Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

==Opphav og utvikling==
[[Fil:Stabbur_in_Setesdal_abt_1890.jpg|thumb|right|Loft på en gård i Setesdal, fotografert i 1890.]]
[[Fil:Finnesloftet002.jpg|thumb|Finnesloftet på Voss har en uvanlig kombinasjon av laft i underetasjen og stavverk i overetasjen. Det har 115 m<sup>2</sup> grunnflate som er uvanlig stort for et bevart middelalderloft.<ref name="Gjerder" />{{rp|26}} {{Byline|PerPlex}}]]
[[Fil:Rygnestadtunet02.jpg|thumb|Rygnestadloftet. {{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Kravikloftet.jpg|thumb|Loft på gården Søre [[Kravik]] i [[Numedal]].]]
Trolig er bygg i to etasjer en kulturimpuls fra utlandet, importert til norske byer som videre har spredt seg til bygdene. Bygninger med rom til oppbevaring i første etasje og beboelse med soveplasser i etasjen over eksisterte både i utlandet og i norske byer.<ref name=berg/> 

På 1200-tallet ble loftet vanlig på storgårder i Norge.<ref name="kvhs" /> Loftet som bygning var trolig fullt utviklet i [[middelalderen]]. Sagaene tyder på at det er en gammel bygningstype: For eksempel i 1183 befant [[Magnus Erlingsson|kong Magnus]] seg i Bergen i det som trolig var et loft da han ble overrasket av kong Sverre (ifølge [[Sverres saga]]).<ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> Snorres fortelling [[Fjolne]]s død i kong Frodes gård foregikk i et loft med flere rom. De var forbundet med en sval hvor det det var dør til hvert rom.<ref name="kulturhistorisk" />{{rp|673}} Ifølge [[Olav den Hellige]]s saga overnattet Olav i [[Lom]] på gården Nes der han sov i et loft.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081720007|tittel=Snorres kongesagaer|forfatter=Snorri Sturluson (ca. 1178-1241), oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1969}}</ref> [[Gulatingsloven]] nevner bur, men ikke loft.<ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> Loftets høye status bekreftes av flere dokumenter fra middelalderen, som er undertegnet og beseglet i et loft.<ref name="kvhs" /> På bakgrunn av dette antas det at bygningstypen fantes på bygdene fra rundt år 1100.<ref name="kulturhistorisk" /> 

Det største antallet bevarte loft fra middelalderen ble oppført i hundreåret før [[svartedauden]] (1300), særlig i Telemark og Numedal, samt i Setesdal, Hallingdal og Valdres. Det finnes enkelte på Vestlandet.<ref name="kulturhistorisk" /> Fra Svartedauden (rundt 1349) til midt på 1500-tallet er det ikke sikkert påvist bevarte bygg.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}} Mange middelalderloft fikk fornyet sval på 1600-1700-tallet trolig på grunn av forfall.{{Sfn|Bugge|1990|s=21}}

Bugge og Norberg-Schulz antok at tohøyders bygg kan ha blitt vanlig da stuen ble bolig: Det ble da behov for gjesterom og rom til høytidelige bruk.{{Sfn|Bugge|1990|s=13}} Arkitekt [[Halvor Vreim]] antok at de eldste loftene er blitt til ved at en lav bygning har blitt påbygd en etasje. I middelalderen sto loftene vanligvis på steiner eller en grunnmur og ble kalt ''jarloft''. Loft bygd over en kjeller ble kalt kjellerbuloft. På 1600- og 1700-tallet ble det vanlig å sette loftene (også eksisterende) på korte stolper (stabber) i hvert hjørne, slik at de ble frie for mus og dessuten sto tørt og luftig.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" />

De mest forseggjorte loft og bur er fra middelalderen og fra 1600- og 1700-tallet, ifølge Vreim, men han mente at materialene og tømringen var bedre i middelalderen. I mange bygder ble både loft og bur fortsatt bygget på 1800-tallet.<ref name=":5" />

