Redigerer Israel (avsnitt)

== Samfunn ==

=== Utdanning og forskning ===
{{Utdypende|Utdanning i Israel|seogså=Liste over universiteter og høyskoler i Israel}}
[[Fil:Weizmann_accelerator.jpg|miniatyr|[[Partikkelakselerator]]en ved Weizmann-instituttet for vitenskap, Rehovot]]
Israel har den høyeste forventende utdanningstiden i den arabiske verden og Sørvest-Asia, og har sammen [[Japan]] nest høyest forventet utdanningstid på det asiatiske kontinentet (etter [[Sør-Korea]]).<ref>{{Kilde www
|url=http://www.unesco.org/education/docs/EN_GD2004_v2.pdf 
|utgiver=UNESCO Institute for Statistics 
|verk=Global Education Digest 2004 
|tittel=Sammenligner utdannelsesstatistikk fra hele verden 
|sider=75, 77 
|format=pdf 
|besøksdato=4. august 2007
|språk=engelsk|dato=2004 
}}</ref> Israel har på også den høyeste [[lesekyndighet]]en i MidtØsten, ifølge [[FN|De forente nasjoner]].<ref>{{Kilde www
|url=http://hdr.undp.org/reports/global/2005/pdf/HDR05_HDI.pdf 
|utgiver=Forente nasjoner
|verk=Human Development Report 2005 
|tittel=Menneskelig utviklingsindikatorer 
|besøksdato=4. august 2007 
|språk=engelsk|dato=2005 
}}</ref> ''The State Education Law'', som kom i 1953, etablerte fem skoletyper: Statlig sekulær, statlig religiøs, ultraortodoks, kommunal bosetningsskole og arabisk skole. De offentlige, sekulære er den største skolegruppen, og majoriteten av jødiske og ikke-arabiske elevenei Israel går ved disse. De fleste arabere sender barna sine til skoler hvor undervisningen foregår på arabisk.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/custom/portlets/recordDetails/detailmini.jsp?_nfpb=true&_&ERICExtSearch_SearchValue_0=ED250227&ERICExtSearch_SearchType_0=eric_accno&accno=ED250227
|tittel=Israeli Schools: Religious and Secular Problems.
|utgiver=Eric
|besøksdato=17. april 2008
|språk=engelsk
}}</ref>

[[Fil:Technion Computer Science Faculty.jpg|miniatyr|venstre|[[Informatikk]]evnebygningen i [[Technion]], Israels universitet for [[teknologi]].]]
I Israel er det skoleplikt for barn mellom tre og atten år.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/883341.html 
|utgiver=Haaretz 
|besøksdato=5. august 2007 
|dato=19. juli 2007 
|tittel=Knesset øker skolesluttalder til 18 
|coauthors=Shahar Ilan
|språk=engelsk|forfatter=Kashti, Or 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/1/Summary+of+the+principal+laws+relating+to+educatio.htm 
 |utgiver=Israels utenriksminister 
 |tittel=Sammendrag av de prinsipielle lovene relatert til utdannelse 
 |dato=26. januar 2003 
 |besøksdato=4. august 2007 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050327232901/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/1/Summary%2Bof%2Bthe%2Bprincipal%2Blaws%2Brelating%2Bto%2Beducatio.htm 
 |arkivdato=2005-03-27 
 |url-status=død 
}}</ref> Opplæringen er delt inn i tre nivåer &ndash; Forberedende skole (1.–6. klasse), mellomskole (7.–9. klasse) og videregående skole (10.–12. klasse) &ndash; som toppes med ''Bagrut''-opptakseksamener. Gode resultater i kjernefag som matematikk, Bibelen, hebraisk, hebraisk og generell litteratur, engelsk, historie og høflighet er nødvendig for å oppnå Bagrut-sertifikatet.<ref name="moia"/> I arabiske, kristne og [[drusere|drusiske]] skoler er eksamen i bibelske studier erstattet med en eksamen i [[islam]], [[kristendom]] og drusisk arv.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.bibl.u-szeged.hu/oseas/bagrut.html 
|utgiver=United States-Israel Educational Foundation via the University of Szeged University Library 
|tittel=Det israelske avgangssertifikatet 
|besøksdato=5. august 2007 
|språk=engelsk 
|dato=januar 1996 
|arkiv-dato=2017-09-15 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170915073741/http://www.bibl.u-szeged.hu/oseas/bagrut.html 
|url-status=død 
}}</ref> I 2003 hadde halvparten av alle israelske tolvteklassinger avlagt avgangseksamenen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st08_21.pdf 
 |tittel=Elever i tolvte klasse, avgangseksamener og titulert med sertifikat 
 |besøksdato=2. februar 2007 
 |utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070702192314/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st08_21.pdf 
 |arkivdato=2007-07-02 
}}</ref>

