Redigerer Kvæfjord (avsnitt)

== Historie ==

=== Jernalder og vikingtid ===
[[Gravhaug]]er, [[bautastein|bautaer]] og utgravninger forteller at det har vært faste bosetninger i Kvæfjord siden [[jernalderen]], og på gården [[Vebostad]] på Kveøya er det spor som viser at gården har vært bebodd siden ca. [[300 f.Kr.]]<ref name="kveoy">{{kilde www
 |url= http://kveoy.no/historikk.html
 |tittel= Velkommen til Kveøy
 |besøksdato= 2009-06-16
 |arkiv-dato= 2013-09-21
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20130921230401/http://kveoy.no/historikk.html
 |url-status=død
 }}</ref> I forbindelse med bygginga av [[Kveøyforbindelsen]] foretok [[Tromsø Museum]] utgravninger på Hundstad, nabogården til Vebostad. Det ble da funnet ti gravrøyser, stolpehull, ildsteder etter to eller tre hus, samt [[ard]]spor.<ref>{{kilde www
 |url= http://www.ht.no/incoming/article112838.ece
 |tittel= Funn kan stoppe bru
 |besøksdato= 2009-06-16
 |utgiver= Harstad Tidende
 |dato= 2007-10-12
 |arkiv-dato= 2011-08-07
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20110807043438/http://www.ht.no/incoming/article112838.ece
 |url-status= yes
 }}</ref> Dette viser at det første stedet i Kvæfjord som ble bebodd, var sørsiden av Kveøya. De fleste av gjenstandene funnet her tilhører nå [[Tromsø Museum]]. Man finner gravhauger også på Øynes på Kveøya, og på Strand og Gåra på Borkenes-sida. 

Andre spor fra jernalder og [[Vikingtiden|vikingtid]] er [[gårdsnavn]]ene. Vebostad kommer av det norrøne ordet «[[Ve (kultanlegg)|ve]]» (helligdom) og «bosted», så det har tydeligvis vært et [[Hov (kultplass)|hov]] eller en offerplass på denne gården.<ref>{{kilde www
 |url= http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=270011&avid=59828
 |tittel= O. Rygh: Norske Gaardnavne
 |besøksdato= 2009-06-16
}}</ref> Det samme gjelder for Strand, i gammel form ''Véstrónd'', som er nabogården til Rå, dagens kirkested, som kanskje også har vært et hedensk hov.<ref>{{kilde www
 |url= http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=270051&avid=59838
 |tittel= O. Rygh: Norske Gaardnavne
 |besøksdato= 2009-06-16
}}</ref> Gårdsnavnet Hundstad kan vise en sammenheng med vikinghøvdingen [[Tore Hund]], men dette er ikke dokumentert.<ref name="kveoy" /> I Norge er det anslått å være mer enn 2.500 ''staðir''-navn som er kjent fra perioden 0-600 e.Kr. og ble vanlig i [[folkevandringstiden]], og Hundstad og Vebostad er to av disse. Kvæfjord var en av de første norske bygdene der gravrøyser ble registrert og undersøkt [[arkeologi]]sk etter at sogneprest Nicolai Berner i 1864 skrev til Norges første [[professor]] i arkeologi, [[Oluf Rygh]], om gravhauger og [[bautastein]]er han kjente til i området.<ref>Ingrid Sommerseth: «Forskningshistorisk bakgrunn» (s. 15-16) ''Tromura'' 39/2010 ISBN 978-82-7142-054-3</ref> 

