Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

== Arkitektur ==
=== Palasser ===
[[Fil:Tiryns, map of the palace and the surrounding fortifications.png|thumb|Tiryns, kart over palasset og de omkringliggende festningsverkene]]
[[Fil:Hearth of the megaron of Pylos.jpg|thumb|Ildstedet til [[megaron]] i Pylos]]

Strukturene av palasser ved [[Mykene]], [[Tiryns]] og [[Pylos]] ble reist på toppene av høydedrag, åser eller steinete utspring, og dominerte de umiddelbare omgivelsene.<ref name="Fields_19"> Fields (2004), s. 19</ref> De best bevarte finnes i Pylos og Tiryns, mens Mykene og [[Menelaion]] bare er delvis bevart. I Sentral-Hellas er [[Theben (Hellas)|Theben]] og Orchomenos bare delvis avdekket. På den annen side er palasset som ble bygget på [[Akropolis (Athen)|akropolis]] i [[Athen]] nesten fullstendig ødelagt. En betydelig bygning ved Dimini i [[Thessalia]], muligens gamle [[Iolkos]],<ref> Cline (2012), s. 485</ref> antas av en rekke arkeologer å være et palass.<ref name="Fields_19"/> Et mykensk palass har også blitt avdekket i [[Lakonia]], nær den moderne landsbyen Xirokambi.<ref>Ταράντου, Σοφία (28. april 2009): [http://www.ethnos.gr/article.asp?catid=22733&subid=2&pubid=3320805&tag=8777 «Βρήκαν μυκηναϊκό ανάκτορο»], ''Ethnos.gr''</ref>

Palass-strukturene på det greske fastlandet deler en rekke fellestrekk.<ref name="Kelder_109"> Kelder (2010), s. 109.</ref> Fokuspunktet for det sosiopolitiske aspektet ved et mykensk palass var ''[[megaron]]'', tronsalen.<ref name="Fields_19"/> Den ble lagt rundt en sirkulær ildsted omgitt av fire søyler. Tronen ble vanligvis plassert på høyre side ved ankomsten inn i rommet, mens det indre av megaronen var overdådig dekorert, med bilder designet med vilje for å demonstrere den politiske og religiøse makten til herskeren.<ref> Fields (2004), s. 21</ref> Tilgang til megaronen ble gitt gjennom en gårdsplass, som ble nådd fra en [[Propyléer|''propylon'']] (entréen).<ref name="Kelder_109"/> [[Ikonografi]]en til kamrene i palassene er bemerkelsesverdig ensartet i hele Hellas. For eksempel, i Pylos og Tiryns er maleriene fokusert på marine motiver, og gir avbildninger av [[blekksprut]], [[fisk]] og [[delfin]]er.<ref> Kelder (2010), s. 110</ref> Rundt megaronen åpnet en gruppe gårdsrom hver for seg flere rom av ulike dimensjoner, som lagerrom og verksteder, samt mottakshaller og boligrom.<ref name="Kelder_109"/> Generelt har mykenske palasser gitt et vell av gjenstander og fragmentariske fresker.<ref name="Kelder_109"/>

Ytterligere fellestrekk deles av palassene Pylos, Mykene og Tiryns;<ref name="Kelder_109"/> en stor gårdsplass med søyleganger ligger rett foran den sentrale megaronen,<ref>Fields (2004), s. 20.</ref> mens en andre, men mindre megaron også finnes inne i disse strukturene.<ref name="Kelder_109"/> Trappene i palasset i Pylos indikerer at palassene hadde to etasjer.<ref>Fields (2004), s. 45.</ref> De private rommene tilhørende medlemmene av kongefamilien var antagelig plassert i første etasje.<ref>Fields (2004), s. 46.</ref>

=== Festningsverk ===
* ''Se hovedartikkel [[Kyklopisk mur]]''

[[Fil:Mykene BW 2017-10-10 13-23-40.jpg|thumb|left|[[Kyklopisk mur]], baksiden av Løveporten i Mykene]]
[[Fil:Passageway of the galleries within the walls of Tiryns.jpg|thumb|En del av galleriene innenfor murene til [[Tiryns]]]]

