Redigerer Kirke (avsnitt)

=== Andre kirketyper ===

==== Arbeidskirke ====
Arbeidskirke er et ord for et kirkebygg som i tillegg til kirkerommet, også har andre rom for ulike aktiviteter. Ordet er vanlig på norsk, mens man i Danmark vil bruke «kirkecenter» eller «flerrumskirke» og i Sverige «kyrkoanläggning» eller «församlingskyrka». Frem til 1940-årene ble arbeidskirke brukt ikke om bygget, men om kirkens arbeid. Da Bodø domkirke ble vigslet i 1956, uttalte biskopen begeistret: «Det blir en eiendommelig kombinasjon av en domkirke og en småkirke. … Jeg tar ikke i betenkning å si at den nye domkirken i Bodø blir en arbeidskirke.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Aftenposten 1. okt. 1956|avis=|url=|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref> Småkirke var en betegnelse på kirker som var bygget av småkirkebevegelsen / Kristiania Indremission. De første kirkene var bygget i sterkt belastede strøk i storbyen og hadde derfor også mange andre rom til ulike formål som kunne betjene befolkningen.

Arbeidskirken har også andre røtter.
* Noen kirker fikk undervisningsrom som en del av kirkebygget blant annet Bragernes 1871 og Sagene 1891.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kirker i Norge. Med historiske forbilder.1800-tallet|etternavn=Eldal|fornavn=Jens Christian|utgiver=Arfo|år=2002|isbn=|utgivelsessted=|sider=148, 166|kapittel=|sitat=}}</ref>
* Sjømannsmisjonens kirker i utlandet fikk leserom i tillegg til kirkerommet. Etter hvert ble det større anlegg for å tilfredsstille sjømannens behov, og skyvedører var med å skape fleksibilitet.
* For hundre år siden var nesten en tredjedel av den norsktalende befolkningen i Amerika. Her var det dobbelt så mange kirker som i Norge. Behovet for forsamlingsrom var stort. Hele underetasjen ble gjerne laget som forsamlings- og betjeningsrom. I 1923 fikk Nordre Osen en slik kirke. Arkitekten var utvandret til Chicago, men ville gi hjembygda en gave.<ref>{{Kilde bok|tittel=Osen bygdebok|etternavn=Nilsen|fornavn=Olav|utgiver=Osen historielag|år=1950|isbn=|utgivelsessted=|sider=241-243|kapittel=|sitat=}}</ref>
* I Norge var det innenfor statskirken gjerne bedehus som ble eid av organisasjoner eller bygdelag. Behovet for rom i tillegg til kirkerommet var derfor ikke stort. Andre kirkesamfunn som fikk fotfeste hos oss etter 1850, måtte tenke nytt. De hadde behov for kirkebygg som hadde flere rom, men som også var godt utnyttet. Hos metodistene finner vi derfor kirkebygg som på enkelte områder lå foran statskirken når det gjaldt utvikling av arbeidskirken. Metodistkirken i Porsgrunn fra 1907 har for eksempel en sal som flott kan kobles til kirkerommet med foldedører.<ref>{{Kilde bok|tittel=Porsgrunn Metodistkirke 100 år|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1958|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

På slutten av 1960-årene var det et opprør mot autoritetene, slik det bl.a. kom til uttrykk i studentopprøret i 1968.{{av hvem}} Kirkebygget med sin sentrale plass og påkostede utførelse, ble tolket som dominerende og autoritær. Utover 1970-årene var det mange teologer{{hvem}} som mente at kirken skulle være ydmyk og tjenende. Det kom også til uttrykk i arkitektkonkurranser.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=Østerås kirke, Bærum|publikasjon=Norske arkitektkonkurranser nr.176|url=|dato=1971|sitat=}}</ref> Norge fikk etter hvert en rekke kirker hvor verken tomt eller bygg ble utnyttet for å fremheve kirkebygget som et smykke og en forbindelse mellom himmel og jord. Men kirken var ikke alene, også skolebygget mistet noe av sin høytidelige, samlende karakter og ble delt opp i mindre enheter.{{tr}}

Det var ikke bare presten som sto for gudstjenesten lenger. Lekfolket ble gitt oppgaver, og menigheten samlet seg om bordalteret i en vifteform. Behovet for kirker var stort. Småkirkeforeningen/Kirken Bygger var med å få fart i kirkebyggingen i Groruddalen. Det var også viktig å få mest mulig ut av midlene.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Mellom vekkelse og velferd|etternavn=Lundby|fornavn=Knut|utgiver=Land og Kirke/Gyldendal|år=1980|isbn=|utgivelsessted=|sider=268, 278-279|kapittel=|sitat=}}</ref> Disse kirkene var 30&nbsp;% billigere enn andre som hadde lokale/kommunale byggherrer.<ref>{{Kilde bok|tittel=43 nye norke kirker|etternavn=Kirkerådets kirkebygg-gruppe|fornavn=|utgiver=Kirkerådet|år=1982|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I over hundre år har arbeidskirken vært til stede i ulike utforminger. Det har vært fra storslåtte kirkerom med fremtredende plass i landskapet, til anlegg gjemt bort mellom boligblokkene. Det har vært bygg med eller uten tilkobling mellom kirkerom og menighetssal, med eller uten grupperom og kontorer, med eller uten musikkrom, rom for menighetspleie eller barnehage.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lita Hjertholm|tittel=Hva er en arbeidskirke - og hvordan bruker vi dem?|publikasjon=Småkirkebladet nr.4 1980|url=|dato=|sitat=}}</ref>

