Redigerer Lokomotiv (avsnitt)

==Elektriske lokomotiver==
Det første kjente elektriske lokomotivet ble bygget i 1837 av kjemikeren Robert Davidson fra Aberdeen, Skottland, og ble drevet av galvaniske celler (batterier). Det var også det eldste batteridrevne elektriske lokomotivet. Davidson bygde senere et større lokomotiv ved navn Galvani, utstilt på Royal Scottish Society of Arts Exhibition i 1841. Det syv tonn tunge kjøretøyet hadde to direktedrevne reluktansmotorer, med faste elektromagneter som virket på jernstenger festet til en tresylinder på hver aksel. og enkle kommutatorer. Den trakk en last som veide seks tonn med en hastighet på fire miles per time (6 kilometer i timen) i en avstand på en og en halv miles (2,4 kilometer). Den ble testet på Edinburgh og Glasgow Railway i september året etter, men begrenset strøm fra batteriene forhindret generell bruk. Den ble ødelagt av jernbanearbeidere som så den som en trussel mot jobbsikkerheten deres.<ref> https://archive.org/details/isbn_9780415060424</ref> Tidlige eksperimenter med jernbaneelektrifisering ble utført av den ukrainske ingeniøren Fjodor Pirotsky. I 1875 lot han kjøre elektrisk drevne jernbanevogner på Miller Line mellom Sestroretsk og Beloostrov. I løpet av september 1880 satte Pirotsky en elektrisk trikk i drift i St. Petersburg, som han hadde ombygd fra en toetasjes hestetrukket trikk. Selv om Pirotskys eget trikkeprosjekt ikke ble videreutviklet, stimulerte eksperimentet og arbeidet hans på dette området verdensomspennende interesse for elektriske trikker. Carl von Siemens møtte Pirotsky og studerte nøye utstillinger av arbeidet hans. Like etter, i 1881, begynte Siemens-brødrene (Carl og Werner) kommersiell produksjon av sitt eget design av elektriske trikker.
[[Fil:First electric tram- Siemens 1881 in Lichterfelde.jpg|thumb|Lichterfelde trikk, 1882]] Werner von Siemens demonstrerte en elektrisk jernbane i 1879 i Berlin. En av de første elektriske trikkelinjene i verden, Gross-Lichterfelde Tramway, åpnet i Lichterfelde nær Berlin, Tyskland, i 1881. Den ble bygget av Siemens. Trikken kjørte på 180 Volt DC, som ble drevet av kjøreskinnene. I 1891 ble linjen utstyrt med luftledninger og linjen ble utvidet til Berlin-Lichterfelde West stasjon. Volk's Electric Railway åpnet i 1883 i Brighton, England. Jernbanen er fortsatt i drift, noe som gjør den til den eldste fungerende elektriske jernbanen i verden. Også i 1883 ble Mödling og Hinterbrühl trikkevei nær Wien, Østerrike, åpnet. Det var den første trikkelinjen i verden i vanlig drift drevet av en kontaktledning. Fem år senere ble elektriske traller først introdusert i USA i 1888 på Richmond Union Passenger Railway, med utstyr designet av Frank J. Sprague.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ieee.org/web/aboutus/history_center/richmond.html|tittel=IEEE History Center: Richmond Union Passenger Railway|besøksdato=2025-02-20|dato=2007-01-08|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-01-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070108045132/http://www.ieee.org/web/aboutus/history_center/richmond.html|url-status=}}</ref> [[File:B-and-O electric.jpg|thumb|Baltimore & Ohio Electric Motor]]

Den første bruken av elektrifisering på en hovedlinje var på en fire mils seksjon av Baltimore Belt Line i Baltimore og Ohio Railroad (B&O) i 1895, som koblet hoveddelen av B&O til en ny linje til New York City gjennom en serie tunneler rundt kantene av Baltimore sentrum.
Elektrisitet ble raskt den foretrukne kraftkilden for T-baner, hjulpet av oppfinnelsen av Spragues togkontrollsystem med flere enheter i 1897. På begynnelsen av 1900-tallet ble de fleste gatejernbaner elektrifisert.

