Redigerer NTNU Universitetsbiblioteket (avsnitt)

== Historie ==
[[File:NTNU UB reading room 1915 with colour.jpg|miniatyr|300px|Den nye lesesalen, høsten 1915 {{byline|Hilfling-Rasmussen/NTNU UB}}]]

===Rollen som ansvarsbibliotek===
Den ene av de tidligere enhetene, NTUB, var et av de sju [[Ansvarsbibliotek|ansvarsbibliotekene]] i Norge, med ansvar for arkitektur, teknikk og praktiske fag. Dette innebar et spesielt ansvar for disse fagområdene når det gjaldt oppbygging og vedlikehold av samlingene, og i fjernlånssamarbeidet mellom fag- og forskningsbibliotek.  

===Nedlagte bibliotekenheter===
NTNU UB hadde 14 bibliotekenheter da det ble etablert i 1996. Tre av disse ble nedlagt i 2000, som en følge av opprettelse av det nye Realfagbiblioteket og omstrukturering av biblioteket. Samlingene ble innlemmet i de større bibliotekene, og tjenestene overfor de berørte fagmiljøene ble overtatt av disse bibliotekene.
*Fakultetsbiblioteket elektro og tele ble opprettet som «Fellesbiblioteket for Elektroavdelingen».  Den geografiske nærheten gjorde det naturlig å innlemme samlingene i Teknologibiblioteket, i forbindelse med endringen av bibliotekstrukturen i 2000.
*Fakultetsbiblioteket maskin – varmeteknikk ble opprettet i 1965 som «Fellesbibliotek for de varmekrafttekniske laboratorier». Biblioteket skulle i hovedsak gi støtte til de fagene som i dag ligger under energi- og prosessteknikk. Fag innen varme-; kulde- og strømningsteknikk fikk stadig større plass ved NTH i årene etter 1970. Etterhvert ble biblioteket for lite til å ta hånd om litteratur innen disse fagene. Dette biblioteket ble også innlemmet i Teknologibiblioteket i 2000. 
*Fakultetsbiblioteket maskin – verkstedteknikk ble splittet opp i forbindelse med at Institutt for produksjons- og kvalitetsstyring flyttet til Valgrinda, sør for Gløshaugen. Der ble Biblioteket Valgrinda opprettet i 2000, i samarbeid med SINTEF. Deler av boksamlingen fra Verkstedteknikk ble overført til Teknologibiblioteket.

; Biblioteket Rosenborg 
Norges lærerhøgskoles flyttet fra lokalene på Lade gård i 1960 til nye bygninger på Rosenborg. På Lade utgjorde biblioteket en boksamling i lokaler uten tilsyn. I det nye bygget på Rosenborg var det innredet nye biblioteklokaler og bibliotekar ble tilsatt. Høgskolekomplekset på Rosenborg (fraflyttet i 2000 og senere revet) var tegnet av Gjøvik-arkitektene Helge Skoug og Harald Sveinhaug. Lærerhøgskolen vokste raskt og bibliotekkapasiteten ble snart for liten. Aulaen ble tatt i bruk til hjelpelesesal sist på 1960-tallet. I 1970 passerte antall bibliotekansatte 15 personer. En ekstra bibliotekpaviljong overtok for aulaen i 1971. I 1971 flyttet instituttene for historie og samfunnsfag fra Rosenborg til Nidarøhallen. Biblioteket for disse fagene ble plassert i en ny Hall C på ca 400 m², innredet med 100 leseplasser rom for 25.000 bind. Rommet hadde ingen lysåpninger. Denne biblioteksavdelingen var den første som ble drevet i fellesskap av bibliotekene ved Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskap (DKNVS) og Norges Lærerhøgskole i Trondheim (NLHT).<ref> Nidarøbiblioteket ble avviklet i 1974 med flytting til Lade</ref> 

Innholdet i Biblioteket Rosenborg endret seg i takt med hvilken plassering instituttene fikk. Stadig flere fag flyttet til leide lokaler på Lade fra 1972. Matematikklitteratur tilhørende instituttet ble i 1972 flyttet til lokaler i Nonnegata siden instituttet flyttet inn i leide lokaler der, og avstanden til Rosenborg ble bedømt som for stor. Denne matematikksamlingen ble i 1985 overført til NTH da man ble enige om å samordne bibliotekene ved de matematiske institutter ved NTH og Lærerhøgskolen. 

