Redigerer Lejdtrafiken (avsnitt)

=== Ningpo-prosessen ===
Det svenske rederiet [[Broströmskoncernen|Broströms]] fartøy MS «Ningpo» ble lejdfartøy i begynnelsen av 1941, da det befant seg i [[Stillehavet]]. Under reparasjon i [[Hongkong]] etter en foregående minesprengning beordret britiske myndigheter at fartøyet skulle senkes så det ikke falt i japanske hender, hvilket skjedde den 11. desember gjennom at bunnventilene ble åpnet. Den 15. desember ble besetningen avmønstret på konsulatet, uten å få utbetalt utestående [[hyre]], og den 25. kapitulerte Hongkong til japanske styrker.<ref name="sid 143-144"/>

I mai 1942 ble besetningen fra «Ningpo» flyttet av japanerne til den internasjonale bosettingen i [[Shanghai]]. Flere i besetningen døde av [[malaria]] og sult i Shanghai før sjøfolkene etter krigens slutt kunne reise hjem med et britisk troppetransportfartøy. De var fremme i [[Liverpool]] den 30. desember 1945. Den 2. januar kom besetningen til [[Malmö]], og ettersom de ikke hadde nødvendige dokumenter og påsto å komme fra Kina, ble politiet mistenksomme og satte dem i varetektsfengsel, noe som ikke engang japanerne hadde gjort tidligere. Påfølgende morgen, etter at misforståelsen hadde blitt oppklart, ble besetningen frigitt.<ref name="sid 143-144">{{Harvnb|Areschoug|2008|p=143-144}}</ref>
 
[[Fil:Swedish war sailors memorial in Gbg.jpg|mini|De svenske krigsseilernes minnesmerke på stenpiren i Göteborg]]
Journalisten Börje Hed fra ''[[Aftonbladet]]'' skrev dokumentarromanen ''SOS...Ningpo''; den startet den første virkelige debatten om de svenske krigsseilernes skjebne.<ref name="sid 38"/> Samtidig pågikk det en rettsprosess som startet i 1946 av [[Svenska sjöfolksförbundet]], med advokat [[Henning Sjöström]] som forbundets juridiske ombud, for å gi besetningen fra «Ningpo» erstatning. Opinionen og henvendelser til den svenske regjeringen gjorde at det i 1952 ble betalt ut en viss sum til besetningsmedlemmene for de psykiske påkjenninger de hadde vært utsatt for, og tidligere gjeld ble avskrevet. Ytterligere en utbetaling ble gjort til besetningen i 1959. I tilsvarende saker i andre nordiske land gikk det bare om lag ett år etter krigens slutt før erstatning ble utbetalt.<ref name="sid 38"/>