Redigerer Kirker i Norge (avsnitt)

====Historisme====
[[Historismen]] gjorde seg gjeldende fra omkring 1850 og er preget av at man søkte å etterligne og gjenopplive stiluttrykk fra eldre perioder, for eksempel gotikk eller barokk. I Norge falt historismen i tid sammen med nasjonsbyggingen etter løsrivelsen fra Danmark. Historismen i Norge ble også inspirert av ideer fra kontinentet, særlig Tyskland, blant gjennom Linstows studiereise i 1836 og ved at tyske arkitekter, blant annet [[Heinrich Ernst Schirmer]], som slo seg ned i Norge. Gjennom kirkearkitekturen spredde historismen seg over hele landet.<ref name=Eldal/> 
*'''Ny-gotisk'''. I løpet av byggeboomen etter kirkeloven av 1851 ble det reist mange nygotiske kirkebygg både i tømmer og i mur. De ble oppført med langplan og kor med avkuttede hjørner. De mange nygotiske hvite trekirkene på landet og de røde teglsteinskirkene i byene preget inntrykket av den typiske norske kirka.<ref name=Saether/> Den store [[Kristiansand domkirke]] er et nygotisk bygg i teglstein og sement. [[Bamble kirke]] er et tidlig eksempel på nygotisk tømmerbygg inspirert av lokal byggeskikk. [[Tromsø domkirke]] er også et stort trebygg i nygotisk stil, mens [[Vågan kyrkje|Lofotkatedralen]] er den største nygotiske trekirken. [[Lillesand kirke]] ble bygget i 1889 av reisverk med en kombinasjon nygotisk stil og [[sveitserstil]]. Oslo vokste sterkt på denne tiden og der ble oppført flere nygotiske bygg som [[Uranienborg kirke]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i rød tegl.
*'''[[Dragestil]] og stavkirker.''' Særpreget for Norge er at de gamle stavkirkene påvirket kirkearkitekturen på 1800-1900-tallet. Rasmussen kaller dette for «den nasjonale stilen».<ref name=leksikon/> [[Christian Christie]] tegnet for eksempel den nye [[Borgund kirke (Sogn og Fjordane)|Borgund kirke]] i en stil som minner om [[Borgund stavkyrkje]] like ved.<ref>{{cite web|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Borgund_kyrkje |title=Borgund kyrkje - Norges Kirker |language= |publisher=Norgeskirker.no |date=1968-08-20 |accessdate=2013-10-19}}</ref> Christie stod bak flere kirker i Sogn og Sunnfjord blant annet [[Årdal kirke (Årdal)|Årdal kyrkje i Sogn]], [[Hauge kyrkje]], [[Stedje kyrkje]], [[Holmedal kirke (Askvoll)]] og [[Kyrkjebø kirke]] i lignende stil. Kirkene ble oppført i bindingsverk kledd med panel. Christian Christie hadde fra 1855 ideer til bruk av stavkirkeformer i nybygg blant annet med forhøyet midtrom og kombinerte stavkirkeelementene med nygotisk stil.<ref>Eldal, J.C.: Christies kirker. Nygotikk og stavkirkeformer i 1860-årene. I ''Kirkearkeologi og kirkekunst. Studier tilegnet Sigrid og Håkon Christie.'' Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1993.</ref> [[Hol kirke (Buskerud)|Hol kirke på Hagafoss]] har også byggeteknikk og detaljer som slekter fra stavkirkene.<ref>{{cite web|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Hol_kirke |title=Hol kirke - Norges Kirker |publisher=Norgeskirker.no |date= |accessdate=2013-10-19}}</ref> [[Uvdal kirke]] har trekk av stavkirke i konstruksjon og eksteriør, og er dekorert i [[dragestil]]. [[Holm kyrkje]] og den nye [[Veøy kyrkje]] ble i 1907 oppført i [[dragestil]] og med trekk av både stavkirke og basilika. [[Rødven kirke]] (også den 1907 og i samme område som Holm og Veøy) etterlignet formen på [[Rødven stavkirke]] like ved. [[Raundalen kyrkje]] er oppført i nasjonalromantisk stil med stavkirkepreg (forhøyet midtskip og sideskip som minner om omgang brukt i stavkirkene).<ref>Hoff, Anne Marte: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Raundalen_kyrkje Raundalen kyrkje], [[Norges kirker]], lese 4.9.2014</ref> Det gjenreiste [[Holmenkollen kapell]] (1996) har fått flere konstruksjonselement fra stavkirkene og detaljer fra dragestilen.
*'''Nyromansk.''' [[Hamar domkirke]] ble utført i en enkel tysk-romansk stil i 1866. [[Frogner kirke (Oslo)]] ble tegnet i senromansk stil av [[Ivar Næss]]. [[Wilhelm von Hanno]] utformet [[Grønland kirke]] i nyromansk stil. [[Fagerborg kirke]] har innslag av både nyromansk og nygotisk stil, og er påvirket av jugendstilen fra den tiden (1903). [[Svolvær kirke]] (1934) er preget av enkle strenge former som en bygdekirke fra mellomalderen.<ref>{{Kilde www|tittel = Svolvær kirke - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|url = https://kirkesok.no/kirke/186500301|verk = Kirkesøk|besøksdato = 2020-11-26}}</ref> Også [[Grefsen kirke]] (1940) er i hovedsak utformet i norsk romansk steinkirketradisjon, men uten de typisk romanske rundbuene og kirkerommet har enskipet langplan.