I 1974 ble bibliotekspaviljongen avgitt til det nyoppretta institutt for teatervitenskap. Realfaglitteraturen flyttet tilbake til lokalene i hovedbygget, men de gjenværende instituttene trengte større undervisningsplass og biblioteket ble flyttet helt ut av de opprinnelige lokalene og inn i aulaen som ble ominnredet til bibliotek. Magasinplass ble etablert i garderobearealet utenfor. I 1984 ble instituttene for matematikk og fysikk flyttet fra Rosenborg til Lade. Etter dette omfattet biblioteket på Rosenborg bare de biologiske fag og kjemi. Biblioteket Rosenborg ble avviklet og samlingene flyttet til det nye Realfagbiblioteket på Gløshaugen da Realfagbygget sto ferdig i 2000.

; Biblioteket Lade
I påvente av et nytt universitetsanlegg ble nye interimsløsninger for Lærerhøgskolen tatt i bruk i leide lokaler i et industri- og kontorbyggkompleks i Ladalen sør for Lade gård fra høsten 1972. Biblioteket leide lokaler her for lesesal med boksamling og kontorer. Hit flyttet fagene pedagogikk, psykologi høsten 1972 og filosofi og religionsvitenskap våren 1973. Lade II ble tatt i bruk tidlig i 1974 til fagene språk, samfunnsvitenskap og musikkvitenskap. Seinere fulgte matematikk og fysikk (1984). 
Med bygging av nytt universitetskompleks på Dragvoll (byggetrinn 1 ble tatt i bruk i 1978) flyttet biblioteket med samlinger og personale gradvis fra Lade til Dragvoll (humaniora og samfunnsvitenskapelige fag) eller til Gløshaugen (matematikk, informatikk, fysikk). I første byggetrinn på Dragvoll var bibliotekarealene spredt mellom flere delbygg og på flere plan. 
Biblioteket Lade ble avviklet da psykologisk institutt som det siste flyttet fra Lade til nytt bygg på Dragvoll i 2004.<ref>Støren, Wilhelm K. (1993) 
«'Ein heimstad for ånd' – Bibliotekets lokaler». I: Nissen & Aase (1993), s. 86–88</ref>

;Biblioteket Valgrinda
''Dette biblioteket ble nedlagt i 2015. De nyere samlingene ble overført til Teknologibiblioteket, Arkitektur- og byggbiblioteket. Eldre litteratur til Dorabiblioteket.''
[[Fil:Valgrinda.jpg|miniatyr|left|200px|Deler av NTNU Kalvskinnet {{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]][[File:NTNU UB Valgrinda interior.jpg|thumb|200px|Interiør 2013 {{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
Biblioteket var lokalisert i [[SINTEF]] Teknologi og Samfunn sine avdelinger på [[Valgrinda]]. Det hadde samarbeid med faglærere og studenter ved [[Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk]] som er i samme bygning, og med [[Institutt for vann- og miljøteknikk]] som befinner seg i nabobygningen. 

Våren 2000 ble det samlokalisert et forsknings- og undervisningsmiljø mellom [[NTNU]] og [[SINTEF]] i [[Valgrinda]]. Litteraturen fra de forskjellige miljøene ble slått sammen og biblioteket Valgrinda oppsto.
{{-}}

;Medisinsk bibliotek
Dette biblioteket ble i 2013 integrert i ''Bibliotek for medisin og helse'' (se ovenfor).
[[Fil:St. Olav hospital Forsyningssenteret.jpg|miniatyr|left|200px|Forsyningssenteret, St. Olavs hospital. Medisinsk bibliotek lå her.{{byline|K. J. Buset}}]]
[[Fil:St. Olav Kunnskapssenteret.jpg|miniatyr|200px|Kunnskapssenteret på St. Olav sto ferdig i 2013{{byline|K. J. Buset}}]]
Medisinsk bibliotek betjente i hovedsak studenter og ansatte ved [[Det medisinske fakultet (NTNU)|Det medisinske fakultet]] med tilhørende institutter, samt ansatte ved [[St. Olavs hospital]]. Biblioteket var lokalisert i Forsyningssenteret i [[St. Olavs hospital|sykehuset]]  på [[Øya]] i [[Trondheim]].

