Redigerer
Jødisk historie i England
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Før og under den andre verdenskrig === [[Fil:Battle-of-Cable-Street-red-plaque.png|thumb|Minneplakett ved Cable Street.]] Selv om det var en del framvoksende [[antisemittisme]] på [[1930-tallet]] ble den balansert og utjevnet av sterk støtte for britiske jøder i deres lokalsamfunn som ledet fram til hendelser som [[slaget i Cable Street]] i [[1935]] hvor den grove antisemittismen ble slått tilbake. I et område bestående hovedsakelig av jøder og arbeiderklasse ble en marsj av et [[Oswald Mosley]]s [[fascisme|fascistparti]] oppfattet som en provokasjon. Motdemonstrantene jagde fascistene, noe som også ble et vendepunkt for Mosleys parti og mange forlot det i tiden etter inntil det ble endelig forbudt i [[1940]]. Det var aldri en omfattende forfølgelse av jøder før eller under [[den andre verdenskrig]] i [[Storbritannia]], men på samme tid var Storbritannia heller ikke særlig mottakelig for jødiske flyktninger som rømte for sine liv fra [[nazi]]regimet i [[Tyskland]], og andre fasciststater i Europa. Rundt 40 000 jøder fra [[Østerrike]] og Tyskland fikk til slutt tillatelse til å komme til Storbritannia før krigen, i tillegg til rundt 50 000 jøder fra [[Italia]], [[Polen]] og andre steder i [[Øst-Europa]]. Til tross for de stadig økende advarslene som kom fra Tyskland, også ved [[Évian-konferansen]] i [[1938]], nektet Storbritannia å tillate flere jødiske flyktninger til landet. Den eneste unntagelsen som parlamentet unntok var [[Kindertransport]], en anstrengelse rett før krigen til å frakte jødiske barn fra Tyskland til Storbritannia. Deres foreldre fikk ikke visum og døde antagelig i konsentrasjonsleirer. Rundt 10 000 barn ble reddet av Kindertransport fra en plan som hadde til hensikt å redde fem ganger dette antallet. [[File:Bundesarchiv Bild 183-1987-0928-501, England, Jüdische Flüchtlingskinder crop.jpg|thumb|right|Den første gruppen av tyske jødiske flyktningebarn kom til Storbritannia i desember 1938.]] Da krigen brøt ut ble 74 000 tyske, østerrikske og italienske borgere i Storbritannia internert som fiender. Etter individuell betraktning av domstolen ble flertallet, hovedsakelig jøder og andre flyktninger, løslatt innenfor seks måneder. Noe som var viktigere for mange jøder var tillatelsen til å bosette seg i det britiskkontrollerte Palestinamandatet. For å kunne opprettholde frem mellom den jødiske og arabiske befolkningen, særlig etter [[det arabiske oppstanden]] i 1936-1939, forsøkte Storbritannia å begrense videre innvandring. Denne begrensningen ble nær absolutt etter [[Hvitboka av 1939]] som stoppet all lovlig innvandring. I løpet av krigen organiserte [[Sionisme|sionistene]] en illegal innvandring, ledet av «Hamossad Le'aliyah Bet» (en forløper til [[Mossad]]) som reddet titusener av europeiske jøder fra nazistene ved å seile dem til Palestina i skrøpelige båter og skip. Mange av disse skipene ble forhindret og del ble senket med stort tap av menneskeliv. De første anstrengelsene begynte i [[1939]] og det siste immigrantskipet som forsøkte å komme inn til Palestina før krigen ble avsluttet var ''[[Struma]]'' som ble torpedert i [[Svartehavet]] av en [[sovjet]]isk [[undervannsbåt]] i februar [[1942]]. Struma sank og bortimot 800 mennesker mistet liv. Mange jøder gikk inn i de britiske styrkene i løpet av den andre verdenskrig, blant annet rundt 30 000 jødiske frivillige fra Palestina alene, en del som kjempet i Den jødiske brigaden. Mange dannet kjernen i [[Haganah]] etter krigen, en jødisk selvforsvarsstyrke som etter krigen ble det som nå er [[Israel]]s forsvarsstyrker.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon