Redigerer Novemberrevolusjonen (avsnitt)

=== Flere opprør og generalstreiker ===
{{utdypende|Sosialiseringsbevegelsen i Ruhrområdet|den bayerske rådsrepublikk|rådsrepublikken i Bremen}}
[[Fil:Braunschweig Abdankungsurkunde Ernst August 8 Nov 1918 (NLA STAWO 144 Urk-Nr 1).jpg|thumb|upright|[[Novemberrevolusjonen i Braunschweig]], 8. november 1918: Hertug [[Ernst August av Braunschweig]]s avgangserklæring.{{byline|[https://www.arcinsys.niedersachsen.de/arcinsys/ Archivinformationssystem Niedersachsen und Bremen]}}]]
I de første månedene av året 1919 fortsatte flere opprør, generalstreiker og forsøk på å danne rådsrepublikker etter sovjetisk mønster.<ref name="Panther2007"/> De to mest kjente av disse oppstod i den nordvesttyske byen [[Bremen]]<ref name="Kuckuk2017"/> og i den sørtyske delstaten [[Bayern]].<ref name="Stumberger2018"/> Begge disse rådsrepublikkene ble slått ned av regjeringen. Det fantes også mindre rådsrepublikker i [[Mannheim]], [[Braunschweig]],<ref name="Berger1979"/><ref name="Füllner1969"/><ref name="Kuessner2008"/> [[Baden]], (''Freie Volksrepublik Baden'')<ref name="Brandt1991"/> [[Württemberg]] ([[den frie folkestaten Württemberg]]),<ref name="Schönhoven1974"/><ref name="Cordes1980"/> andre steder i Bayern ([[Augsburg]], [[Fürth]], [[Rosenheim]], [[Würzburg]]) og flere andre steder.<ref name="Stalmann2013"/><ref name="Riekenberg1982"/><ref name="Lensing2017"/><ref name="Günther1975"/><ref name="Frefrichs2001"/>

I slutten av januar besluttet Noske å bruke makt mot [[rådsrepublikken i Bremen]]. Selv om motparten tilbød forhandlinger, beordret han frikorpsene å invadere byen.<ref>[https://www.dhm.de/lemo/jahreschronik/chronik-1919.html Chronik 1919], Lebendiges Museum Online, 24. februar 2019</ref> Under de påfølgende kampene mistet omkring 400 mennesker livet. Som reaksjon på dette oppstod det massestreiker i [[Berlin]], [[Sachsen]], [[Oberschlesien]], [[Rheinland]] og [[Ruhrområdet]]. Noen av dem hadde som mål å fortsette revolusjonen, gjennom [[sosialiseringsbevegelsen i Ruhrområdet]]. 

En generalstreik utbrøt 4. mars i Berlin. Kravet var som i januar 1919 å oppnå regjeringens avgang, etablering og anerkjennelse av arbeiderråd, en demokratisk militær-reform og sosialisering, alt etter sovjetrussisk mønster.<ref name="Museum2019"/> Omkring én million arbeidstagere deltok, og bragte dermed den økonomiske aktivitet og trafikk til fullstendig stillstand. Da de militære grep inn, ble streiken besluttet utvidet til å omfatte forsyningsbedrifter. Deretter brøt den hittil lukkede streikefronten sammen, og det kom til gatekamper mot streikeledelsens ønske.<ref name="Weipart2015_41_159" /> På anmodning fra den prøyssiske regjeringen, som i mellomtiden hadde erklært unntakstilstand, satte Noske tropper inn mot de streikende og [[Volksmarinedivision]]. Den 16. mars ble minst 1&nbsp;200 mennesker drept, herunder ubevæpnede, utenforstående og 29 medlemmer av Volksmarinedivision. De sistnevnte ble vilkårlig henrettet, ettersom Noske hadde gitt ordre om å skyte ved [[standrett]] alle som ble funnet med et våpen.

Også i [[Hamburg]] og [[Fristaten Sachsen-Gotha]] kom det til en borgerkrigslignende situasjon. [[Den bayerske rådsrepublikk]] varte frem til 2. mai 1919, da den ble slått ned av tropper fra [[Preussen]], [[Württemberg]] og frikorpsene og endte med lignende voldelige handlinger i Berlin og Bremen. Frem til mai 1919 ble minst 2&nbsp;400 mennesker drept.<ref name="Jones2017_12"/>

Moderne historikere er enige i at et bolsjevikisk rådssystem i Tyskland ikke var sannsynlig siden revolusjonens begynnelse,<ref name="Schulze1994_169f"/> særlig fordi de demokratisk valgte SPD- og USPD-politikere, som utgjorde majoriteten innenfor rådene, utelukket ethvert diktatur. Ikke desto mindre trodde regjeringen Ebert at det var fare for et kuppforsøk fra det radikale venstre, og regjeringen gikk derfor i allianse med overkommandoen og frikorpsene. De brutale handlingene under de forskjellige opprørene var også fremmed for flere demokrater i SPD. De betraktet brutaliteten til Ebert, Noske og andre SPD-ledere som et svik av sine egne.