Redigerer Nazi-Tyskland (avsnitt)

== Tyskland taper krigen ==
I desember 1941 ble [[USA]] med i krigen etter [[Japan]]s angrep på [[Pearl Harbor]] [[7. desember]]. I den forbindelse erklærte også Hitler krig mot USA.

Tyskland og deres allierte var nå i krig med store deler av den resterende verden. Den amerikanske hæren var fortsatt liten, men med de amerikanske ressursene som i stadig større grad ble rettet mot rustningsindustrien, var det bare et tidsspørsmål når de allierte ville få et overtak.

I løpet av 1942 og 1943 ble [[Afrikakorpset]] under ledelse av [[Erwin Rommel]] slått i Nord-[[Afrika]] og måtte kapitulere i 1943. Senere samme år ble [[Operasjon Avalanche|Italia invadert av de allierte]]. Dette, sammen med de sovjetiske offensivene på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], skapte en meget vanskelig situasjon for de tyske styrkene. Wehrmacht ble stadig presset lenger bakover.

På samme tid ødela den allierte bombekampanjen stadig mer av den tyske industrien hvor de fleste store tyske byer også ble rammet, blant annet ble [[Hamburg]] og [[Dresden]] så å si jevnet med jorden, mens [[Berlin]] fikk veldig stor medfart. Den tyske industrien gikk derfor bokstavelig talt under jorden, men effektiviteten ble faktisk økt i forhold til årene 1940–43. Dette skyldtes særlig bruken av slavearbeidere fra de okkuperte landene, inkludert jøder. Den tyske rustningsindustrien klarte imidlertid ikke å holde tritt med tapene ved frontene. Forsyningssituasjonen hjemme i Tyskland ble samtidig stadig vanskeligere og krigsindustrien greide dermed ikke lenger å sørge for de militært nødvendige forsyninger.

I [[1944]] opprettet de allierte en ny front da de gikk i land i [[operasjon Overlord|Normandie]]. På østfronten gjenerobret den sovjetiske hæren stadig større områder, tysk materiell og soldater. I 1944 nådde Den røde hær Polen.

[[20. juli]] 1944 prøvde flere høyere offiserer i Wehrmacht å gjennomføre et av flere [[statskupp]]-forsøk, hvor [[oberst]] grev [[Claus von Stauffenberg]] utførte et [[attentat]] mot Hitler. [[20. juli-attentatet]] mislyktes i å ta livet av Hitler, noe som ble ansatt for avgjørende for å kunne påberope seg makten på et legitimt grunnlag. Statskuppets ledere ble henrettet og førte til et enda dårlige samarbeidsklima mellom Hitler og de væpnede styrkene, fordi de gjensidige tillitsforholdene ble stadig dårligere.

Den siste tyske offensiven i vest, [[Ardenneroffensiven]], mislyktes hovedsakelig på grunn av manglende drivstoff og evne til rask nok framrykking. De allierte rykket stadig lenger og lenger inn mot selve Tyskland og i øst rykket Den røde armé frem til [[Oder-Neisse-linjen]], hvor framrykkingen stoppet. I takt med den sovjetiske framrykkingen i øst, økte stadig flyktningstrømmen vestover.

Hitler evnet ikke å erkjenne de militære vanskelighetene Tyskland stod overfor og godtok fortsatt ikke taktiske tilbaketrekninger. Han hadde en urealistisk forestilling om fortsatt militær slagkraft og stridsevne. Da Den røde armé ved [[Seelow]] 14. april startet fremrykkingen mot Berlin, ble [[Slaget om Berlin|sluttkampene om Berlin]] innledet. Til tross hard tysk motstand og treg framrykking de første dagene, nådde de sovjetiske styrkene Berlin i månedskiftet april/mai og [[30. april]] 1945 begikk Hitler [[selvmord]] i [[førerbunkeren]] i Berlin mens kampene fortsatt raste i byen.

