Redigerer Naturressurs (avsnitt)

== Prognoser for fremtidig bruk av naturressurser ==
[[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]]s (OECD) rapport ''Global Material Resources Outlook to 2060'' (2018) var den første rapporten som forsøkte å gi en mest mulig sannsynlig prognose for verdens totale materialbruk langt fremover i tid. Den fokuserer på tre sosioøkonomiske drivere for materialbruk: Vekst i utviklingsland hvor en satser på materialintensiv bygging av infrastruktur, utvikling av en større servicesektor og utvikling av forbedrede produksjonsteknologier og -prosesser. Disse tre driverne vil ha forskjellig, og i noen tilfeller motsatt, innvirkning på fremtidig ressursbruk.{{sfn|Bibas|2018|p=3–4}}

Rapportens prognose er at uten ny politikk vil den globale materialbruken øke fra 89 milliarder tonn i 2017 til 167 milliarder tonn i 2060. Økningen gjelder for alle store kategorier av materialer, der metall vil øke fra 9 til 20 milliarder tonn i 2060, ikke-metalliske mineraler fra 44 til 86 milliarder tonn, biomasse fra 22 til 37 milliarder tonn, fossile drivstoffer fra 15 til 24 milliarder tonn.{{sfn|Bibas|2018|p=3–4}} Størst økning forventes for ikke-metaliske mineraler som sand, grus og knust stein.{{sfn|Bibas|2018|p=118–119}} Disse økningene vil doble utslippene av klimagasser, forurense jord, vann og luft, samt gi helsemessige problemer. Miljøkonsekvensene vil igjen skade økonomi og samfunn.{{sfn|Bibas|2018|p=3–4}}

=== Økonomisk vekst og økt bruk av naturressurser ===
[[Fil:Light old age home 4.jpg|mini|En aldrende befolkning i mange av verdens land og den store servicesektoren som skal ta vare på dem forventes å gi lavere materialbruk frem mot 2060. Her et sykehjem i India.]]

Veksten i verdensøkonomien har skjedd på grunnlag av sterk økning av bruken av naturressurser som brukes i nesten alle deler av økonomien. I 2017 var verdens folketall på 7,5 milliarder og i 2060 forventes et folketall på 10,2 milliarder. Frem mot 2060 forventes det i henhold til rapporten ''Outlooks'' økning av levestandarden i alle land. Summen av alle lands bruttoprodukt per person fremskrives til å tredobles fra 2017 til 2060. På grunn av både befolkningsvekst og økt levestandard for alle verdens mennesker, ventes en firedobling av verdens brutto nasjonalprodukt.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}} I tillegg forventes større materialforbruk per person.{{sfn|Bibas|2018|p=118–119}}

Den globale økonomiske veksten vil bli mindre frem mot 2060 enn den har vært, med en estimert årlig vekst i globalt bruttoprodukt på 2,5 %. Dette er 1 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet tidlig på 2000-tallet. De landene som først og fremst ventes å drive den økonomiske veksten er Kina samt India og resten av Sørøst-Asia.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}}

Det er nær sammenheng mellom økonomisk vekst, investeringer og bygging av infrastruktur til økning av verdens totale ressursbruk. I land med sterk økonomisk vekst vil det være stort behov for bygging av infrastruktur, noe som gir kraftig forbruksøkning av mineraler og metaller. Kina har vært arnested for slik vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Det forventes at behovet for byggematerialer vil stabilisere seg i der, mens land i Asia og Afrika vil ta over som storforbrukere.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}} Byggesektoren i verden forventes å mer enn dobles fra 2017 til 2060, det samme forventes med materialbruken.{{sfn|Bibas|2018|p=88–89}}

Det antas at strukturelle endringer vil finne sted i mange økonomier, slik at forskjellige sektorers bidrag til ressursbruken endres. Trender som inntektsvekst, digitalisering og en aldrende befolkning forventes å gi en kraftig økning av [[Tertiærnæring|servicesektoren]]. Denne sektoren vil bli viktig både for husholdninger og industrien. På grunn av servicesektorens lave materialbruk forventes mindre behov for naturressurser, i denne delen av næringslivet.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}}

På grunn av teknologiske forbedringer forventes en netto lavere vekst i fremtidig materialbruk, til tross for at produksjonen vil øke. Teknologisk utvikling kan også redusere kostnadene for resirkulering. Imidlertid forutsetter rapporten ''Outlooks'' at andelen av gjenbrukte materialer i økonomien ikke vil øke på grunn av at resirkulering er arbeidsintensivt og kostbart. Dermed blir det mer regningssvarende med uttak av naturressurser.{{sfn|Bibas|2018|p=18–19}}

