Redigerer Kosovokrigen (avsnitt)

==Konsekvenser==
I august 1998 ble det meldte om massakrer og massegraver med 600 drepte ved byen [[Orahovac]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Strid om massegrav-meldinger fra Kosovo|avis=NTB|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. august 1998|side=|sitat=}}</ref> I juni 2000 hadde Røde Kors mottatt melding om 4400 savnede kosovoalbanere, av disse var 1400 ført bort og fengslet på den andre siden av grensen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hatets mur|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=12. juni 2000|side=19|sitat=}}</ref> NTB oppga i juni 2000 at Røde Kors hadde en liste på 3368 savnede personer i provinsen. Drøyt 2000 av disse skal ifølge Internasjonale Røde Kors ha blitt bortført av serbere, før og under NATOs luftkrig. Om lag 500 av de savnede var serbere og sigøynere, og den kosovoalbanske UÇK-geriljaen skal ha stått bak minst 370 av bortføringene. Røde Kors avviste høye tall som 10.000 og 100.000 drepte som verserte mens krigen pågikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Færre ofre enn tidligere hevdet i Kosovo|avis=NTB|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. juni 2000|side=|sitat=}}</ref> [[Daniel Pearl]] kritiserte vestlige ledere for å overdrive tallet på døde og mente at påstander om pågående folkemord i Kosovo var ubegrunnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Despite Tales, the War in Kosovo Was Savage, but Wasn't Genocide|avis=Wall Street Journal|url=http://www.wsj.com/articles/SB946593838546941319|besøksdato=2017-01-29|etternavn=Pearl|fornavn=Daniel|etternavn2=Journal|fornavn2=Robert Block|dato=1999-12-31|issn=0099-9660}}</ref>
[[Fil:Defense.gov News Photo 990423-D-2987S-022.jpg|thumb|NATO avholdt i april 1999 toppmøte i forbindelse med 50-årsjubileum for alliansen.<ref name=":9" /> Her Bill Clinton i samtale med [[Javier Solana]] (delvis skjult), utenriksminister [[Madeleine Albright]], forsvarsminister [[William Cohen]] og general [[Henry H. Shelton]].{{byline|United States Department of Defense}}]]
I ettertid har det vært debatt om NATOs mål med aksjonen ble nådd og hva målene egentlig var.<ref name=":3" />

På slutten av 1990-tallet var Milošević stilling innenriks svekket og konflikten om Kosovo var det endelige oppgjøret mellom Milošević og vestlige regjeringer. Fra NATOs side ble aksjonen tolket som en demonstrasjon av NATOs fleksible og overlegne militære kapasitet. Forsvarskomiteen i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] konkluderte med at Milošević tilbaketrekning ikke nødvendigvis betyr at aksjonen var en suksess. Aksjonen reiste et folkerettslig spørsmål om brudd på menneskeretter overfor en minoritet gir minoriteten rett til uavhengighet: Dette har ikke støtte i folkeretten og det ville blant annet for Kina og Russland være uakseptabelt om Kosovo-krigen skulle skap ny rett ved presedens. Milošević og hans regime var den store taperen i konflikten, og innen to år var han fjernet fra makten og stilt for retten i Haag.<ref name="Webber" /> [[Ramush Haradinaj]], en av UCKs ledere, ble tiltalt for krigsforbrytelser i 2005. Haradinaj var da statsminister og han trakk seg og reiste frivillig til Haag.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kosovo Chief Resigns and Surrenders to Hague Tribunal|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2005/03/09/world/europe/kosovo-chief-resigns-and-surrenders-to-hague-tribunal.html|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Simons|fornavn=Marlise|dato=2005-03-09|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Han ble i 2008 frikjent på grunn av manglende bevis.<ref>{{Kilde avis|tittel=Former Leader in Kosovo Acquitted of War Crimes|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2008/04/04/world/europe/04kosovo.html|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Simons|fornavn=Marlise|dato=2008-04-04|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Han ble tiltalt på nytt og frikjent i 2012.<ref>{{Kilde avis|tittel=U.N. Court Frees Former Leader of Kosovo Ramush Haradinaj|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2012/11/30/world/europe/un-court-frees-former-leader-of-kosovo.html|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Simons|fornavn=Marlise|dato=2012-11-29|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> I 2017 ble Haradinaj arrestert av franske myndigheter på bakgrunn av arrestordre utstedt av Serbia; Frankrike avslo å utlevere ham.<ref>{{Kilde avis|tittel=French Court Refuses to Extradite Former Kosovo Leader|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2017/04/27/world/europe/france-kosovo-ramush-haradinaj.html|besøksdato=2018-05-19|dato=2017-04-27|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref>