===Lafting===
Lafteteknikken ble trolig innført fra Øst-Europa og fortrengte stavbygde hus først på Østlandet i løpet av middelalderen. Lafteverk forutsetter rettvokst tømmer og var derfor mest utbredt i områder med [[barskog]]. I store deler av Europa vokser overveiende [[løvskog]], og der beholdt man det forhistoriske stavverket, men uviklet det videre til [[bindingsverk]]. I skogfattige strøk ble det hovedsakelig brukt [[murverk]] eller utmurt bindingsverk til husbygging. På de [[Storbritannia|britiske øyer]] er derfor lafteverk ukjent, som på det meste av det europeiske kontinent.<ref name="Bugge" /> 

Laftebygging ble videreført i Europas fjell- og skogsområder og ble i Norge brukt helt opp til moderne tid. Mens stavverk blir glissent når treet tørker og krymper, holder laftevegger seg tette ved at alle deler siger parallelt. Øks var stort sett det eneste verktøyet brukt ved tradisjonell lafting.<ref name="Bugge" /> Stavteknikken, særlig i stavkirkene, ble brukt i flere hundre år etter at lafting var innført i Norge. De første laftede kirkene ble oppført rundt år 1500.<ref name="Engen1992">{{Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen | isbn = 8290439660 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = Thorsrud | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071908128 | side = }}</ref>

Det er flere kjente tilfeller der underetasjen er fra middelalderen og overetasjen fra etter reformasjonen, og den yngste etasjen er da laget etter mål av den eldste. Avstanden i tid er i noen tilfeller så stor at tømrerne ikke har hatt noe med hverandre å gjøre. Underetasjen er som regel eldst, men det er også tilfeller der overetasjen er eldst. Dateringen er gjort blant annet på grunnlag av lafteteknikken i hjørnene (også kalt ''nov''). I noen tilfeller skiller de to etasjene seg ved at stokkene er grovere i den ene etasjen, som regel underetasjen. Av 178 toetasjes bygninger som bygningshistoriker [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] undersøkte, hadde om lag halvparten tydelig forskjell i tømrerarbeidet (hvordan stokkene var hogget til). Finnesloftet på Voss er særegent ved at overetasjen er gjort i stavverk (stående treverk; samme teknikk som i [[Stavkirke|stavkirkene]]) på en underetasje av liggende tømmer.<ref name="Berg1998" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708039|tittel=Finnesloftet på Voss: til gjestebod eller gilde?|forfatter=Berg, Arne|forlag=Fortidsminneforeningen|serie=Fortidsminner ; 34|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1951}}</ref>

===Svalgang===
Ifølge arkitekt [[Halvor Vreim]] er ordningen med svalgang kopiert fra sørlige strøk, der de tjente til å skape skygge under sterk sol. Vreim var i tvil om den praktiske nytten av en trekkfull svalgang i norsk klima.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" />  Historikeren [[Gerhard Schøning]] så i 1775 et loft på Gryting i [[Lom]] med tre etasjer, hvor den nederste var nesten nedråtnet. Gryting-loftet hadde svaler med dører til rommene og dørene var runde i overkant og prydet med utskjæring.<ref name="kulturhistorisk" /> 

På 1700- og 1800-tallet ble det vanlig å bygge en sval foran inngangspartiet i gavlveggen, slik at trappen kom innendørs bak en vegg i samme plan som fronten på loftssvalen.<ref name="Bugge"/><ref name="Vreim1947">{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor  | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk trearkitektur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701013 | side = }}</ref> På Østlandet ble det på 1700–1800-tallet vanlig å sløyfe svalgangene rundt loftet, og veggene i loftsetasjen ble i stedet utkraget. I Numedal og Hallingdal har loft fra 1800-tallet ofte fremskytende tømmervegger i overetasjen i stedet for sidesvaler.<ref name="vestnordisk" />

=== Stue og loft ===
Det var ikke mulig å ha overetasje i [[årestue]]r eller [[røykstue]]r, og før skorsteinen ble innført, var oppvarmede bygg vanligvis på én etasje. Loftet var da gårdens eneste bygning med mer enn én etasje. På slutten av 1700-tallet ble det på Østlandet vanlig med stuebygninger i to etasjer og til dels med svalgang foran begge etasjer og  trapp i svalen.<ref name="kulturhistorisk" /><ref name="Bjerke" /><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes | utgivelsessted = Tingvoll | forlag = Bygdeboknemnda | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648523 | side = }}</ref><ref name="Engen1992" /> Da gårdens hovedbygning fikk to etasjer eller mer, mistet loftene som særskilt hus sin funksjon.<ref name="Skirbekk" /> Det er bevart enkelte loft i Østerdalen, og de kalles der bu. Loft fantes også på gårdene på flatbygdene. På [[Romerike]] var det på 1700-tallet vanlig med både loft og stabbur, men loftene er senere forsvunnet og blitt erstattet av moderne hovedbygninger.<ref name="Hjulstad" /> 

