Redigerer Motreformasjon og religionskrig (1556–1648) (avsnitt)

==== Musikk ====
: ''Utdypende artikkel: [[Barokken (musikk)|Barokken i musikk]]''
{{Listen|
|filnavn=Orfeo - Toccata.ogg
|tittel= Monteverdi: Toccata fra ''L'Orfeo'' med blåsere (1:30)
|beskrivelse=<small>Fremført av Bangkok Baroque Ensemble</small>
|pos=left}}
Rennessansen hadde utviklet seg mye i løpet av 1500-tallet, men 1600-tallets begynnelse kan regnes som en av de store omveltningene i musikkhistorien.<ref>Side 830, ''Encyclopædia Britannica, Micropædia'', bind 1, 15. utgave, Encyclopædia Britannica Inc, University of Chicago, 1982</ref> Dette var århundret man fikk opera, oratorier, kantater, overtyrer, konserter, solosonater, triosonater, sviter, fuger og en rekke andre musikkstiler. Musikken ble langt mer dramatisk og teatralsk enn i renessansen, slik at den kunne understreke beretningen i en opera eller et oratorium. Instrumentalmuskk ble innført i renessansen, men den nye musikkstilen, barokken, var langt mer avansert i instrumentalmusikk, og den begynte å bli like etterspurt som vokalmusikk. Tonaliteten forandret seg fra forskjellige moder til [[dur]] og [[moll]], som fortsatt brukes i dag.<ref>Side 287, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

En av de viktigste komponistene i begynnelsen av 1600-tallet var [[Claudio Monteverdi]]. Monteverdi hadde innført en ny stil, ''seconda practica'', der musikken skulle følge teksten. Dette betydde at den kunne være disharmonisk og ha brudd der det krevdes for å skape drama og underbygge teksten. Denne stilen ble utgangspunktet for barokkmusikkens dramatiske stil. Monteverdi selv skrev den første store operaen, ''[[L'Orfeo]]'', og startet dermed en ny stil og en ny bevegelse innen musikken. <ref>Side 297;316, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Opera forble i begynnelsen for det meste for de rikeste i samfunnet, men i 1637 ble det første operahuset i Venezia, ''Teatro San Cassiano'', åpnet. Dette startet en ny trend der operahus ble åpnet i flere steder i Italia. Siden folk flest var publikum, skiftet også operastilen ettersom folk var mer opptatt av drama enn av opphøyd musikk. Flygende engler, ridende kavaleri og troverdig uvær ble viktige. I tillegg ble operaen mer opptatt av arier, altså solostykker, som folk skulle sette pris på og huske. Handlingen kom dermed i bakgrunnen.<ref>Side 48, Elef Nesheim: ''Musikkhistorie'', Norsk musikkforlag, Oslo, revidert utgave 2004</ref>