Israel har åtte offentlige universiteter.<ref name="moia" /><ref>{{Kilde www
|url=http://www.israelemb.org/highered/highed.html 
|tittel=Høyere utdannelse i Israel
|besøksdato=10. september 2007 
|utgiver=Israels ambassade i Washington, DC
|språk=engelsk}}</ref> [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]], Israels eldste universitet, huser det jødiske nasjonale universitetsbibliotek, verdens største med bøker om jødiske emner.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jnul.huji.ac.il/eng/history.html 
 |utgiver=Det jødiske nasjonal- og universitetsbibliotek 
 |tittel=Om biblioteket 
 |besøksdato=5. august 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070421084915/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/history.html 
 |arkivdato=2007-04-21 
}}</ref> I 2006 var det hebraiske universitetet rangert som det 60.<ref>{{Kilde www
 |url=http://ed.sjtu.edu.cn/rank/2006/ARWU2006_Top100.htm 
 |tittel=Top 500 World Universities (1-100) 
 |besøksdato=2. juli 2007 
 |språk=engelsk 
 |dato=2006 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071023181108/http://ed.sjtu.edu.cn/rank/2006/ARWU2006_Top100.htm 
 |arkivdato=2007-10-23 
}}</ref> og 119.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.thes.co.uk/statistics/international_comparisons/2006/top_unis.aspx?window_type=popup 
|utgiver=Times Higher Education Supplement 
|dato=6. oktober 2006 
|besøksdato=4. august 2007 
|tittel=The World's Top 200 Universities 
|verk=International Comparisons 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070818185348/http://www.thes.co.uk/statistics/international_comparisons/2006/top_unis.aspx?window_type=popup 
|arkivdato=2007-08-18 
}}</ref> i to undersøkelser over verdens beste universiteter. Andre store universiteter i landet er Technion – Israels institutt for teknologi, Weizmann-instituttet for vitenskap, [[Universitetet i Tel Aviv]], Bar-Ilan-universitetet, Universitetet i Haifa og Ben-Gurion-universitetet i Beersheba. Israel rangeres som nr. 3 i verden når det gjelder antall innbyggere med universitetsgrad (20&nbsp;% av befolkningen).<ref name="konsulat"/><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.american.edu/initeb/as5415a/Israel_ICT/itWork.html 
 |utgiver=American University 
 |tittel=Israel: IT Workforce 
 |besøksdato=14. august 2007 
 |verk=Information Technology Landscape in Nations Around the World 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060913013444/http://www.american.edu/initeb/as5415a/Israel_ICT/itWork.html 
 |arkivdato=2006-09-13 
}}</ref> På 90-tallet ga en tilstrøming på en million immigranter fra det tidligere [[Sovjetunionen|Sovjet]] (40&nbsp;% hadde universitetsgrader) en økning i Israels høyteknologisektor.<ref name="konsulat" />
Fire vitenskapsmenn som har vunnet [[nobelprisen]] kommer fra Israel<ref name="nobel-mfa"/>, og landet publiserer flest vitenskapelige artikler i verden per innbygger.<ref>{{Kilde www
|url=http://pubs.acs.org/cen/science/84/8448sci1.html 
|utgiver=American Chemical Society 
|verk=Chemical & Engineering News 
|tittel=Globaliseringen av vitenskap går videre
|sider=26–31 
|dato=27. november 2006 
|besøksdato=21. august 2007
|språk=engelsk|forfatter=Heylin, Michael 
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1154525933299&pagename=JPost%2FJPArticle%2FPrinter 
|utgiver=The Jerusalem Post
|tittel=Sparker den globale oljevanen
|besøksdato=4. august 2007 
|dato=24. august 2006
|språk=engelsk|forfatter=Gordon, Evelyn 
}}</ref> [[Ilan Ramon]] ble i 2003 Israels første astronaut som nyttelastspesialist på [[STS-107]], i det som ble tragedien med [[Columbia (romferge)|romfergen Columbia]].