Biblioteket ble opprettet som et rent sykehusbibliotek i 1948, under navnet Legebiblioteket.  Tidlig i 1980-årene fikk biblioteket organisatorisk tilhørighet under [[Det medisinske fakultet (NTNU)|Det medisinske fakultet]], og tok navnet Medisinsk bibliotek. I 1997 ble Medisinsk bibliotek en del av Universitetsbiblioteket.

I 2013 åpnet Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret, siste byggetrinn i det nye [[St. Olavs hospital|sykehuset]] i [[Trondheim]]. Dette ble en integrering av Medisinsk bibliotek og [[HiST]]s to avdelingsbibliotek for sykepleie, helse- og sosialfag.
{{-}}

;Biblioteket Rotvoll
Dette biblioteket ble i 2018 integrert i ''Lysholmbiblioteket'' (se ovenfor).
[[Fil:NTNU UB Rotvoll exterior.jpg|miniatyr|200px|left|Bygningen på Rotvoll, der biblioteket holdt til.{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]][[Fil:NTNU UB Rotvoll interior 2.jpg|miniatyr|200px|Fra Biblioteket Rotvoll{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]Biblioteket lå på Rotvoll i Trondheim. Det var et av bibliotekene ved tidligere [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]]. I 2016 ble det en del av NTNU Universitetsbiblioteket.

Bibliotekets primærbrukere var ansatte og studenter ved [[Institutt for lærerutdanning]]. Bibliotekets hovedsamlinger var innen pedagogikk og utdanningsfag, og dekket fagområder det ble forsket og undervist i ved grunnskolelærerutdanningene og bachelorutdanningen i arkiv og samlingsforvaltning.

Biblioteket hadde sin opprinnelse i Statens lærerskoleklasser i Trondheim, som ble opprettet i 1959. Senere ble navnet Trondheim offentlige lærerskole og [[Trondheim lærerhøgskole]].<ref>Fiskum, Olav, Halberg, Paul Tage, & Hansen, Kjell (red.) (1984). ''Trondheim lærerhøgskole : 25 års-jubileum : 1959-1984''. Trondheim: Trondheim lærerhøgskole.
([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013106186 e-bok fra bokhylla.no])</ref> 

Trondheim lærerhøgskole flyttet fra Byåsen til Rotvoll i 1991/-92. Bygningen det ble flyttet inn i, ble bygget som psykiatrisk sykehus i 1872: Rotvold Sindssygeasyl. Arkitekt var [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)|Ole Falck Ebbell]].<ref>Borgan, Valborg, & Søraa, Gerd (1972). ''Rotvoll 1872 - 1972: fra asyl for sindssyge til psykiatrisk sykehus.'' Trondheim: Adresseavisens boktr. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030208144 e-bok fra bokhylla.no])</ref> Det ble drevet psykiatrisk sykehus på Rotvoll fram til årsskiftet 1990–91. Det er gjort små forandringer eksteriørmessig. Innvending ble det gjort nødvendige ombygginger, ledet av Nils Henrik Eggens arkitektkontor.

I januar 2018 flyttet utdanningen til Campus Kalvskinnet. 
{{-}}

;Biblioteket Kalvskinnet
Dette biblioteket ble i 2018 integrert i ''Lysholmbiblioteket'' (se ovenfor).
[[Fil:NTNU UB Kalvskinnet exterior.jpg|miniatyr|200px|left|Bygningen på Kalvskinnet, der biblioteket holdt til{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
[[Fil:NTNU UB Kalvskinnet interior.jpg|miniatyr|200px|Interiør fra lokalene i «Retorten»{{byline|N.Kr.Th. Eikeland/NTNU UB}}]]
Biblioteket lå på NTNUs campus Kalvskinnet i Trondheim. Det var et av bibliotekene ved tidligere [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]]. I 2016 ble det en del av NTNU Universitetsbiblioteket.