[[Karl Dönitz]] etterfulgte Hitler som statssjef og gikk inn for å avslutte krigen så fort som mulig og [[8. mai]] 1945, kapitulerte de tyske styrkene betingelsesløst. Andre verdenskrig i Europa var over. Det tredje rike ble oppløst og etterfulgt av alliert okkupasjon av Tyskland.

=== Selvmord ===
[[File:Leipzigsuicide.jpg|thumb|Borgermester i [[Leipzig]], hans kone og datter begikk selvmord i Leipzigs rådhus da amerikanske styrker nærmet seg 20. april 1945.]]
Da krigen gikk mot slutten og den røde arme nærmet seg begikk et stort antall tyskere selvmord. Tallene er usikre, men det dreier seg trolig om flere tusen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tyskere som valgte døden fremfor freden|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=23. oktober 2016|side=|sitat=Omtale av Florian Hubers bok ''Barn, lov meg at du skyter deg''}}</ref> Selvmordsbølgen omfattet offentlige tjenestemenn, militær og vanlige tyskere..<ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=CUoEAAAAMBAJ&lpg=PP1&pg=PA32#v=onepage&q&f=false|title=Suicides: Nazis go down to defeat in a wave of selbstmord| newspaper=[[Life Magazine]]|date=14. mai 1945|accessdate=10. april 2011}}</ref> Goeschl anslår 7000 selvmord bare i Berlin.<ref>{{Cite book|title=Suicide in Nazi Germany |author=Christian Goeschel |publisher=Oxford University Press |year=2009 |isbn=0-19-953256-7 |url=https://books.google.com/books?id=EIjccRg7_UYC&pg=PA5&lpg=PA5}}</ref> I byen [[Demmin]] tok mellom 700 og 2000 sitt eget liv 1. mai 1945 da den røde arme nærmet seg, i tillegg til innbyggerne var byen full av flyktninger fra områder lenger øst.<ref>{{Kilde avis|tittel=How thousands of Germans committed mass suicide as Allies approached|avis=Mail Online|url=http://www.dailymail.co.uk/news/article-3074624/How-thousands-Germans-committed-mass-suicide-Allies-approached-final-days-WWII.html|besøksdato=2017-02-01|etternavn=|fornavn=|dato=9. mai 2015|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Demmin mass suicide: 900 died rather than face Red Army|avis=mirror|url=http://www.mirror.co.uk/news/world-news/tragedy-demmin-900-died-mass-5134001|besøksdato=2017-02-01|etternavn=Mackay|fornavn=Don|dato=2015-02-09}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dw.com/en/end-of-wwii-entire-families-committed-suicide/a-18404064|tittel=End of WWII: 'Entire families committed suicide' {{!}} Culture {{!}} DW.COM {{!}} 05.05.2015|besøksdato=2017-02-01|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref> I Teterow tok omkring 200 sitt liv ved drukning i innsjøen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gerda's long quest for the truth: who sent my family to their deaths?|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/news/world/europe/gerdas-long-quest-for-the-truth-who-sent-my-family-to-their-deaths-2314971.html|besøksdato=2017-02-01|dato=2011-07-17|språk=en-GB}}</ref>

Hitler, Goebbels, Bormann, Himmler og justisminister [[Otto Georg Thierack]] var blant topplederne som tok sitt eget liv omkring krigens slutt. Andre selvmord blant ledere: 8 av 41 [[gauleiter]], 7 av 47 [[Höherer SS- und Polizeiführer|HSSPF]], 53 av 554 generaler i hæren, 14 av 98 general i [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]], 11 av 53 admiraler.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Suicide at the End of the Third Reich|publikasjon=Journal of Contemporary History|url=https://www.jstor.org/stable/30036375|dato=2006|fornavn=Christian|etternavn=Goeschel|serie=|bind=41|hefte=1|sider=153–173|issn=0022-0094|besøksdato=2024-02-22}}</ref>