Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Omfattende statlig fossekjøp====
Frem til 1907 var omfanget av statens fossekjøp beskjedent, men det store omslaget kom i 1907 da frykten for utenlandske oppkjøp resulterte i både konsesjonslovene og mer storstilt kjøp av fosser. Med [[Christian Michelsen]]s regjering ble det foreslått en bevilgning på 200000 kr, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Dette var et mye større beløp enn det som var benyttet i årene før. I årene fra 1907 til 1914 bevilget Stortinget i alt 750000 kr, og i årene 1915 til 1920 i alt 1310000 kr. Det ble da kjøpt en rekke fosser som Bardufossen (i [[Barduelva]]), [[Vøringsfossen]], Innsett og Straumsmo (også ved Barduelva). Det virkelig kostbare kjøpet var Nore-fallene (i [[Numedalslågen]]) for 400000 kroner i 1907, dette var et kjøp for ekstraordinære midler og ble vedtatt med bare en stemmes overvekt. Vassdragene [[Tafjord]], [[Suldal]] og [[Hjelmeland]], Rafoss i [[Kvina]], noen vassdrag i Ryfylke, [[Ulla]]vassdraget, [[Tokke (elv)|Tokkefallene]], Stjørnvassdraget og [[Rauma]]fallene var ekstraordinære kjøp som ble besluttet av Stortinget, mange med knapt flertall. Kjøp av gjenstående fosser i [[Røssåga]] for 454000 kroner ble i 1919 forkastet. Kjøpet av [[Mår (elv)|Mår]] for 960000 kroner i 1920 var det siste store statlige fossekjøpet før andre verdenskrig. I perioden med statlig oppkjøp av vannfall var det ingen i Stortinget som stilte prinsipielle spørsmål med dette.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 62-63.]]</ref> Konsesjonslovene derimot ble det ført opphissede diskusjoner om.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 42.]]</ref>