Redigerer Johann Sebastian Bach (avsnitt)

== Bachs religiøsitet ==
[[Fil:CalovBible.jpg|thumb|upright|Tittelsiden på ''Calov-bibelen'' med Bachs signatur nede til høyre]]
I dag regnes Bachs musikk som den lutherske kirkemusikkens høydepunkt og «reformasjonens musikalske uttrykk».{{#tag:ref|„musikalischer Ausdruck der Reformation“|group=o}} Den svenske biskopen [[Nathan Söderblom]] gikk i 1929 så langt som å kalle Bach  «den femte evangelist». Fra Bach selv er bare få vitnemål om hans religiøse overbevisninger overlevert.<ref>Hans Besch: ''Johann Sebastian Bach: Frömmigkeit und Glaube.'' Bertelsmann, Gütersloh. 1938.</ref> Blant boets 52 teologiske bøker med oppbyggelige tekster i 81 bind<ref>Robin A. Leaver: ''Bachs theologische Bibliothek''. Hänssler, Neuhausen-Stuttgart 1983.</ref>{{#tag:ref|Det samlede boet og fordelingen på arvingene finnes som tillegg i Philipp Spittas Bach-biografi. [http://www.zeno.org/Musik/M/Spitta,+Philipp/Johann+Sebastian+Bach/Zweiter+Band/Anhang+A+und+B/Anhang+B/16. Philipp Spitta: ''Johann Sebastian Bach''] (hentet 24. februar 2011). De ikke-teologiske bøkene, eksempelvis om musikkteori og verk av klassiske forfattere ble åpenbart fordelt mellom sønnene uten at de vises i bofortegnelsen, på samme måte som samlingen av Bachs komposisjoner.|group=f}} fantes skrifter av [[Martin Luther]], av ortodokse lutherske teologer som [[Abraham Calovius]] (med Bachs notater), [[Johann Olearius]], [[Heinrich Müller (teolog)|Heinrich Müller]], [[August Pfeiffer]] og [[Erdmann Neumeister]], men også skrifter av pietistene [[Philipp Jacob Spener]] ''(Eyfer wider das Papstthum)'' og [[Johann Jakob Rambach]] ''(Betrachtung über die Thränen Jesu)''.<ref>Thomas Wilhelmi: ''Bachs Bibliothek. Eine Weiterführung der Arbeit von Hans Preuß.'' I: ''Bach-Jahrbuch''. Årgang. 65 (1979), s. 107–129. Jfr. også Martin Petzold: ''Zwischen Orthodoxie, Pietismus und Aufklärung – Überlegungen zum theologiegeschichtlichen Kontext Johann Sebastian Bachs''. I: Reinhard Szeskus (red.): ''Bach und die Aufklärung''. Breitkopf & Härtel, Leipzig 1982, s. 66–107.</ref>

Etter Bachs oppfatning oppfylte all musikk to vesentlige formål: tjene Gud til ære og glede sinnet.{{#tag:ref|''«… og skal som all musikk […] som begynnelse og slutt ikke ha annet formål enn å tjene Gud til ære og glede sinnet»'', original: „… und soll wie aller Music […] Finis und End Ursache anders nicht, als nur zu Gottes Ehre und Recreation des Gemüths seyn.“|group=o}}<ref>J.S. Bach: ''Vorschriften und Grundsätze zum vierstimmigen spielen des General-Bass oder Accompagnement für seine Scholaren in der Music''. 1738. Sitert av Philipp Spitta: [http://www.zeno.org/Musik/M/Spitta,+Philipp/Johann+Sebastian+Bach/Zweiter+Band/Anhang+A+und+B/Anhang+B/12. ''Johann Sebastian Bach''] (hentet 24. februar 2011).</ref> I avsskjedssøknaden fra tjenesten i Mühlhausen datert 26. juni 1708 grunngav Bach at hovedmålet hans var at kirkemusikken skulle tjene Gud til ære{{#tag:ref|„Endzweck, nemlich eine regulirte kirchen music zu Gottes Ehren“.|group=o}}<ref>Werner Neumann, Hans-Joachim Schulze (red.): ''Schriftstücke von der Hand Johann Sebastian Bachs''. Bärenreiter, Kassel [et al.] 1963 (Bach-Dokumente I), nr. 1, s. 19–21.</ref> i et omfang som forutsatte et stort oppføringsapparat, og det kunne han endelig få virkeliggjort i Leipzig ved å få anledning til å komponere flere fullstendige kantateårganger. De få skriftlige ytringene som finnes fra Bachs hånd – hovedsakelig anmerkninger i de teologiske bøkene hans – viser at han var en troende lutheraner. Men i kontrast til den strenge lutherske ortodoksien som hersket i Leipzig, var han ikke innstilt på å la seg begrense av snevre konfesjonsgrenser: allerede i Köthen pleide han nære forbindelser med den [[Kalvinisme|kalvinistiske]] tjenesteherren og i Leipzig-tiden komponerte han [[Messe i h-moll]] for det [[Den katolske kirke|katolske]] hoffet i Dresden. Bachs kirkelige vokalverk viser ham som en bibelfortolker med en «klingende preken» (''praedicatio sonora'') som gjenspeiler en reflektert teologisk fortolkning.