Israel har satset stort på [[solenergi]], og deres ingeniører er blant de mest oppdaterte innen solenergiteknologi i verden.<ref name=NPR/> De israelske solfirmaene arbeider på prosjekter over hele verden.<ref name=BW/><ref name=CBC/> Over 90&nbsp;% av de israelske bostandene bruker solenergi for varmtvann, noe som er det høyeste per innbygger i verden.<ref name="Environment California SWH"/>
<ref name=Bright/> Ifølge departementet for nasjonal infrastruktur sparer landet ca. to millioner [[fat (mål)|fat]] olje i året på grunn av solenergi.<ref name=Grossman/>

=== Massemedier ===
{{Utdypende|Massemedier i Israel|seogså=Liste over israelske medier}}
[[Massemedier|Massemedia]] i Israel har eksistert siden 1863, da avisene ''Halevanon'' og ''Havatselet'' ble etablert i Jerusalem, som var de første avisene på [[hebraisk#Moderne/israelsk hebraisk|moderne hebraisk]] i [[Israels land|Israel]].<ref name="Israel-media"/> Etter bare ett år ble disse avisene lagt ned av [[Det osmanske rike|osmanske myndigheter]], men allerede seks år senere, i 1869, begynte aviser å synes regelmessig i Jerusalem, til tross for streng sensur og små opplag.<ref name="Israel-media" />

Som i Europa er aviser utgitt av politiske partier på vei ut i Israel. Idag er det kun tre slike aviser som utgis: ''Hatsofeh'', ''Hamodia'' og ''Yated Ne'eman''. De tre store, hebraiske avisene er nå eid av private konglomerater med tilhold i [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]], som dominerer det israelske mediabildet.<ref name="bbc"/> Israel gikk også ned fra 37.- til 67.-plass på [[Reportere uten grenser]]s pressefrihetsrangering i 2005. Sammen med [[International Press Institute]] fordømte de tilfeller av sjikanering av journalister, begått av den [[Israels hær|israelske hæren]], spesielt i palestinske territorier. Samtidig beskriver Reportere uten grenser de israelske massemedier som «tradisjonelt robust og uavhengig»<ref>«… traditionally robust and independent», oversettelse gjort av Wikipedia</ref>, og pressen er anerkjent for å gjengi et bredt spekter av meninger og partier.<ref name="bbc" />

Israel har også en rekke aviser og tidsskrifter som utgis på andre språk, som følge av landets mange minoriteter. Disse inkluderer utgivelser på [[arabisk]], [[jiddisch]], [[russisk]], [[tysk]], [[ungarsk]], [[polsk]] og [[rumensk]].<ref name="Israel-media" /> I tillegg utgis den engelskspråklige ''[[The Jerusalem Post]]'', grunnlagt i 1932.<ref>{{Kilde www
 |url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/Page/AboutUs&cid=1123495332668 
 |tittel=About us 
 |utgiver=The Jerusalem Post 
 |besøksdato=22. april 2008 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081116002454/http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost%2FPage%2FAboutUs&cid=1123495332668 
 |arkivdato=2008-11-16 
}}</ref> Avisen utgis også daglig i Nord-Amerika og ukentlig på [[fransk]] i Vest-Europa.<ref name="NewYork"/>

=== Kriminalitet ===
Vanlige former for [[kriminalitet]] i Israel er narkotikahandel, [[hvitvasking]], områdebestemte [[innbrudd]],<ref>{{Kilde www|url=http://ideas.repec.org/p/wiw/wiwrsa/ersa03p512.html |tittel=Spatial Patterns of Crime in Israel: Investigating the Effects of Inter-urban Inequality and Proximity |språk=engelsk |besøksdato=22. april 2008}}</ref> utpressing, leiemord, [[bedrageri]], biltyveri, [[menneskehandel]], [[korrupsjon]] og svartebørshandel. Blant disse er [[kokain]]- og [[heroin]]misbruk er stadig økende i Israel.<ref name="CIAISRAEL"/> Narkotika kommer inn i landet fra [[Libanon]] og [[Jordan]].<ref name="CIAISRAEL"/>