Kosovo-krigen kom på slutten av Clintons periode, mens det var en avgjørende hendelse tidlig i [[Tony Blair]]s regjeringstid. Kosovo-krisen og NATOs hadde trolig stor betydning for Blairs perspektiv på internasjonal konfliktløsning.<ref>Daddow, O. (2009). ‘Tony's war’? Blair, Kosovo and the interventionist impulse in British foreign policy. ''International Affairs,'' 85(3), 547-560.</ref> Kosovo-aksjonen var en avgjørende utenrikspolitisk hendelse for det forente [[Tyskland]] som for første gang brukt militærmakt etter andre verdenskrig, og som åpnet for utplassering av tyske soldater i Afghanistan et par år etter. Tyske politikere mente at landet hadde et historiske ansvar for å forsvare menneskerettene og avverge folkemord.<ref>Miskimmon, A. (2009). Falling into line? Kosovo and the course of German foreign policy. ''International Affairs,'' 85(3), 561-573.</ref>

Steven Haines mener general Wesley Clark tar feil når Clark konkluderte med at NATOs luftkrig var en stor suksess. Haines mener at NATOs luftbaserte aksjon varte mye lenger enn ventet og var ikke i stand til å hindre etnisk rensing, kosovoalbaneren kunne vende hjem til forskjell fra kosovoserbere.(..«what it actually seemed to demonstrate was the profound inadequacy of air power in delivering a humani tarian result. The campaign lasted much longer than expected and failed to prevent ethnic cleansing, which occurred both during and after the air campaign.»)<ref name=":10" />

===Sivile tap===
[[Fil:RCMP in Kosovo.jpg|thumb|Etterforskere fra [[Royal Canadian Mounted Police]] undersøker en mulig massegrav sammen med soldater fra [[US Marines]] i [[KFOR]], Kosovo 1. juli 1999. {{byline|Sgt. Craig J. Shell, U.S. Marine Corps}}]]
Inntil 528 sivile serbere ble drept som følge av NATOs bombing.<ref name="hrwcrisis">[http://www.hrw.org/reports/2000/nato/Natbm200-01.htm The Crisis in Kosovo]&nbsp;– Human Rights Watch 2000</ref> Andre kilder oppgir 600 til 1500 sivile ble drept av NATOs bomber.<ref name="Herring" /> Krigsforbrytertribunalet kom til at 2788 kosovoalbanere ble drept.<ref>{{Kilde avis|tittel=En liberal fredsteori|avis=Ny Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=17. november 2016|side=44|sitat=Ny Tid siterer fra Nils Petter Gleditsch}}</ref> Webber oppgir at krigsforbrytertribunalet kom til 4400 sivile drept i perioden mars-juni 1999. [[Human Rights Watch]] anslo at 500 sivile ble drept i NATOs bombeangrep. NATO oppga 5000 militære tap på serbisk side, mens serbiske rapporter oppga 576<ref name="Webber" /> eller omkring 600 drepte (innenriksstyrker og ordinære forsvarsstyrker).<ref name="Herring" /> Danske ''[[Politiken]]'' skrev i august 2000 at NATO «overdrev vilt» da det ble hevdet at 100.000 var drept i Kosovo. Forsvarsminister [[William Cohen]] hevdet 100.000 kosovoalbanere var forsvunnet og trolig drept. Kosovoalbanske talsmann sa senere at 11.000 var savnet. Tallene var nærmere 3000-4000 ifølge ''Politiken''. I løpet av 1999 fant rettsmedisinere 195 graver med 2108 døde, første halvår 2000 ble 150 graver med 680 døde avdekket.<ref>{{Kilde avis|tittel=NATO løy om dødstall i Kosovo|avis=NTB|url=|etternavn=|fornavn=|dato=19. august 2000|side=|sitat=}}</ref> Levningene etter 19 etniske serbere bortført fra Velika Hoća i 1998 er funnet, mens 55 serbere og ni romer oppgis som fortsatt savnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=UCKs skitne krig|avis=Le Monde Diplomatique|url=|etternavn=|fornavn=|dato=3. mars 2011|side=|sitat=}}</ref>

