Redigerer Laks (avsnitt)

==Villaks og oppdrettslaks==
[[Oppdrettslaks]] kan rømme både fra anlegg på land og sjø, av mange ulike årsaker som for eksempel tekniske feil eller slitasje på lodd. Når oppdrettslaksen først har rømt vil den kunne interagere med villaksen i havet og i elvene hvor laksen gyter. I Norge har vi et nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks <ref>{{Kilde www|url=https://www.barentswatch.no/havbruk/romming|tittel=BarentsWatch|besøksdato=2022-05-11|verk=www.barentswatch.no}}</ref>. Det knyttes til usikkerhet til antall rømninger som er målt, men det er for eksempel meldt 26 rømte oppdrettslaks i [[2022]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall-og-analyse/Roemmingsstatistikk|tittel=Rømmingsstatistikk|besøksdato=2022-05-11|språk=no|verk=Fiskeridirektoratet}}</ref>. Produksjonen av oppdrettslaks har økt, men det eksisterer allikevel en reduksjon i antall rømninger. Det er allikevel for mange rømninger i dag, som påvirker ville laksebestander negativt. Påvirkningen er grundig dokumentert gjennom eksperimentelle studier og observasjoner i elvene. Oppdrettslaksen skaper trusler for villaksen gjennom økt konkurranse om mat og gyteområder, og sykdomsspredning (både nye og allerede etablerte sykdommer som tidligere ikke har vært en fare). En av de største truslene for villaksen som oppdrettslaksen forårsaker er spredning av lakselus, da det er store mengde oppdrettslaks på små områder i merdene<ref>{{Kilde bok|url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2830680|tittel=Status for norske laksebestander i 2021|etternavn=Eva B.|fornavn=Thorstad|etternavn2=Torbjørn|fornavn2=Forseth|etternavn3=Fiske|fornavn3=Peder|dato=2021|utgiver=Vitenskapelig råd for lakseforvaltning|isbn=978-82-93038-32-0}}</ref>. 

Innfødte laksebestander er typsik genetisk forskjellig fra hverandre og potensielt lokalt tilpasset. Oppdrettslaks representerer et begrenset antall ville kildepopulasjoner som har vært utsatt for ≥12 generasjoner med kultivering og fordeling av gunstige egenskaper ved kunstig seleksjon av [[Genotype og fenotype|genotyper]] og [[Genotype og fenotype|fenotyper]]. Følgende faktorer viser å være [[Statistisk signifikans|signifikant]] forskjellig mellom oppdrettslaks og villaks; vekst, [[Morfologi (biologi)|morfologi]], livshistorie, adferd, fysiologi og gentranskripsjon<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Half a century of genetic interaction between farmed and wild Atlantic salmon: Status of knowledge and unanswered questions|publikasjon=Fish and Fisheries|doi=10.1111/faf.12214|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/faf.12214|dato=september 2017|fornavn=Kevin A|etternavn=Glover|etternavn2=Solberg|fornavn2=Monica F|etternavn3=McGinnity|fornavn3=Phil|etternavn4=Hindar|fornavn4=Kjetil|etternavn5=Verspoor|fornavn5=Eric|etternavn6=Coulson|fornavn6=Mark W|etternavn7=Hansen|fornavn7=Michael M|etternavn8=Araki|fornavn8=Hitoshi|etternavn9=Skaala|fornavn9=Øystein|serie=5|språk=en|bind=18|sider=890–927|besøksdato=2022-05-11 | issn=1467-2960}}</ref>. 

Gjennom feltstudie er det påvist at oppdrettslaks viser lavere livstidskondisjon ute i det fri, enn hva villaksen gjør, og at det er en redusert produksjon av genetisk villaks og potensielt total lakseproduksjon etter introgresjon. Gjennom nye metoder har det blitt avslørt introgresjon hos halvparten av om lag 150 norske populasjoner. Utenfor Norge er fortsatt introgresjon, biologiske endringer, samt mekanismene som driver populasjonsspesifikke påvirkninger dårlig dokumentert. Den eksisterende kunnskapen vi allikevel har viser at de langsiktige konsekvensene av introgresjon forventes å føre til endringer i livshistorietrekk, redusert produktivitet og tilpasningsevnen til fremtidige endringer.<ref name=":0" />