I fjellet Melåaksla over Austerfjorden er det bygget opp 30 skyteskjul i steinur ved en utilgjengelig fjellsti som [[rein]]en bruker som trekkvei. Dette fangstanlegget ligger sentralt på Hinnøya, og villrein kan ha blitt jaget fra Lødingen-området og [[Jonsheimen]] mot fangstanlegget, hvor så mange som 40–50 mennesker kan ha vært engasjert i villreinjakta. Alderen på anlegget er vanskelig å fastslå, men det ble sannsynligvis bygget før [[den lille istid]]en forandret fangstforholdene, og på grunn av mangel på skriftlige kilder kan det ha vært brukt allerede før år 1000. Det kan være at [[Ottar fra Hålogaland]] brukte Melåaksla som sitt fangstanlegg.<ref>{{Kilde www 
 |url=http://www.nordsiden.net/kultur/mahtm.htm 
 |tittel=Fangstanlegget på Melåaksla 
 |besøksdato=2003-05-22 
 |forfatter=Skoglund, Leif 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20030522164718/http://www.nordsiden.net/kultur/mahtm.htm 
 |arkivdato=2003-05-22 
 }}</ref>

=== Kirkehistorie ===
[[Fil:Bautasteinen Pila.jpg|thumb|Bautasteinen Pila utenfor Kvæfjord kirke inngår i et sagn {{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]
{{utdypende artikkel|seogså=Kvæfjord kirke}}
Kirkehistoria gir kilder til hvordan Kvæfjord var som sogn i [[middelalderen]] og framover. På [[Trondenes Historiske Senter|Trondenes historiske senter]] i [[Harstad]] finnes det et utskåret [[alterskap]] fra [[1520]] som opprinnelig tilhørte datidens Kvæfjord kirke. Midtfiguren viser [[Olav den hellige]] som står på en drage med St. Olavs eget ansikt. Kirkekunsten forteller om datidens velstående kirke og samfunn<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter= Jakobsen, Per
| tittel= Berømt kirkekunst fra Kvæfjord kirke
| publikasjon= Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår= 1992
| nummer= 6
| side= 3–4
| oclc= 866430168
}}</ref>; Kvæfjord hadde gode avlinger og bøndene betalte derfor store [[tiende]]r.<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter= [[Edvard Ruud|Ruud, Edvard]]
| tittel= Bispegodset i Kvefjord 1685
| publikasjon= Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår= 1992
| nummer= 6
| side= 6
| oclc= 866430168
}}</ref>

Kvæfjord var et annekssogn under [[Trondenes kirke|Trondenes]] helt fram til [[1731]], men ble da et eget sogn. [[Bispevisitas]]protokollene i perioden [[1734]]–[[1775]] forteller om varierende forhold i bygda. [[1742]] var et år med sult og fattigdom, og det var i hele perioden vanskelig å få tak i gode skolemestere &ndash; det ble ikke noen fast skikk på skolevesenet i Kvæfjord før på 1800-tallet. Likevel forteller biskopene i noen av protokollene at allmuen er vel opplyst.<ref name="heide">{{ Kilde artikkel
| forfatter= Heide, Magne
| tittel= Kvæfjord på 1700-tallet – Ka fortel bispevisitasane om bygda
| publikasjon= Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår= 1990
| nummer= 4
| side= 3–7
| oclc = 866430168
}}</ref>

=== Samisk bosetning i Kvæfjord ===

Fram til [[1775]] forteller protokollene også hvor mange [[Samer|samiske]] familier det var i Kvæfjord. Bakgrunnen for dette var at denne opptellingen ga bakgrunn for å skulle skaffe samisk lærer. En kan derfor være skeptisk til den påståtte fordoblingen av antallet samiske familier, fra 12 i 1759 til 25 i 1767.<ref name="heide" /> Registreringen av samiske familier i bispevisitasprotokollene fra Kvæfjord opphørte fra 1775, da språkpolitikken var lagt om og samene skulle få undervisning på norsk. I 1720-årene ble det opprettet fem sameskoler i Sør-Troms, en av disse lå på Kjengsnes i Austerfjorden.<ref name="storjord">{{ Kilde artikkel
| forfatter = Skoglund, Leif
| tittel = Kulturlandskap Storjord
| publikasjon = Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår = 2002
| nummer = 16
| side = 55–56
| oclc = 866430168
}}</ref> Det har vært [[sjøsamer|sjøsamiske]] gårder i Austerfjorden, indre Gullesfjord, Salen, Ytre Aspenes og i Molvik.