===Militære tap===
[[Fil:Bosnia_mig29.jpg|thumb|Restene av et jugoslavisk Mig-29 i Bosnia skutt ned av NATO.]]
I den første fasen av serbisk tilbaketrekning fra Kosovo registrerte NATO at 250 stridsvogner kjørte ut av provinsen sammen med 40.000 soldater. De påfølgende tre dagene forlot ytterligere flere tusen soldater Kosovo. General Pavkovic hevdet at den jugoslaviske hæren mistet syv tanks, tre lastebiler og 13 antitankartilleri. Et stort antall militære forlegninger var helt ødelagt av kryssermissiler. [[Robert Fisk]] mente de serbiske tapene var så små at styrkene var fullt kampdyktige etter to måneder NATO-bombing.<ref>{{Kilde avis|tittel=Liberation Of Kosovo: Bomb Damage: How fake guns and painting the|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/news/liberation-of-kosovo-bomb-damage-how-fake-guns-and-painting-the-roads-fooled-nato-1101479.html|besøksdato=2017-02-16|dato=1999-06-21|språk=en-GB}}</ref>

===Flyktninger og fordrevne===
[[Fil:Kampi i Kosovareve gjate Eksodit 99.JPG|thumb|Flyktningleir i [[Albania]].]]
Før NATOs angrep hadde omkring 230.000 flyktet fra sine boliger. På slutten av NATOs bombing var 1,4 millioner sivile på flukt. Omkring 863.000 sivile flyktet fra Kosovo og 590.000 var internt fordrevne. Det er uklart om det store antallet flyktninger var del av en serbisk plan om etnisk rensing, et biprodukt av angrep på UÇK eller et svar på NATOs luftangrep.<ref name="Webber" /><ref name=":3" /> Ifølge Mandelbaum er det lite som tyder på at det var en planlagt i lang tid fordi Milosevic hadde kontrollert provinsen i ti år uten å forsøke noe som lignet det som skjedde i 1999. Høsten 1998 kom dessuten mange av de internt fordrevne tilbake under våpenhvilen fra oktober 1998.<ref name=":3" /> General [[Wesley Clark]], som ledet NATOs aksjon, uttalte offentlig at det var helt forutsigbart («entirely predictable») at overgrepene i Kosovo ville bli trappet opp som følge av NATOs intervensjon.<ref name="EideEB" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.foreignpolicyjournal.com/2013/09/06/syria-and-lessons-unlearned-from-the-u-s-nato-bombing-of-kosovo/|tittel=Syria and Lessons Unlearned from the U.S./NATO Bombing of Kosovo|besøksdato=2017-02-16|forfattere=|dato=2013-09-06|verk=[[Foreign Policy Journal]]|forlag=|sitat=Clark: "The military authorities fully anticipated the vicious approach that Milosevic would adopt, as well as the terrible efficiency with which he would carry it out."}}</ref> Serbiske styrker trappet opp fordrivelsen av sivile, særlig over grensen til nabolandene, som svar på bombingen.<ref name="Webber" /> Etterretningskomiteen i [[Kongressen (USA)|USAs kongress]] skal i februar 1999 ha blitt advart av CIA om at bombing trolig ville føre til etnisk rensing i Kosovo. NATO gikk ifølge Herring til angrep tross advarsler om at krig kunne føre til forverring av menneskerettsbruddene i Kosovo.<ref name="Herring" /> [[Carl Bildt]] og [[Massimo D'Alema]] advarte Clinton i mars om at man måtte regne med at en halv million flyktninger ville strømme ut av Kosovo dersom Milosevic ikke ga seg umiddelbart.<ref name="EideEB" />