På 1700-tallet ble det vanlig å sette loftene på stabber eller stolper, samtidig begynte bruksmåten å endre seg ved at loftene sjeldnere ble brukt som soverom eller gjesterom. Stuebygningene ble i større grad brukt som soverom og gjesterom, og loftene ble etterhvert rene lagerrom, særlig for mat, og de ble etterhvert ofte omtalt som stabbur.<ref name="Berg1998" />

Det er ikke bevart middelalderske loft med ildsted, men blant andre et loft på Oppheim ([[Voss]]) fra 1600-tallet er konstruert med tanke på ildsted i overetasjen. Skriftlige kilder tyder på at det i middelalderen fantes loft med ildsted.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600013|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen. Bind 2 : Hus for hus : i Buskerud, Vestfold og Oppland|forfatter=Berg, Arne|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252913784|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Loft med ildsted omtales også som loftstuer (loftstover).<ref name="Vage" /> I [[Romsdal]] og på Sunnmøre omtales toetasjers bolighus med ildsted og skorstein som loftstuer, i kontrast til lave røykstuer med eller uten skorstein; disse to var ofte sammenbygd til et langstrakt bygg med høy og lav del.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021004027|tittel=Byggeskikk i Romsdal|forlag=Romsdalsmuseet|utgivelsessted=Molde|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900021|tittel=Hus og husbygging i Romsdalen|forfatter=Stokke, Løve|forlag=Romsdalsmuseet|isbn=8290251610|utgivelsessted=Molde|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> 

På 1700–1800-tallet forekom det (særlig på Jæren og nordover på Vestlandet) at loft og enetasjes stue ble satt sammen til et langstrakt bygg med tak i to høyder. Dette var teknisk sett to uavhengige byggverk  som kunne fornyes hver for seg. Senere (fra midten av 1800-tallet) kunne loftet (også kalt nystue) få oppvarming i form av ettermontert jernovn. Lenger nord kan [[trønderlån]] og [[romsdalslån]] ha oppstått på lignende måte ved at toetasjers bygg har blitt satt sammen i lengden.<ref name="vestnordisk" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112700002|tittel=Røykstova: bustad gjennom tusen år|forfatter=Lærum, Ole Didrik|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200210448|side=|utgivelsesår=}}</ref>

=== Loft i byene ===
En laftet bygning skadet i brannen i Bergen i 1248 er undersøkt arkeologisk og er det eldste sikkert daterte byhus i Norge. Huset var et loft med svalgang langs overetasjen (som de bevarte loftene på bygdene), men med inngang på siden fordi husene på [[Bryggen]] sto tett på rekke med gavlene mot hverandre.<ref name="Hauglid1980" /> Noen av bodene på Bryggen er beslektet med langloftet ved at det er innredet rom til beboelse i overetasjen. Rommene i overetasjen forbindes med svalganger (i stedet for dører direkte mellom rommene), og etasjene forbindes av utvendige trapper mellom svalgangene.<ref name="vestnordisk" /> Skriftlige kilder omtaler loft på [[Bryggen]] og på [[Strandsiden]] i Bergen før [[svartedauden]].<ref name="kulturhistorisk" />

[[Kunsthistoriker]] og [[riksantikvar]] [[Roar Hauglid]] antok at loftet som bygningstype utviklet seg i byene for å utnytte begrenset tomteareal, og at svalgangen i overetasjen trengtes for å få trappen under tak og som «korridor» til rommene i loftsetasjen. Han antok at buret er en eldre bygningstype blant annet fordi det til forskjell fra loftet er omtalt i de gamle lovene. Hauglid viser til at flere loft i Telemark har blitt til ved at et eksisterende bur har blitt løftet opp på en ny underbygning med utstikkende laftestokker som bæring for svalgangen.<ref name="Hauglid1980">{{Kilde bok | forfatter = Hauglid, Roar  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Laftekunst: laftehusets opprinnelse og eldste historie | isbn = 8209018507 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071005042 | side = }}</ref> [[Per Gjærder]], professor i kunsthistorie, antok at de tårnlignende vingeloftene i Setesdal og Telemark er beslektet med kontinentale boligtårn som hadde forråd i underetasjen, beboelse i overetasjen og en omløpsgang i reisverk i en krans under takutstikket.<ref name="vestnordisk" />