En avhandling fra 2001<ref>Markussen, 2001</ref> påpeker at den samiske befolkningen er underregistrert både i kirkelige og skattemessige kilder. Antallet samiske familier i Kvæfjord er stipulert til å ha økt fra 12 i [[1701]] til 28 i [[1763]].<ref>{{kilde www
 |url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-20072008-14/58/5.html?id=490934
 |tittel= Samisk bosetting og folketall i Kvæfjord. Utdrag fra NOU 2007: 14, Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms
 |besøksdato= 2009-06-17
}}</ref> En årsak til underregistreringen er at samene bodde utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Senere, på 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, mens antallet kvæfjærdinger med samiske røtter økte. Ved folketellingen i 1930 oppga «forbausende mange» at de behersket samisk språk.<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter = Trondsen, Atle
| tittel = Samene i Kvæfjord
| publikasjon = Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår = 2006
| nummer = 20
| side = 54–56
| oclc = 866430168
}}</ref> Språkforskeren Just Qvigstad beskrev en gammel sjøsamisk dialekt i Kvæfjord, beslektet med en utdødd sjøsamisk dialekt fra [[Vesterålen]].

På Storjord finnes det gammetufter og andre spor av samisk bosetning. På et 400 ganger 600 meter stort område er det rundt 30 kulturminner som viser et helhetlig bilde av bosetningsformen fra 1700- og 1800-tallet. Det har ligget potet- og kornåkre her, 200 meter over havet, i bratte sørvendte skråninger for å utnytte sola, og med oppbygde nedkanter for å ta vare på jordsmonnet. Gammene har blitt brukt av både jordbrukssamer, reindriftssamer og sommerstid også av [[sjøsamer]]. Plasseringen av gammene var strategisk, plassert på forhøyninger i terrenget for å drenere, på porøs berggrunn. Nede ved innsjøene på Storjorda kan vintertemperaturen være 12–15 grader lavere enn på høydene der gammene ble plassert.<ref name="storjord" />

=== Handelssentra ===

Det naturlige sentrum i Kvæfjord var opprinnelig Vebostad. Det var på Vebostad [[Johanne Nilsdatter]], den siste kvinnen i Norge dømt for trolldomskunst, satt fanget før hun ble henrettet på bålet i [[1695]].<ref>{{kilde www|url=http://www.ht.no/incoming/article237787.ece|tittel=Kulturminnerik øy|besøksdato=2009-06-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110807043404/http://www.ht.no/incoming/article237787.ece|arkiv-dato=2011-08-07|dato=2009-03-02|utgiver=Harstad Tidende|url-status=død}}</ref> På slutten av 1600-tallet begynte også Borkenes og Øynes å bli viktige grender, på grunn av handelen. På 1800-tallet var det Hemmestad som var handelssenteret, før Borkenes igjen tok over og begynte utviklingen fram mot tettstedet det er i dag.

=== Kvæfjord under andre verdenskrig ===

Under [[slaget om Narvik]] var Harstad en viktig havn for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. For å komme unna tyske flyangrep i byen bodde soldatene i hus og låver på Strand og Gåra før de dro til felten. Også kvæfjerdinger og hester fra Kvæfjord ble mobilisert, og reiste til [[Setermoen]] hvor de forberedte seg til felten.<ref>Les mer i ''Årbok for Kvæfjord'' nr. 4 &ndash; 1990</ref>

Om morgenen den [[13. april]] [[1940]] kom to tyske fly over området, og ble beskutt av luftvernskyts over Harstad. De ble truffet og måtte nødlande på isen i Gullesfjordbotn.

For å forsvare Harstad mot et eventuelt britisk angrep over Kvæfjordeidet, bygget tyskerne maskingeværstillinger og bunkere på Gåra og i Straumen. Et område ved Gårakrysset, hvor veien går opp mot eidet, ble minelagt. På Bremnes var det også en tysk leir, med en fangeleir for russiske fanger.