Bibliotekets hovedsamling var innen teknologiske fag, og dekket fagområder det ble forsket og undervist i ved Campus Kalvskinnet.  

Biblioteket hadde sin opprinnelse i [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1870– ), og hadde utviklet sine tilbud og tjenester etterhvert som ingeniørutdannelsen utviklet seg, først til Trondhjems tekniske Mellemskole (1912– ), senere Trondheim tekniske skole (1936– ), [[Trondheim ingeniørhøgskole]] (1977– ) og fra 1994: [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]]. 

Biblioteket var plassert i forskjellige lokaler i Gunnerus gate 1. I 1998 flyttet det inn i «gulhuset» på campus Kalvskinnet. I 2002 flyttet biblioteket inn i sine nåværende lokaler i Retorten samme sted. Retortbygningen ble bygget som produksjonslokale for [[Trondhjem Gassverk]] i 1899.<ref>[https://www.yumpu.com/no/document/view/46903658/retorten-kalvskinnet-trondheim-statsbygg Faktaark fra Statsbygg om Retorten]</ref>

Biblioteket var en del av det nye bygget Akrinn, og hadde felles inngang i Sverres gate 12 som resten av bygget.
{{-}}

;Biblioteket ILU Moholt
Dette biblioteket ble nedlagt 31. desember 2017 og er siden 2018 integrert i ''Lysholmbiblioteket'' (se ovenfor)
[[Fil:NTNU UB PLU exterior.JPG|miniatyr|left|upright|200px|Bygningen der biblioteket holdt til{{byline|Solvor Solhaug}}]]
[[Fil:NTNU UB Moholt I.jpg|miniatyr|200px|upright|Interiør fra ILU-biblioteket (den gang PLU-biblioteket), 2015. {{byline|Solvor Solhaug}}]]
 
I 2014 var plassmangelen ved NTNUs campus på Dragvoll, der blant annet Program for lærerutdanning (PLU) holdt til, så prekær at rektor besluttet at PLU skulle flytte til Moholt, til lokaler der [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] tidligere holdt til. Bibliotektilbudet for PLU ble også flyttet til samme bygning, og fikk utvidet faglitteraturen med lærebøker for skolefagene i ungdomsskole og videregående skole, samt skjønnlitteratur for ungdom i de samme aldersgrupper. I tillegg fannes det fagdidaktisk litteratur der. 

I forbindelse med fusjonen mellom NTNU og de tre høyskolene, fra 1. januar 2016, ble lærerutdanningen omstrukturert. Institutt for lærerutdanning (ILU) ble lokalisert til to [[NTNUs campuser|campuser]] i Trondheim, Moholt og Rotvoll. På campus Moholt var det virksomhet knyttet til instituttets praktisk-pedagogiske utdanning, yrkesfaglærerutdanning, profesjonsfaget i lektorutdanningen, master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon, master i skoleledelse og ph.d.-utdanning.<ref name="lærer">[https://www.ntnu.no/ilu/kontakt Institutt for lærerutdanning]</ref> Bibliotektilbudet var tilpasset disse fagområdene.

Dette var det første selvbetjente NTNU UB-biblioteket. Det var åpent for ansatte og studenter 24 timer i døgnet sju dager i uka.<ref>[https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/moholt fra PLU-bibliotekets nettsted]</ref><ref>[https://innsida.ntnu.no/user/kjerstil/ansatt/hvaskjer?p_p_id=readadvancedportlet_WAR_messageserviceportlets&messageId=urn:uuid:314aa11a-6988-3505-a67c-11c93b621a67 Nyheten på NTNUs intranett, 23. januar 2014]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>{{-}}