Redigerer Knut Hamsun (avsnitt)

=== Litterær innflytelse ===
[[Fil:ErnestHemingway.jpg|thumb|[[Ernest Hemingway]] fortalte at «Hamsun lærte meg å skrive»]]
Hamsuns innflytelse på moderne europeisk og amerikansk litteratur kan vanskelig overvurderes. Biografen [[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]] (1988) mener Hamsun håndverksmessig var en av de mest innflytelsesrike og oppfinnsomme litterære stilister de siste hundre år, og at det knapt finnes en levende forfatter i Europa eller Amerika som ikke bevisst eller ubevisst står i gjeld til ham.

Den russisk-amerikanske forfatteren og nobelprisvinneren [[Isaac Bashevis Singer]] skrev i 1967 at Hamsun er «med alle sine sjatteringer («in his every aspect») den moderne, skjønnlitterære prosalitteraturs far – hans subjektivitet, hans fragmentarisme, hans bruk av retrospeksjon, hans prosalyrikk. Hele den skjønnlitterære skole i det 20. århundre skriver seg fra Hamsun».{{efn|Isaac Bashevis Singer skriver om Hamsun i innledningen til Robert Blys oversettelse av ''Sult'' (''Hunger'', New York: Farrar, Straus and Giroux, 1967): «Europeiske forfattere vet at [Hamsun] i alle henseender er den moderne litteraturskoles far – hans subjektivitet, hans oppstykkethet, hans bruk av retrospektiv, hans lyriske tone. Hele den moderne skjønnlitterære strømningen har sitt opphav i Hamsun. De var helt og holdent Hamsuns disipler: Thomas Mann og Arthur Schnitzler (...) og endog slike amerikanske forfattere som Fitzgerald og Hemingway, hva enten de innrømmet gjelden eller ei.»}} [[Ernest Hemingway]] sa at «Hamsun lærte meg å skrive», mens [[Sigurd Hoel]] mente at «det har aldri oppstått et rikere utrustet menneske i Norge». [[Hermann Hesse]] kalte Hamsun sin yndlingsforfatter. Også [[Thomas Mann]], [[Franz Kafka]], [[Maksim Gorkij]], [[Stefan Zweig]], og [[Henry Miller]] har gitt uttrykk for at de står i gjeld til Hamsuns forfatterskap og at de forsøkte å skrive som ham.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.nfk.no/artikkel.aspx?AId=7649&MId1=1967 
 |tittel=Knut Hamsun – en europeisk modernist med forankring i Nordland 
 |besøksdato=2008-08-03 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Nordland fylkeskommune 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131219022146/http://www.nfk.no/artikkel.aspx?AId=7649&MId1=1967 
 |arkivdato=2013-12-19 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url = http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/4749848.html
|tittel = Mellom fascinasjon og fordømmelse
|besøksdato = 2008-08-03
|forfatter = Inge Eidsvåg
|etternavn = 
|fornavn = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato = 16.5.2005
|år = 
|måned = 
|format = 
|verk = P2-akademiet
|utgiver = NRK
|sider = 
|språk = 
|doi = 
|arkiv_url = 
|arkivdato = 
|sitat = 
}}</ref> [[Albert Einstein]] sa: «Jeg anser ham for å være et av tidens største mennesker», mens Maksim Gorkij har uttalt: «Jeg ser ikke noen som kan sidestilles med Hamsun i skaperkraft».<ref>{{Kilde www
|url = http://www.hamsun.dk/dk/hamsun_sagt.html
|tittel = Sagt om Hamsun
|besøksdato = 2008-08-03
|forfatter =
|etternavn = 
|fornavn = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato =
|år = 
|måned = 
|format = 
|verk =
|utgiver =
|sider = 
|språk = 
|doi = 
|arkiv_url = 
|arkivdato = 
|sitat = 
}}</ref> Thomas Mann mente at «aldri har noen vært mer fortjent til Nobelprisen», og sammenlignet Hamsun med [[Homer]] og [[Fjodor Dostojevskij|Dostojevskij]]. Selma Lagerlöf, som Hamsun hadde til bords under Nobelmiddagen i 1920, skal ha uttalt at Hamsun i ''Markens Grøde'' lot «en mann av det enkle arbeid med øks og plog gjøre den ærefulleste erobring som noen penn har skildret».<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Bendik Wold
| tittel= Markens øde
| publikasjon= Morgenbladet
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 13. januar 2006
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2006101130040&NL=1
}}</ref>

Den islandske dikteren [[Halldór Laxness]] som fikk Nobelprisen i litteratur i 1955, beundret Hamsun som meget ung, men ble mer og mer ambivalent og kritisk. Alt i en alder av 19 år, i 1921, året etter at Hamsun hadde fått Nobelprisen, skrev han i forbindelse med en omtale av ''Konerne ved Vandposten'': «Jeg følte det som om jeg hadde oppholdt meg i dårlig selskap. Jeg skjønner at det har vært farlig for meg å dyrke denne kunstneriske villmann som håner uavlatelig og ser på verden med forakt, men styrer pennen med fabelaktig kunstferdighet»<ref>Laxness i en artikkel, opprinnelig trykt i det islandske Morgunbladid, sitert av Vésteinn Ólason i festskrift til Rolf Nyboe Nettum. Novus forlag, 2009 s. 156</ref>