Kriminalitetsstatistikk for 2003 viste at det var 484&nbsp;688 kriminalsaker og saker hvor det ikke var tatt ut tiltale. Dette var en økning på 4,5&nbsp;% i forhold til året før.<ref name="Israel police"/> På grunn av stort fokus på bekjempelse av palestinske selvmordsbombere har det israelske politiet til tider mistet kontrollen med den organiserte kriminaliteten i Israel, og flere større, organiserte miljøer tjener stort på hasardspill, prostitusjon og narkotika.<ref name="BCCcrime"/> Den tidligere israelske politisjefen, Asaf Heretz, fremholdt i 2004 at 2,5 milliarder [[Amerikansk dollar|USD]] med «skitne penger» hadde blitt investert i Israel de senere årene.<ref name="BCCcrime" />

Den israelske mafiaen har vært involvert i en rekke saker, blant annet mordet på narkotikalangeren Simon Turkov, som ble drept i London i mars 2004, og Hazel Crane som ble skutt og drept i Sør-Afrika i november 2003, mens han arbeidet med beviser mot mafiasjefen Lior Saat.<ref name="BCCcrime" /> Talsmann for det israelske politiet, Gil Kleiman, sa samme året: «Vi har ikke organisert kriminalitet i Israel. Vi har kriminelle som er organisert».<ref>«We do not have organised crime in Israel. We have criminals who are organised.» Oversettelse av Wikipedia for anledningen</ref> Han mente forskjellen på organisert kriminalitet i Israel var at det var en infiltrasjon ved etableringen, og at det var blitt gjort forsøk på å få kontroll over politikere i Israel, men at de hadde mislykkes så langt.<ref name="BCCcrime" /> Det har i senere tid blitt satt inn større ressurser på bekjemping av kriminalitet enn før.

Mange av de kriminelle i Israel har tjenestegjort i den israelske hæren, og bruker sin kunnskap for å bedrive kriminalitet. Mafiasjefer bruker ofte militære midler som makt- og utpressing. Disse mafiasjefene er nesten alltid pensjonerte offiserer.<ref name="AustralianBroadcast"/> Mange av våpnene stammer også fra [[Israels forsvar]]. De er stjålet av soldater som har tjenestegjort. Disse våpnene er også bredt tilgjengelig på svartebørsen.<ref name="AustralianBroadcast" />

=== Organisasjonsliv ===
{{Utdypende|Israels organisasjonsliv}}
Israels organisasjonsliv innbefatter blant annet av fagforeninger, miljøaktivistgrupper, idrettsorganisasjoner, veldedighetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, religiøse organisasjoner og organisasjoner for å ta imot innvandrere. Størst av alle fagforeningene er Histadrut – etablert i desember 1920 i [[Haifa]]<ref name="WAC"/> – som er den israelske fagforeningskongressen og den største frivillige organisasjonen i Israel.<ref name="Looklex"/> Den ble grunnlagt som en jødisk fagforening som skulle forsikre sine medlemmer arbeidsformidling, sykepenger og forbrukerfordeler. Dens opprinnelige mål var å være et forbund for alle jødiske arbeidere under [[Palestinamandatet]] og befordre bosetning i området, arbeidernes rettigheter mot ledelsene og jødisk sysselsetting. I dag har foreningen 650&nbsp;000 medlemmer.<ref name="medlemstall"/>

