Redigerer Krigsskip i hellenistisk tid (avsnitt)

===Rambukk===
[[Fil:Haifa-maritime-museum-ram-1.jpg|thumb|right|250px|Rambukken funnet i havet ved Athlit, Israel i 1980. Den var støpt i bronse, er 226 cm lang og 76 cm bred, 96 cm i høyde.]]
Bruk av ramming som taktikk under sjøstridighetene hendt under de fleste sjøslagene i perioden, men hensikten med å vedde det fiendtlige skipet var ikke om å senke det, men om å slå overende dette ute av stand til å slåss videre. Den greske forfatteren [[Thukydid]] beskriver i sitt hovedverk [[Historien om Peloponneskrigen]] (fra det femte århundre) skip som var slått ut, med verbene ''diaphtheirein'' («slå ut») eller ''katadyein'' («senke»). Etter å ha blitt veddet av fienden, ville det ikke være mulig å kontrollere det beskadige skipet som var blitt stillestående med mye vann innabords.

Rambukken ofte støpt i [[bronse]] egentlige var ikke ment for å penetrere det fiendtlige skipets bordkledningen, men for å bryte opp plankene på bordkledningen i skroget. Den vanligste typen blant rambukkene på krigsskipene har flere sløve horisontale finner forrest designet for å rette enorme krefter ved sammenstøt på et mindre kontaktområde, men uten å penetrere for langt inn. Skipbyggingsteknikken i antikken er basert på [[tappsammenføyning]]en med bruk av låste tretapper i tapphull som forbandt plankene kant mot kant. Med denne type rambukken var det mulig å bryte opp sammenføyningen på skroget og skape omfattende lekkasjer så vannet strømmet inn.

I moderne tid har en rambukk fra det tredje århundret f.Kr blitt funnet i Athlit, Israel. Denne rambukken som trolig hadde tilhørt en «femmer» har et stykkvekt på 465&nbsp;kg. Etter slaget ved Actium hadde Octavian reist et seiermonument med rambukker tatt fra de erobrede skipene. De største veiet opptil 2 tonn.

Rhodierne fra [[Rhodos]] var ansett som eksperter på veddertaktikk med deres mindre og raskere skip som lettere kunne manøvreres. I møte med bedre beskyttede og større skip tok de fram en meget effektiv veddertaktikk med vektforskyvning. Det angripende skipet av type ''trihemiolia'' midt under et angrep ble tvunget dypere i vannet ved å flytte så mange menn som mulig framover, så rambukken skulle støte rett inn i skroget under vannlinjen.

Det finnes to forskjellige typer vedderbaug med tilhørende rambukk, disse med rambukken liggende i vannlinjen og disse med rambukken hevet over vannlinjen, betegnet som «''anasteiroi''», utelukkende de større typer av krigsskipene som foranledning til entring. Et krigsskip med rambukken over vannlinjen skulle hugge seg fast på det fiendtlige skipet ved sammenstøtet for at deres soldatene skulle være i stand til å borde og innlede entringskamp med de fiendtlige soldatene.