Redigerer Natur (avsnitt)

== Stoff og energi ==
[[Fil:Hydrogen_Density_Plots.png|miniatyr|De første elektronskallene for et [[hydrogenatom]] vist som tverrsektioner med fargekoder for å vise sannsynlighetstethet.]]

Stoff eller [[materie]] er den materielle substansen som utgjør det observerbare universet og sammen med [[energi]] danner grunnlaget for alle objektive fenomener. Helt grunnleggende er materie sammensatt av [[elementærpartikkel]]er som [[kvark]]er og [[lepton]]er (blant annet [[elektron]]er). Flere kvarker danner [[proton]]er og [[nøytron]]er, som igjen sammen med elektroner danner [[atom]]er. De forskjellige atomene danner [[grunnstoff]]er som hydrogen, oksygen og jern. Atomer kan kombineres videre til [[molekyl]]er som vannmolekylet, med kjemisk formel H<sub>2</sub>O. Store grupper av atomer eller molekyler utgjør i sin tur hoveddelen av det en kan se rundt seg.<ref name="Matter">{{Kilde www | forfatter= The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/science/matter | tittel= Matter | besøksdato= 19. november 2023 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 2. oktober 2023 | format= }}</ref>

Avhengig av temperatur og andre forhold, kan stoff opptre i en av flere tilstander. Ved vanlige temperaturer på jorden er for eksempel gull et fast stoff, vann er en væske og nitrogen er en gass. Disse kan beskrives med egenskapene de har: Faste stoffer holder sin form, væsker antar formen til beholderen de fylles i og gasser fyller hele beholderen. Disse tilstandene kan videre kategoriseres i undergrupper. Faste stoffer kan deles inn i grupper alt etter om de har [[Krystallstruktur|krystallinske]] eller [[Amorf|amorfe strukturer]] (formløs). En annen inndeling er i metalliske, ioniske, kovalente eller molekylære faste stoffer alt etter typene bindinger som holder sammen atomene som inngår i stoffet. Andre tilstander som ikke er klart definerte, er [[Plasma (fysikk)|plasma]] som er ioniserte gasser ved svært høye temperaturer, [[skum]], som kombinerer aspekter av væsker og faste stoffer og klynger, som er sammenstillinger av et lite antall atomer eller molekyler som viser både atomnivå og bulklike egenskaper.<ref name="Matter"/>

En grunnleggende egenskapen for alt stoffe er dets [[treghet]], som hindrer et legeme fra å reagere øyeblikkelig på forsøk på å endre tilstanden av ro eller bevegelse. [[Masse]]n til et legeme er et mål på denne motstanden mot forandring. En annen universell egenskap er [[gravitasjon]], hvorved alle fysiske legemer i universet virker slik at det tiltrekker seg alle andre.<ref name="Matter"/>

Stoff utgjør den observerbare del av universet. De synlige delene av universet antas imidlertid å utgjøre bare 4,9 % av den totale massen. Resten antas å bestå av 26,8 % [[kald mørk materie]] og 68,3 % [[mørk energi]].<ref>{{Cite journal|title=Planck 2013 results. I. Overview of products and scientific results – Table 9.|journal= Astronomy and Astrophysics | first1=P. A. R.|last1=Ade|first2=N.|last2=Aghanim|first3=C.|last3=Armitage-Caplan|last4=et al. (Planck Collaboration)|date= 22. mars 2013|arxiv=1303.5062|bibcode=2014A&A...571A...1P|doi=10.1051/0004-6361/201321529|volume=571|pages=A1}}</ref>

Energi er evnen til å utføre arbeid og kan eksistere som [[Potensiell energi|potensiell]]-, [[Kinetisk energi|kinetisk]]-, [[Termisk energi|termisk]]-, [[Elektrisk energi|elektrisk]]-, [[Kjemisk energi|kjemisk]]-, [[Kjerneenergi|nukleærenergi]] eller andre former. Energi er dessuten [[varme]] og [[Arbeid (fysikk)|arbeid]], det vil si energi som overføres fra et legeme til et annen. Alle former for energi er forbundet med bevegelse. For eksempel har et gitt legeme en kinetisk energi hvis den er i bevegelse. En spent bue eller fjær har potensial til å skape bevegelse, og sies å inneholde potensiell energi på grunn av sin konfigurasjon. På samme måte er kjernekraft en potensiell energi fordi den er et resultat av konfigurasjonen av subatomære partikler i kjernen til et atom. Energi kan verken skapes eller ødelegges, men bare endres fra en form til en annen.<ref>{{Kilde www | forfatter= The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/science/energy| tittel= Energy | besøksdato= 19. november 2023 | utgiver= The Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato =  24. oktober 2023 | format= }}</ref>

Oppførselen til meterie og energi i hele det observerbare universet synes å følge veldefinerte [[Naturlov|fysiske lover]]. Disse lovene har blitt brukt til å lage kosmologiske modeller som kan forklare strukturen og utviklingen av det observerbare universet. De matematiske uttrykkene til fysikkens lover anvender et sett av tjue [[Fysisk konstant|fysiske konstanser]].<ref>{{Kilde www | url = https://www.britannica.com/science/physical-constant | tittel=Physical constant | besøksdato= 19. november 2023 | utgiver = The Encyclopedia Britannica |  forfatter = The Editors of Encyclopaedia| dato = 20. september 2016}}</ref>