Redigerer Melodi Grand Prix (avsnitt)

=== 1970-årenes kulturkritikk ===
Norge var tilbake i konkurransen igjen i 1971, men utover i 1970-årene fortsatte kritikken mot Melodi Grand Prix.<ref name="ballade.no"/> Få sanger ble husket etter de norske finalene, og perioden 1967–1982 var en elendig tid resultatmessig for Norge i [[Eurovision Song Contest]]. Norge kom på sisteplass fem ganger, to ganger uten poeng. Bare én gang kom Norge blant de ti beste, da [[Bendik Singers]] sang Norge inn til en syvendeplass i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]].

De svake resultatene ga grobunn for kritikk fra deler av Kultur-Norge. Komponisten [[Egil Monn-Iversen]] mente konkurransen hadde fjernet seg fra sin grunntanke og hadde i flere år allerede kjempet for at NRK skulle avlyse Melodi Grand Prix. NRKs redaksjonssekretær [[Sverre Christophersen]] var derimot en ivrig forkjemper og sammenlignet Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest med et reptilshow: Folk «vil se slangene, men gyser ved synet!».<ref name=":05">{{Kilde avis|tittel=Eurovisjon-spleis fra 1976: Grand Prix – Sirkus og reptilshow for 500 millioner seere!|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Levin|fornavn=Mona|dato=15. november 1974|side=4|sitat=}}</ref>

''Aftenpostens'' [[Mona Levin]] samlet Monn-Iversen og Christophersen til en diskusjon i november 1974. Her argumenterte Monn-Iversen for at sangene måtte bedømmes av profesjonelle musikere, og ikke lekfolk. Christophersen parerte med at «Vi må ikke ta Grand Prix så gravalvorlig». Til dette kommenterte Monn-Iversen: «Men tenk så mye fin populærmusikk som kunne fremkommet med en faglig vurdering. [[George Gershwin|Gershwins]] musikk f.eks. har kvaliteter som alle musikere ville akseptere» – hvorpå Christophersen svarte: «Spørsmålet er om Gershwin ville vært god nok til Melodi Grand Prix i 1975!»<ref name=":05" />
[[Fil:The Monn Keys (cropped) - Egil Monn-Iversen.jpg|miniatyr|[[Egil Monn-Iversen]] prøvde å få stoppet Melodi Grand Prix flere ganger.]]
Rett før den internasjonale finalen i 1975 gikk deler av norsk kulturliv til aksjon mot norsk deltakelse. De krevde at NRK trakk seg fra konkurransen, siden grand prix-musikken hadde utviklet seg til en «egen genre i musikk og tekst som ikke har noen naturlig plass i norsk musikkliv».<ref name=":33">{{Kilde avis|tittel=Ny aksjon mot deltakelse i Melodie Grand Prix|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Fagerheim|fornavn=Kjersti|dato=12. mars 1975|side=35|sitat=}}</ref> Blant de mange som hadde signert kampanjen, var organisasjoner som [[Det Norske Studentersamfund]], [[Norsk jazzforbund]], [[MAI|plateselskapet MAI]], [[NyMusikk|foreningen NyMusikk]] og personer som [[Lillebjørn Nilsen]], [[Finn Ludt]], [[Lars Klevstrand]], [[Erling Nielsen (lektor)|Erling Nielsen]] og [[Synne Skouen]].<ref name=":33" /> Nok en gang måtte programsekretær [[Sverre Christophersen]] rykke ut og ta konkurransen i forsvar: «Man kan ikke se bort fra at det faktisk er det mest populære programmet vi sender i året – på godt og vondt (…) Det er uhyre sjelden vi støter på dem som ikke gidder å se.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny GP-situasjon fra 1976|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Fagerheim|fornavn=Kjersti|dato=12. mars 1975|side=35|sitat=}}</ref>

Tross kritikken fra deler av norsk kultur- og musikkliv, holdt NRK fast ved Melodi Grand Prix. I stedet prøvde kringkasteren å møte kritikken fra kulturlivet med å innta en ikke-kommersiell innstilling til konkurransen utover i 1970-årene. Som regel ble finalelåtene kun bedømt av fagfolk, og i 1979 fjernet NRK all dekor og pynt fra studio. I stedet stilte artister, jury og orkester i hverdagslige klær og opptrådte uten koreografi.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha00001075/25-01-1975|tittel=Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=25. januar 1975|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Bergljot Engeset: "Når det gjelder selve arrangementet Melodi Grand Prix, så kan man vel ikke si det har skjedd særlig store forandringer i løpet av de 15 årene Norge har deltatt. Og vi, ja, vi kommer vel også denne gang til å holde oss til det tradisjonelle mønsteret. Men vi har lyst til å minne om at det tross alt er melodien, teksten og musikken som er viktig i dette storstilte arrangementet. Og vi får håpe at de som er med på å stemme, ikke lar seg påvirke for mye av innpakningen her i studio."}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA10002879/10-02-1979|tittel=Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=10. februar 1979|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Egil Teige: "Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?"}}</ref>

Norges svake innsats og låtenes manglende suksess ble forklart på flere ulike måter. I 1975 uttalte [[Terje Rypdal]] til ''[[VG]]'': «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal.<ref>{{Kilde avis|tittel=Uten sjanser i Grand Prix i år også?|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Meiner|fornavn=Knut|dato=17. januar 1975|side=33}}</ref> Veteranen [[Kirsti Sparboe]] mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700063|tittel=Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum|etternavn=Sparboe|fornavn=Kirsti|utgiver=Atheneum|år=1984|isbn=8273340309|utgivelsessted=Oslo|sider=46–47|kapittel=|sitat=}}</ref> Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen mener det var de norske ekspertjuryene som var skyld for Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Han siktet til at de norske fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover på 1970-tallet. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet ''Tidsvitne'' i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/tidsvitne/sesong/1/episode/3/avspiller|tittel=Tidsvitne – Bobbysocks|besøksdato=18. juli 2018|forfattere=|dato=2. oktober 2013|forlag=NRK|sitat=}}</ref>