyrus v2.jpg|thumb|right|''Edwin Smiths kirurgisk papyrus'' (ca. 1500-tallet f.Kr.) beskrev anatomi og medisinsk behandling og er skrevet i hieratisk.]]
Skrift ble først og fremst benyttet for kongelige etiketter og merkelapper for gjenstander som ble plassert i kongelige graver. Det var den fremste sysselen til skriverne som arbeidet i henhold til instruksjonen ''Per Ankh'' eller Livets hus. Det sistnevnte utgjorde kontorer, biblioteker («Bøkenes hus»), laboratorier og observatorier.<ref>Strouhal (1989), s. 235</ref> En del av de meste kjente tekststykkene fra oldtidens egyptiske litteratur, slik som pyramidetekster eller gravkistetekster, ble skrevet på klassisk egyptisk, noe som fortsatte å være skriftspråket fram til rundt 1300 f.Kr. Senere egyptisk ble snakket fra det nye rike og framover og er representert i Ramsestidens administrative dokumenter, kjærlighetspoesi og fortellinger, foruten i demotisk og koptiske tekster. I løpet av denne perioden hadde skrivetradisjonen utviklet seg til gravbiografier, slik som det til [[Harkhuf]] og [[Weni]]. Den litterære sjangeren kjent som ''[[sebayt]]'' («instruksjoner») ble utviklet for å kommunisere lærdom og veiledning fra kjente adelige; ''[[Ipuwerpapyrusen]]'', et klagedikt for å beskrive naturkatastrofer og sosial uro, er et kjent eksempel.

''[[Sinuhes fortelling]]'', skrevet på tidlig på 1800-tallet f.Kr., kan være klassikeren i egyptisk litteratur, og handler om et egypter som føler seg nødtvungen til å flykte fra landet, men vender tilbake i gammel alder.<ref>Lichtheim (1975), s. 11</ref> Også skrevet på denne tiden var ''[[Westcar-papyrusen]]'', også blitt kalt for ''Fortellinger fra kong Khufus hoff'', og er en rekke fortellinger fortalt til farao [[Keops|Kufu]] av hans sønner angående underverker som er blitt gjort av prestene.<ref>Lichtheim (1975), s. 215</ref> ''[[Instruksjonen til Amenemope]]'' er betraktet som et mesterverk innenfor litteraturen i Egypt og Midtøsten.<ref>Day, John; Emerton, John Adney; Gordon, Robert P.; Godfrey, Hugh;  Williamson, Maturin (1997): ''Wisdom in Ancient Israel'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-62489-4, s. 23</ref> Det ble skrevet på tiden rundt [[Ramses II|Ramsestiden]], 1300–1075 f.Kr., og inneholder kapitler med råd for å leve et vellykket liv. Det senere ''[[Salomos ordspråk]]'' i ''[[den hebraiske Bibelen]]'' har betydelige likheter.

Mot slutten av det nye rike ble morsmålet benyttet i større grad for å skrive populære fortellinger som ''[[Fortellingen om Wenamun]]'' og ''[[Anis lære]]''. Førstnevnte forteller om en adelsmann som ble plyndret på veien for å kjøpe sedertrær fra [[Libanon]] og hans vanskeligheter for å komme seg hjem til Egypt. Fra rundt 700 f.Kr. ble fortellende historier og instruksjoner, som den populære ''Instruksjonen til Onchsheshonqy'', foruten også personlige og forretningsdokumenter skrevet i [[Demotisk|demotisk skrift]]. Mange fortellinger skrevet i demotisk i løpet av den gresk-romerske tiden hadde handlig plassert i historiske tider som da Egypt var en uavhengig nasjon og styrt av store faraoer som [[Ramses II]].<ref>Lichtheim (1980), s. 159</ref>