Ifølge den internasjonale undersøkelseskommisjonen for Kosovo var årsaken til flyktningstrømmen at «jugoslaviske styrker var engasjert i en godt planlagt kampanje av terror og fordrivelse av kosovoalbanere. Denne kampanjen blir vanligvis beskrevet som [[etnisk rensning]], og hadde til formål å fordrive mange, om ikke alle, kosovoalbanere fra Kosovo, ødelegge grunnlaget for samfunnet, og forhindre dem fra å returnere».<ref>''[http://sitemaker.umich.edu/drwcasebook/files/the_kosovo_report_and_update.pdf The Kosovo Report] {{Wayback|url=http://sitemaker.umich.edu/drwcasebook/files/the_kosovo_report_and_update.pdf |date=20140808211326 }}''. Independent International Commission on Kosovo</ref>

====«Operasjon hestesko»====
[[Rudolf Scharping]], Tysklands forsvarsminister, hevdet at Serbia hadde plan, omtalt som «Operasjon hestesko», der den kosovoalbanske befolkningen skulle omringes på tre kanter og drives over grensen til Albania. Det er uklart hva som er grunnlaget for Scharpings påstand og Wesley Clark uttalte at han ikke kjent til noen slik serbisk plan. Herring mener at den påståtte planen ble brukt som bevis for at fordrivelsen av kosovoalbanerne ville ha skjedd uansett og at det ikke var en konsekvens av NATOs bombing. Herring mener også den store flyktningstrømmen kan ha blitt brukt taktisk av Milosevic. Ifølge [[Porter Goss]], leder av kongressens etterretningskomite, advarte CIA i februar 1999 om at angrep på Serbia kunne lede til etnisk rensing.<ref name="Herring" /> Ifølge Espen Barth Eide var ikke fordrivelsen av kosovoalbanere en spontan reaksjon fra frustrerte serbiske offiserer i Kosovo, men koordinert aksjon. Flyktningstrømmen viste seg for fullt 26-27. mars, men skal ha blitt innledet 20. mars rett etter sammenbruddet i Rambouillet og [[Knut Vollebæk]]s beslutning om å trekke ut OSSE-observatørene. Det er uklart om den påståtte Operasjon Hestesko var en plan som Milošević uansett ville gjennomføre eller om det bare var en reaksjon på NATOs angrep.<ref name="EideEB" />

===Internasjonale relasjoner===
Den store tilstrømningen av flyktninger til Albania og Republikken Makedonia truet med å destabilisere de to svake statene. Det var fare for at begge disse statene ble trukket inn i Kosovo-konflikten. Bosnia var også i en ustabil situasjon knapt fire år etter Dayton.<ref name="Webber" /> NATOs krigføring skadet relasjonen mellom vestlige land på den ene siden og Russland og Kina på den andre siden. Utvidelsen av NATO hadde irritert den politiske eliten i Russland, mens operasjonen mot Serbia utløste raseri i den russiske befolkningen. Den uventede russiske okkupasjonen av flyplassen i Priština med 200 soldater var svært populært i Russland. NATOs aksjon mot Serbia sluttet uten å at Serbia hadde gått med på alle kravene fra Rambouillet, blant annet kravet om at utplasserte NATO-styrker skulle få uhindret tilgang til hele Jugoslavia og Kosovo ble satt under administrasjon av FN der Russland har vetorett.<ref name=":3" /> Forholdet til Russland ble langvarig skadet.<ref>Averre, D. (2009). From Pristina to Tskhinvali: the legacy of Operation Allied Force in Russia's relations with the West. ''International Affairs,'' 85(3), 575-591.</ref> Kosovo-krigen ga opphav til begrepet i ''[[responsibility to protect]]'' og en bredere debatt om de juridiske og moralske grunnlaget for å intervenere.<ref name=":10">Haines, S. (2009). The influence of Operation Allied Force on the development of the jus ad bellum. ''International Affairs'', 85(3), 477-490. (Merknad: Steven Haines var rådgiver i den forsvarsdepartementet under Kosovo-krigen.)</ref> Mark Webber konkluderer med at tiden etter Kosovo-krigen ikke har vist en mer vidtrekkende bruk av intervensjon på humanitært grunnlag.<ref name="Webber" /> Krigen markerte NATO som viktigste sikkerhetspolitiske institusjon i Europa, EU fikk en mer fremtredende rolle som sikkerhetspolitisk aktør og samtidig ble [[OSSE]] svekket.<ref>Cottey, A. (2009). The Kosovo war in perspective. ''International Affairs'', 85(3), 593-608.</ref> [[Ernst-Otto Czempiel]] mente at Kosovo-aksjonen ble gjennomført for å styrke NATO som sikkerhetspolitiske aktør i Europa på bekostning av OSSE og EU.<ref name=":5" />