Byggingen av defensive steinstrukturer var nært knyttet til etableringen av palassene på fastlands-Hellas. De viktigste mykenske sentrene var godt befestet og vanligvis plassert i et forhøyet terreng, som på akropolis i Athen, Tiryns og Mykene eller på slettene ved kysten, som i tilfellet med Gla.<ref name="Fields_10">Fields (2004), s. 10.</ref> Mykenske grekere satte generelt pris på krigens symbolikk slik den kommer til uttrykk i defensiv arkitektur, reflektert i det visuelle inntrykket som festningsverkene deres ga.<ref name="Fields_10"/>

Kyklopisk mur er betegnelsen som vanligvis brukes for å karakterisere murarbeidet til mykenske festningssystemer og beskriver vegger bygget opp av store, ubearbeidede steinblokker som er mer enn 8 meter tykke og veier flere tonn.<ref>Schofield (2006), s. 78.</ref> De ble grovt tilpasset sammen uten bruk av mørtel eller leire for å binde dem, selv om mindre stykker av [[kalkstein]] er fylt opp i mellomrommene. Plasseringen deres dannet et [[polygon]]alt mønster som ga ytre murveggen et uregelmessig, men imponerende utseende. På toppen ville den vært bred nok til en gangvei med en smal beskyttende brystning ([[parapet]]) i ytterkant og med bøylelignende [[krenelering]]er.<ref name="Fields_11"> Fields (2004), s. 11.</ref> Begrepet «kyklopisk» ble avledet av senere grekerne fra den klassiske epoken som mente at bare de mytologiske, enøyde gigantene, [[kyklop]]er, kunne ha konstruert slike [[Megalittiske monument|megalittiske strukturer]].<ref name="Fields_10"/> På den annen side ble steinkuttet murverk benyttet kun i og rundt porter. Et annet typisk trekk ved mykensk megalittiske konstruksjoner var bruken av en avlastende trekant over en overliggerblokk — en åpning, ofte trekantet, formet for å redusere vekten over overliggeren. Mellomrommet ble fylt med noe lettere stein.<ref name="Fields_11"/>

Kyklopiske festningsverk var typiske for mykenske murer, særskilt ved festningene i Mykene, Tiryns, Argos, Krissa og Athen, mens mindre steinblokker finnes i Midéa og store kalksteinsheller finnes ved Gla.<ref name="Fields_11"/> I de mykenske bosetningene funnet i Epiros og Kypros, er det også murer i kyklopisk stil,<ref>Tandy (2001), s. 20. Sitat: «In LH IBBB (ca. 1310-1190), Mycenaean material culture spread widely throughout coastal and inland Epirus; in this period Mycenaean engagement in Epirus was strongest, both quantitatively and qualitatively. Though the Kiperi tholos may have gone out of use early in LH IIIB, the Cyclopean wall found there, as well as those at Ephyra, Kastriza, and Ayia Eleni, cannot have been built (and probably after) LH IIIB.»</ref><ref> Iacovou (2013), s. 610. Iacovou siterer Vassos Karageorghis som skriver at «The introduction of 'Cyclopean'-type walls at the very beginning of the LC IIIA period at Enkomi, Kition, Sinda and Maa-Palaeokastron was due to the arrival of Mycenaean settlers in Cyprus.»</ref> så vel som i vestlige Anatolia.<ref>Kelder (2010), s. 127.</ref> Foruten festningsverkene ble det også reist isolerte [[bygdeborg]]er på ulike strategiske steder. Befestningssystemene inneholdt også tekniske forbedringer som hemmelige [[Cisterne|sisterner]], beskyttede portåpninger og framspringende bastioner for beskytte portene.<ref name="Fields_10"/> På den annen side ser palasset i Pylos, selv om det er et stort maktsenter, paradoksalt nok ut til å ha blitt stående uten noen direkte forsvarsmurer.<ref>Fields (2004), s. 44.</ref>