==== Småkirke ====
[[Fil:Iladalen kirke.JPG|thumb|Iladalen kirke var opprinnelig en småkirkemenighet{{byline|Helge Høifødt}}]]
Ordet ''småkirke'' henspiller ikke på kirkebyggets størrelse, men på menighetens størrelse. Inspirasjonen til å bygge småkirkemenigheter fikk Kristiania Indremission fra København,<ref name=":0" /> hvor en raskt voksende by på slutten av 1800-tallet fikk massemenigheter med opptil 60 000 mennesker. Det var et ønske å få oversiktlige menigheter på opp til 5000 mennesker, hvor prestene kunne ha et forhold til medlemmene. Situasjonen i Kristiania var noe tilsvarende. Indremissionen nedsatte en komité for Smaakirkesagen i 1895, og i 1899 sto [[Vaterlandskirken]] som den første småkirke ferdig,<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120508112|tittel=Oslos kirker i gammel og ny tid: hovedkirker, annekskirker og kapeller|fornavn=|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=|forfatter=Kirkebøe, M.C.|utgivelsesår=1956|forlag=Land og kirke}}</ref> midt i Kristianias verste slumstrøk. [[Tøyen kirke|Tøyenkirken]] kom i 1907 og [[Piperviken småkirke|Pipervikskirken]] i 1911. Tøyenkirken står fortsatt, drevet av [[Kirkens Bymisjon]]. I Bergen ble [[St. Jakob kirke|St. Jakobs småkirke]] bygget i et arbeiderstrøk i 1921. Alle disse kirkene var bygget av frivillige midler. Ut fra disse kirkebyggene ble det drevet et omfattende sosialt og menighetsbyggende arbeid. En kjent kommunistleder som hadde bodd på Vaterland, sa til en prest som hadde arbeidet der: «Vi må innrømme at det er kjerka som har fått orden på Vaterland.»

Arbeidet i Kristiania ble utskilt som egen forening i 1908. Den neste småkirken var [[Majorstuen kirke|Majorstuen]] i 1926, så fulgte [[Iladalen kirke|Iladalen]] i 1941.<ref name=":0" /> Det var en tett forbindelse mellom Småkirkeforeningen og Oslo Indremisjon. Sammen fikk indremisjonen åpnet nye lokaler rundt i Oslo for å starte menighetsarbeid i nye bydeler. Etter hvert ble det til småkirkemenigheter med egne kirkebygg som nå har blitt vanlige soknekirker. Eksempler på dette er [[Hasle kirke|Hasle Kirke]] 1960, [[Nordberg kirke (Oslo)|Nordberg kirke]] 1962, [[Lambertseter kirke]] 1966 og [[Lilleborg kirke|Lilleborg]] 1966.  Også i de andre store byene ble det dannet småkirkemenigheter. I Stavanger finner vi [[Varden kirke]] og i Trondheim [[Tempe kirke]].

For å samordne kreftene for kirkebygging i Oslo/[[Groruddalen]] ble Kirken Bygger stiftet 1975 av Småkirkeforeningen, Kirkens Bymisjon og Oslo domprost. To år etter fikk stiftelsen en avtale med Oslo kommune om bygging av fire kirker.<ref name=":1" />

==== Naustkirke ====
Naustkirke er en betegnelse på en særegen kirketype som ble vanlig i norsk modernistisk [[kirkearkitektur]] på [[1960-tallet]]. Med uttrykket naustkirke siktes det til den [[triangulær]]e romformen med høye og steilt skrånende takflater som rekker helt eller delvis ned til bakken. Med naustkirken ble det introdusert en rekke nyskapende og arkitektonisk sett dristige kirkebygg på [[1960-tallet]]. Blant de mest vellykkede regnes [[Bakkehaugen kirke]] i Oslo, [[Biskopshavn kirke]] i Bergen, [[Brumunddal kirke]] i [[Hedmark]] og [[Manglerud kirke]] i Oslo. Det kjente landemerket [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]] (eller ''Tromsdalen kirke'' som dens korrekte navn er), er også en naustkirke.

==== Monumentalkirke ====
'''Monumentalkirke''' er ingen egen kirketype i streng forstand, men fellesbetegnelse for kirker som med sin arkitektoniske form eller sitt volum fremhever seg og ruver i omgivelsene. I Norge får slike kirker gjerne misvisende tilnavnet ''katedral'', men uten å være katedraler i streng mening. Norge har relativt få monumentalkirker sammenlignet med andre europeiske land. En norsk kirkearkitekt, [[Arnstein Arneberg]], tegnet en rekke store kirker med monumentale dimensjoner, som [[Volda kirke]] i [[Møre og Romsdal]] og [[Glemmen nye kirke]] i [[Østfold]]. Utenom domkirkene er det en rekke norske kirkebygg som fremhever seg ved spesielt monumentale dimensjoner: [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] i [[Arendal]], [[Skien kirke]], [[Uranienborg kirke]], [[Grønland kirke]], [[Johanneskirken]] i [[Bergen]]. [[Melhus kirke]] og [[Vadsø kirke]]. Av trekirkene fremhever [[Grimstad kirke]] og [[Vågan kirke]] seg. Av kirkebygg i modernistisk arkitektur fremhever [[Kirkelandet kirke]] i [[Kristiansund]] og [[Ishavskatedralen|Tromsdalen kirke]] i [[Tromsø]] seg som særlig monumentale.