Redigerer Jonas Lie (1899–1945) (avsnitt)

=== Distansert ===
Jonas Lie var ærgjerrig, men skrev gjerne bøker i arbeidstiden i stedet for å prioritere arbeidsoppgavene. Han lot underordnede ta seg av papirarbeidet og de administrative gjøremål som var tillagt stillingen hans.<ref name="r115" /> Dette gjorde at enkelte omtalte ham som en bløff, blant annet politimester Kristian Welhaven etter krigen.<ref name="r115" /> Lies underordnede oppfattet ham som arrogant; han holdt stor avstand<ref name="karlsen">[[Thorleif Karlsen|Karlsen, Thorleig]]: ''Lang dag i politiet'', gjengitt i [[#refRodder1990|Rødder 1990]], s. 38.</ref> og omgikkes bare folk som han anså å være på sitt nivå.

Konfliktskyhet kan ha vært årsak til både den arrogante holdningen overfor sine underordnede og den tilbaketrukne rollen han spilte under massevervingen av politifolk til NS høsten 1940.<ref name="r178" />

Fra slutten av 1941 og ut 1942 hadde Lie en sjåfør, Henrik Hebo,<ref>Hedbo kjørte i ly av tjenesten hos Lie flyktninger til svenskegrensen med Lies tjenestebil og med stjålne bensinmerker, før han selv måtte flykte til Sverige i desember 1942.</ref> som tilbrakte mye tid tett innpå Lie, og som beskrev ham som «en hard og brutal type som ikke tok hensyn til andres behov».<ref name="hedbo">Intervju med Hedbo 8. november 2007, gjengitt i [[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], side 212&ndash;214.</ref> Ifølge Hebo røkte Lie to pakker sigaretter pr dag og «styrket» seg på [[metamfetamin]]et Pervitin, koffeintabletter og store mengder alkohol.<ref name="hedbo" /> Men Lie var også omgjengelig og underholdende, for eksempel når han fortalte om sine opplevelser blant annet med Trotskij.<ref name="hedbo" /> Lie respekterte at Hebo ikke ville melde seg inn i NS, og snakket ellers aldri politikk med sin sjåfør.<ref name="hedbo" />

Som kompanisjef ved Leningradfronten fulgte han opp sine underordnede langt tettere, han skal ha kunnet navnet på alle de 90 soldatene i kompaniet, besøkte dem i feltstillingene, delte ut sigaretter og slo av en prat.<ref name="r265">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 265.</ref> Av det oppblåste, røde ansikt forsto soldatene at han drakk ganske mye;<ref name="r265" /> i bunkeren skal han ha hatt en spritfylt glassballong.<ref name="r265" />

Lie omtalte oppholdet ved Leningradsfronten som «en frisk og morsom tid»,<ref name="r271">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 271.</ref> men han kom tilbake ganske redusert: kjederøykende, nervøs og overspent – hendene skalv, han så herjet ut og håret grånet fort.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 272.</ref>