===Norden===
I [[Dalarna]] og [[Uppland]] i Sverige er bygningstypen med to etasjer og svalgang omtalt som loft kjent fra sen middelalder. Betegnelsen på eldre svensk var ''lopt'' eller ''loft''. Det fortelles at kong [[Gustav Vasa]] gikk opp på en svalgang for å holde en tale under sitt besøk i Dalarna i 1528.<ref name="kulturhistorisk" /> 

I Danmark er ikke loftsbygninger bevart, men skriftlige kilder tyder på at de kan eksistert i middelalderen og særlig var knyttet til store gårder. På [[Bornholm]] fantes det bygninger av typen loft (også omtalt som trappehus), særlig på fornemme gårder.<ref name="kulturhistorisk" />{{rp|676}} 

På [[finsk]] er ordet lånt fra svensk og har blitt til ''lutti'' eller ''luhti'' (av [[Finlandssvensk|finlandsvensk]]: ''lupt''). Skriftlige kilder viser at bygningstypen fantes i senmiddelalderen i Finland (blant annet beskrevet som «sengebod med to innganger nemlig over og under samt underliggende bod uten varme»).<ref name="kulturhistorisk" />{{rp|676}}

===Europa ellers===
[[Fil:Hórreo de Las Bodas, León (España).jpg|thumb|Hórreo i León i Spania. ]]
[[File:Hda gammelgård 110803 (3).jpg|thumb|Loft med fire rom, 1600-tallet [[Dalarna]] ([[Sverige]]), nå ved [[Hedemora gammelgård]] museum.]]
[[Fil:Maria Saal Freilichtmuseum Ledererkasten West-Ansicht 13092016 4262.jpg|thumb|Stabbur eller loft på [[Kärntens friluftsmuseum Maria Saal]] i Østerrike ]]

Loft eller stabbur av lignende utforming og med samme funksjon på gården er kjent i Sentral-Europa og i de nordlige [[Spania]] og kan være en gammel germansk bygningstype (tysk: ''Speicher'', spansk ''horreo''). I [[Alpene|Alpeområdet]] (Sveits, Østerrike) samt i Sør-Tyskland har slike ''Speicher'' oppført i laftet tømmer vært i bruk til moderne tid og er påfallende like norske loft og stabbur. I Sveits finnes en del to- og tre-etasjers forrådshus av laftet tømmer med utkraget svalgang med stående bordkledning.<ref name="Hauglid1980" /><ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> 

Bortsett fra spredte eksempler i Sverige og de baltiske landene, finnes vengjeloft av samme type som i Norge først og fremst i alpeområdet. I [[Russland]] finnes, eller fantes, det lagerbygninger av lignende utforming som norske langloft.<ref name="Hauglid1980" /><ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> I [[Latvia]] finnes det forrådsbygg av vingelofttypen med laftet første etasje og stavverk i overetasjen på samme måte som Finneloftet.<ref name="Gjerder" />{{rp|25}}  

Kulturhistorikeren Per Gjærder antok at fjellområdene i Europa har dannet et slags reservat for denne hustypen. Han mente at forklaringen på at så like hus finnes på så adskilte steder, må være at de tidligere var utbredt.<ref name="Gjerder" />{{rp|15-16}} 

På kontinentet var løsningen med å sette loft og bur på stabber eller stolper i bruk lenge før den kom i bruk i Norge på 1700-tallet.<ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" />[[Fil:Magnus Erlingssons saga-Birkebeinarane-Werenskiold.jpg|mini|«Birkebeinane fylte garden og kringsette loftet» (fra [[Magnus Erlingsson]]s saga). [[Erik Werenskiold]]s fremstilling av hendelsen i 1899-utgaven av ''[[Heimskringla]] ''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Snorri Sturluson, Didrik Arup Seip mfl.  | utgivelsesår = 1979 | tittel = Noregs kongesoger | isbn = 8252108903 | isbn = 8252108946 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081208069 | side = }}</ref>]]