Det første praktiske elektriske AC-lokomotivet ble designet av Charles Brown, som da jobbet for Oerlikon i Zürich. I 1891 demonstrerte Brown langdistansekraftoverføring ved bruk av trefaset vekselstrøm mellom et vannkraftverk i Lauffen am Neckar og Frankfurt am Main West over en avstand på 280 km. Ved å bruke erfaring oppnådd mens han jobbet for Jean Heilmann med dampelektriske lokomotivdesigner, oppdaget Brown at trefasemotorer hadde et høyere effekt-til-vekt-forhold enn likestrømsmotorer og, på grunn av fraværet av en kommutator, var lettere å produsere. og vedlikeholde. Imidlertid var de mye større enn datidens likestrømsmotorer og kunne ikke monteres i boggier under gulv: de kunne bare transporteres inne i lokomotivkroppen. I 1894 utviklet den ungarske ingeniøren Kálmán Kandó en ny type 3-fase asynkrone elektriske trekkmotorer og generatorer for elektriske lokomotiver. Kandós design fra tidlig 1894 ble først brukt i en kort trefaset vekselstrømtrikk i Evian-les-Bains (Frankrike), som ble bygget mellom 1896 og 1898.<ref>https://archive.org/details/madeinhungaryhun0000simo</ref> I 1896 installerte Oerlikon det første kommersielle eksemplet på systemet på en trikk i Lugano. Hvert 30-tonns lokomotiv hadde to 110 kW (150 hk) motorer drevet av trefase 750 V 40 Hz forsynt fra en dobbel luftledning. Trefasemotorer kjører med konstant hastighet og gir regenerativ bremsing og er egnet for bratte spor. De første trefaselokomotivene for hovedlinjen ble levert av Brown (den gang i samarbeid med Walter Boveri) i 1899 for den 40. km av Burgdorf–Thun-linjen, Sveits. [[Fil:Ganz engine Valtellina.jpg|thumb|Prototype av Ganz AC-lokomotivet i Valtellina, Italia, 1901]] Italienske jernbaner var de første i verden som introduserte elektrisk trekkraft langs hele lengden av en hovedlinje, ikke bare et kort avsnitt. Den 106 km lange Ferrovia della Valtellina-linjen ble åpnet 4. september 1902, designet av Kandó og teamet fra Ganz-fabrikken.<ref>https://web.archive.org/web/20101008073106/http://www.mszh.hu/English/feltalalok/kando.html</ref> Det elektriske systemet var trefaset ved 3 kV 15 Hz I 1918<ref>https://books.google.dk/books?id=cpFEm3aqz_MC&pg=PA137&redir_esc=.y#v=onepage&q&f=false</ref> Kandó oppfant og utviklet en roterende faseomformer som lar elektriske lokomotiver bruke trefasemotorer mens de drives av en enkelt kontaktledning som bærer den enkle industrielle frekvensen (50 Hz) enfase vekselstrøm til høyspentnettene. Et betydelig bidrag til den bredere bruken av AC-trekk kom fra SNCF i Frankrike etter andre verdenskrig. Selskapet gjennomførte tester ved 50 Hz og satte det som standard. Etter vellykkede tester av SNCF ble 50 Hz (nå også kalt industriell frekvens) tatt i bruk som standard for hovedlinjer over hele verden.

<gallery>
Fil:NorthEasternRailwayNo1-Locomotion-Shildon-April2008.JPG|Elektrisk tog, North Eastern Railway, april 2008
</gallery>

=== Batteridrevne lokomotiver ===
<gallery>
Fil:THZ 004 Pass thru Whompoa Chung.jpg|Japan: THZ 004
Fil:JR East EV-E801 G1 train set at Oga Station 20180526.jpg|Japan: EV-E801 G1
Fil:Battery loco 16 at West Ham.JPG|Storbritannia: Et batteri-elektrisk lokomotiv på West Ham stasjon brukt til å frakte ingeniørtog for [[London Underground]]
Fil:Railcar at Milton of Crathes (geograph 1821382).jpg|Storbritannia: Britisk jernbane BEMU, som betalte operativt fra 1955 til 1966, fungerer nå som et skiftetog
Fil:517-008.jpg|Tyskland: [[Deutsche Bahn]] jernbane nr. 517 008
</gallery>