På grunn av økonomisk vekst alene forventes det at all verdens totale materialbehov vil øke fra 89 milliarder tonn i 2017 til totalt 300 milliarder tonn i 2060. Antatt større innslag av servicetjenester forventes å redusere materialbruken med 80 milliarder tonn. Teknologiske forbedringer ventes å redusere bruken ytterligere med 68 milliarder tonn. Dermed vil resultatet bare bli en økning av materialbruken på 78 milliarder tonn frem til 2060, slik at totalt forbruk per år i 2060 bli 167 milliarder tonn. ''Outlooks'' forventer på grunn av dette en ''dekobling'' mellom økonomisk vekst og materialbruk. Det forventes at ikke-metalliske mineraler vil være den største gruppen i fremtidens materialbruk.{{sfn|Bibas|2018|p=19–22}}

En omfattende rapport utarbeidet av FN: ''Resource Efficiency: Potential and Economic Implications'' (2017) hadde en høyere prognose enn ''Outlook'' for materialbruk i fremtiden, med et total forbruk på 184 milliarder tonn forventet i 2050. Ifølge OECD har tidligere arbeid ikke tatt hensyn til kostnadene med forbedret materialutnytting på grunn av teknologiske forbedringer. Tidligere prognoser har ifølge OECD heller ikke tatt nok hensyn til at [[sirkulærøkonomi]] vil kunne redusere ressursbruken.{{sfn|Bibas|2018|p=36–37}}

=== Usikkerheter med prognosene for fremtidig bruk av naturressurser ===
[[Fil:Viaduct in Puxi, Shanghai.jpg|mini|Infrastrukturbygging i land med voksende økonomi krever store ressurser i form av blant annet sand, [[sement]], stål og energi. Her et veikryss i [[Puxi]], Shanghai. Det er kalkulert at Kina skal ha brukt 7,2 milliarder tonn sement fra 2019 til 2021. Til sammenligning var USAs totale sementforbruk gjennom hele 1900-tallet 4,4 milliarder tonn.<ref>{{Kilde www | forfatter= Rolandsen, Erik  | url= https://www.kapital.no/reportasjer/naeringsliv/2021/09/08/7729703/bygge-boom-pa-kinesisk?zephr_sso_ott=OHz4Hx | tittel= Bygge-boom på kinesisk | besøksdato=13. juli 2024 | utgiver= Kapital | arkiv_url= | dato = 8. september 2021}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Ritchie, Hannah | url= https://www.sustainabilitybynumbers.com/p/china-us-cement | tittel= China uses as much cement in two years as the US did over the entire 20th century | besøksdato= 13. juli 2024 | utgiver= Sustainability by numbers | arkiv_url= | dato = 6. mars 2023}}</ref> {{byline|Alex Needham }}]]

Prognosene for fremtidige naturressurser og materialbruk frem til 2060 har usikkerheter av mange slag, noen av disse er endringer innenfor sosioøkonomiske drivere og teknologisk utvikling. I tillegg kommer de mer systematiske usikkerhetene som svekket politisk stabilitet og eksterne påvirkninger som naturkatastrofer, samt mulige store [[konsekvenser av global oppvarming]].{{sfn|Bibas|2018|p=22–23}}

En ser for seg at etterhvert som økonomien i et land modnes vil årlig materialbruk reduseres. En kaller denne stagnasjonen for metning. Den har sammenheng med at det i den tidlige utviklingen av et lands velferd oppstår stort behov for bygging av infrastruktur, men etter som økonomien modnes vil denne materialbruken avta. Mange forskere mener at de har observert at materialbruken [[per capita]] har gått i metning for noe materialer i noen land. Spesielt gjelder det stål, kopper og sement. OECD mener imidlertid at datagrunnlaget er for svakt til å fastslå at metning har funnet sted, men at forbruket av visse materialer allikevel kan gå ned i fremtiden.{{sfn|Bibas|2018|p=105–106}}

OECD poengterer at mange av de mekanismene som er drivere for langtids økonomisk vekst og materialbruk ikke er godt forstått. Det er derfor usikkerheter for inngangsdata, langtidsprognoser og de økonomiske driverne, samt mellom dynamiske forbindelser mellom de økonomiske driverne og materialbruken i prognosene. Sjokk i form av store økonomiske kriser eller naturkatastrofer kan ikke forutsees, men vil ha stor betydning på historiens gang.{{sfn|Bibas|2018|p=48–50}}