===Tiden etter===
[[Fil:Kla members.jpg|thumb|Medlemmer av UCK leverer fra seg våpen til U.S. Marines i landsbyen Zegra, Kosovo, 30. juni 1999.{{byline|Sgt. Craig J. Shell, U.S. Marine Corps}}]]
Etter krigen ble Kosovo administrert i henhold til FN-resolusjon 1244.<ref name="taakeheim" /> Den etniske spenningen i Kosovo har i en viss grad vedvart etter krigen, men har dempet seg noe.{{tr}} De utplasserte FN/NATO-soldatenes viktigste oppgave har vært å forsvare serbere og andre minoriteter mot angrep fra det albanske flertallet i de områdene som fortsatt har en etnisk delt befolkning.<ref name="Webber" /> De serbiske minoritetene har flyttet til områder i Kosovo med serbisk flertall, noen har også bosatt seg i Serbia, eller fått oppholdstillatelse i vestlige land. Av byene i Kosovo er det i dag bare i [[Mitrovica]] som har en betydelig serbisk befolkning, albanerne i den nordlige delen av byen har blitt jaget av serberne. Igjen er også store deler av [[bosnjak]]befolkningen og andre minoriteter som [[tyrkere]]. I byen [[Prizren]], sør i Kosovo er det flest samling av bosnjaker og [[gorani]] hvor de utgjør 9,6 % av befolkningen. Før krigen utgjorde de omtrent 10 %.{{Tr}} Omkring 300 etniske serbere ble drept fra juni til oktober 1999, også slaviske muslimer har blitt angrepet av kosovoalbanere.<ref name="Herring" /> Kosovo har langt på vei blitt et etnisk rent område.<ref name="taakeheim" />

Den internasjonale administrasjonen overtok et område uten fungerende økonomi, offentlig administrasjon og rettspleie. Fra 1999 til 2008 mottok Kosovo 1,8 milliarder euro i bistand fra [[EU]]. Regnet per innbygger er Kosovo de største mottakeren av bistand fra EU. På det meste var {{formatnum:50000}} soldater utstasjonert i [[KFOR]], sammenlignet med {{formatnum:54000}} i [[IFOR]] og {{formatnum:62000}} i [[ISAF]] (per 2009). Regnet per innbygger er KFOR den største av disse tre operasjonene.<ref name="Webber" /> I KFOR var omkring 7000 amerikanske soldater og de tjenestegjorde også under ikke-amerikanske offiserer.<ref name=":8" /> Tilstrømmingen av hjelpeorganisasjoner etter krigen førte en kunstig økonomi med oppdrevet etterspørsel og inflasjon på mange varer og tjenester. Ifølge Morten Strøksnes var hjelpearbeidet lite koordinert. FN har i liten grad lykkes i å beskytte den kosovoserbiske minoriteten og mange endte som fattige flyktninger i Serbia.<ref name="taakeheim" />

Bill Clinton, Madeleine Albright og Wesley Clark ble nasjonalhelter i Kosovo etter krigen.<ref name="taakeheim" />

===Kosovos uavhengighet===
{{sitat|The Kosovo Liberation Army must rank as one of the most successful guerilla movements in modern history. In nineteen months following its first public appearence, the KLA (or UCK in its Albanian acronym) had all but fulfilled its aims - having managed to subcontract the world's most powerful military alliance to do most of the fighting for it.|[[Tim Judah]]<ref name="Judah" />|align=right}}
Kosovo erklærte seg uavhengig i 2008 og er anerkjent som suveren stat. NATOs aksjon var trolig avgjørende for at Kosovo til slutt ble en selvstendig stat.<ref>Mertus, J. A. (2009). Operation allied force: Handmaiden of independent Kosovo. ''International Affairs,'' 85(3), 461-476.</ref>