Redigerer Kondensator (elektrisk) (avsnitt)

== Praktisk bruk ==
Kondensatoren har svært mange bruksområder, både for teknologier for kraft og signalbehandling. Den har også blitt brukt til avstemning, under variabel kapasitet.

===Superkondensatorer i trikker===
Flere byer har tatt i bruk [[trikk]]er med superkondensatorer, i noen tilfeller sammen med batterier. På den måten spares energi, og en unngår kontaktledninger og stolper, som kan være upraktiske, kostnadskrevende og plasskrevende, og som ofte – særlig i historiske byer – regnes for uestetiske.<ref>{{Kilde www |url=https://www.polisnetwork.eu/publicdocuments/download/1766/document/hybrid-electric-and-rapid-accumulator-systems-2---finalpolis.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-11-18 |arkiv-dato=2017-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201044514/https://www.polisnetwork.eu/publicdocuments/download/1766/document/hybrid-electric-and-rapid-accumulator-systems-2---finalpolis.pdf |url-status=død }}</ref> 
[[File:Paris-tramway.jpg|thumb|left|Superkondensatorer brukes på Île-de-France linje 3 i [[Paris]] på strekninger uten kontaktledninger og for å gjenivnne energi under nedbremsing.]]

=== Glatting ===
Elektrolyttkondensatorer blir brukt i kraftforsyninger i apparater for å jevne ut den [[likeretter|likerettede]] spenningen slik at likespenningen opprettholdes mellom hver periode (enkel likeretting) eller halvperiode (dobbel likeretting). Jo større verdi på kapasiteten, jo lavere rippelspenning blir levert.

=== Fasekompensering ===
Kondensatorer blir brukt i transformatoranlegg for kompensere for induktive laster i strømnettet. Slik kan reaktive strømmer, og derfor energitap, minimeres.

=== Avkopling ===
Logiske, eller digitale, kretser kan være ganske følsomme for feilfunksjon på grunn av hurtige spenningssprang som kan oppstå på tilkoplingspinnen for strømforsyningen (oftest +). Til vanlig er det den digitale kretsen selv som forårsaker slike sprang, som helst består av svært kortvarige, negativt gående pulser (få nanosekunder). Sprangene oppstår fordi noen interne transistorkretser kan trekke en ikke uvesentlig mengde strøm den korte tiden mens de hurtig skifter mellom tilstanden «0» og «1», og omvendt. Jo hurtigere kretsen kan arbeide, jo større er problemet. Tilledningen til kretsens forsyningspinne(r) kan være flere cm lang, og denne strekningen oppviser en i dette tilfellet signifikant induktivitet, som ikke motsetter seg slike pulser (induktiviteter har høy reaktans/impedans for høye frekvenser). I praksis settes det derfor en såkalt '''avkoplingskondensator''' mellom forsyningspinnen og jord, eller mellom positiv og negativ forsyning, så nær tilkoplingene som praktisk mulig. Kondensatoren leverer da strømmen til 0/1 og 1/0 pulsene uten at spenningen på forsyningspinnen reduseres. Kapasitetsverdien av en slik avkoplingskondensator er typisk (nesten alltid) 100 nF. Større digitale kretser har gjerne flere forsyningspinner, og det blir brukt en kondensator per forsyningspinne. Feil som oppstår ved ikke å bruke slik avkopling, kan være ekstremt vanskelig å finne. Det er vanlig å bruke slik avkopling også for analoge kretser, spesielt operasjonsforsterkere, men her for å sikre at det ikke oppstår oscillasjoner ved høye frekvenser.

=== Støydempning ===
Flere elektriske apparater sender ut uønsket elektromagnetisk stråling, altså radiobølger, ved bruk. Denne strålingen er ofte svært bredbåndet og kan derfor forstyrre arbeidet til flere apparater som nytter slike bølger for sine funksjoner. Dette kan være radio- og TV-mottak og trådløse forbindelser for nettverk som Bluetooth og WiFi, samt for mobiltelefoner. Apparater som sender ut spesielt mye stråling danner gjerne også gnister. Eksempler er elektriske motorer med [[kommutator]]er (støvsugere, kjøkkenmaskiner), lysbrytere og klassiske ringeklokker. Tilledningene virker da som effektive sendeantenner. For å dempe slik støy brukes kondensatorer alle steder i slike apparater der slik støy ellers ville blitt generert. Støyen dempes fordi kondensatorer leder godt for de høye frekvensene som forstyrrer, men uten å forandre funksjonaliteten ved lysnettets lave 50&nbsp;Hz frekvens. I tillegg fører forhindringen av gnister til lengre levetid for apparatene selv. Slik innebygget støydempning i apparater er påbudt ved lov, og elektromagnetisk støy er derfor ikke å forvente fra noen moderne apparater, kanskje unntatt den klassiske ringeklokken.

==== Eventuell brannfare ====
Ved kontinuerlig, men ujevn radiostøy i et hus bør oppmerksomheten rettes mot at det kan ha oppstått en dårlig elektrisk forbindelse i lysnettet et sted, og at dette ''kan være et varsel om brannfare''. Slik støy bør derfor tas alvorlig. Dette feilsøkes ved primært å enkeltvis frakople sikringskurser, sekundært lamper og varmeovner. Å føle etter forhøyet temperatur ved sikringer, nettuttak (stikkontakter) og koplingsbokser kan hjelpe. Kilden kan også søkes med en bærbar analog radio som ikke står innstilt til noen sender. I en boligblokk bør naboer kontaktes, eller den ansvarlige myndighet, spør kommunen eller brannvesenet hvem det er.

=== Koblingskondensator ===
Siden kondensatoren ikke har galvanisk forbindelse mellom platene blokkerer den for likestrøm / likespenning. Frekvensavhengig leder den vekselstrøm. Kondensatoren blir derfor brukt til å separere ut et AC-signal som ligger på toppen av en likespenning, slik at det dannes et signal som varierer rundt null. Kondensatoren kan likeledes brukes til å legge et AC-signal på toppen av et knutepunkt som oppviser en likespenning. Det sistnevnte er typisk for en inngang, det førstnevnte for en utgang av et forsterkertrinn, men det er også typisk å sette inn en kondensator mellom forsterkertrinn som har forskjellige DC arbeidsnivåer.

=== Tidsforsinkelse ===
I elektronikken blir kondensatoren brukt som en tidsforsinkelse ved å koble den i serie med en motstand til en kilde. Ved å variere verdien på kondensatoren og/eller motstanden, kan det fastsettes hvor lang tid det skal ta før kondensatoren har ladet seg opp til et visst spenningsnivå. Tiden det tar fra kondensatoren har ladet seg opp fra 0V til 63&nbsp;% av forsyningsspenningen kalles tidskonstanten og regnes ut ved τ = R*C der R er motstandens resistans i Ohm og C er kondensatorens kapasitans i Farad.
Etter 5 tidskonstanter regnes kondensatoren for fulladet.

Den samme formelen kan også brukes om utladningen av kondensatoren. Den vil da på en tidskonstants tid lade seg ut til 37&nbsp;% av den opprinnelige spenningen, og etter 5 tidskonstanter regnes den å være helt utladet (0,67&nbsp;% gjenstår).

=== Filtre ===
Kondensatorer ([[kapasitans]]er), spoler ([[induktans]]er) og motstander ([[elektrisk resistans|resistans]]er) brukes til å bygge opp lavpass-, høypass-, bandpass- og bandstoppfiltre i aktive (forsterkende) kretser eller i passive kretser, som ikke inneholder videre komponenttyper, blant annet [[pol (elektronikk)|pol]].