Det finnes en rekke veldedighetsorganisasjoner i Israel, hvorav den største er Yad Sarah, som arbeider for å gjøre livet enklere for syke, handikappede og eldre samt deres familier. De har i dag 103 avdelinger i Israel med mer enn 6000 frivillige.<ref>{{Kilde www |url=http://www.yadsarah.org/index.asp?id=61 |tittel=Yad Sarah |utgiver=Yad Sarah |språk=engelsk |besøksdato=23. april 2008 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080423012817/http://www.yadsarah.org/index.asp?id=61 |arkivdato=2008-04-23 }}</ref> Blant andre veldedighetsorganisasjoner er Efrat som kjemper mot [[abort]] blant israelske kvinner; Hazon Yeshaya Soup Kitchens, et suppekjøkken som serverer omtrent 400&nbsp;000 varme måltider hver måned ved 60 forskjellige utleveringsstasjoner;<ref>{{Kilde www |url=http://www.hazonyeshaya.org/about.html |tittel=About us |besøksdato=23. april 2008 |språk=engelsk |utgiver=Hazon Yeshaya |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080723154757/http://www.hazonyeshaya.org/about.html |arkivdato=2008-07-23 |url-status=død }}</ref>

Blant religiøse organisasjoner er Edah Haredit (også kjent som Badatz) blant de største, som er en [[Haredisk jødedom|haredisk]] kommunal organisasjon i dagens [[Jerusalem]]. Organisasjonen forsyner det jødiske samfunnet med alle påkrevde fasiliteter, som [[kasjrut]], [[Mikvé|mikveer]] og en rabbinerdomstol. De er kjent for å være [[sionisme|antisionistiske]], og de har fordømt sionisme som kjettersk og det motsatte av jødedom.

De to største idrettene i Israel er [[fotball]] og [[basketball]], som styres av henholdsvis Det israelske fotballforbundet og Det israelske basketballforbundet. Det israelske fotballforbundet (IFA) ble etablert i 1928 og har vært medlem av [[FIFA]] siden 1929. De organiserer rundt tusen fotballag med unge barn, ungdom, voksne menn og kvinner, som innbefatter omtrent 30&nbsp;000 registrerte spillere.<ref name="IFA"/> Det israelske basketballforbundet organiserer Ligat Ha'al, den israelske toppbasketballigaen.

Den største og eldste av alle menneskerettighetsorganisasjonene i Israel er The Association for Civil Rights in Israel (ACRI), etablert i 1972 av akademikere fra [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]]. ACRI er den eneste organisasjonen som arbeider med alle aspekter innen menneskerett og borgerrettighetsspørsmål i Israel og de okkuperte områdene.<ref name="ACRI"/>

=== Samferdsel ===
[[Fil:Littleuni 13.jpg|miniatyr|[[Ayalon Highway]] ved [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]]]]
{{Utdypende|Samferdsel i Israel}}
Transportsektoren i Israel er godt utviklet, og infrastrukturen blir fortløpende oppgradert for å imøtekomme kravene til [[Israels demografi|befolkningsveksten]], politiske faktorer, [[Israels forsvar]], turisme og økt trafikk. Veinettet har en samlet lengde på 17&nbsp;446&nbsp;km, hvorav 144&nbsp;km er motorvei.

Busstilbudet i Israel er godt utviklet, med [[Egged]] som det største busselskapet (nest størst i verden). Busstasjoner finnes i to typer, terminaler og sentrale terminaler, hvorav førstnevnte kan dekke ca. et dusin ruter og sistnevnte opptil hundre ruter. Den største, sentrale terminalen i landet er Tel Aviv Central Bus Station, som også er den største bussterminalen i verden. [[Jernbane i Israel|Israels jernbane]] består av 949&nbsp;km spor (2008). Jernbanenettverket er mest utbygd ved kystslettene i vest, med sidespor til andre deler av landet. Jernbanen er statseid.

Israel har en total handelsflåte på 18 skip, hvorav én [[lastebåt]], én kjemikalietanker og 16 [[containerskip]]. Per 2006 hadde Israel en sivil flyflåte på 53 fly (47 passasjerfly, fem transportfly og ett konvertibelt).<ref name="Airports"/>

Det er to internasjonale flyplasser i landet, der den største og mest kjente flyplassen er [[Ben Gurion internasjonale lufthavn]] (TLV) som ligger like ved [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]], destinasjon for de fleste internasjonale flygninger til Israel. Den andre, [[Ovda lufthavn]], ligger lenger sør, i nærheten av [[Eilat]]. I tillegg er det flere mindre flyplasser rundt om i landet. Israels største flyselskap er [[El Al]] som tidligere var statseid, men som nylig ble privatisert. Fly går fra Israel til [[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Det fjerne østen]] og naboland i [[Midtøsten]].