Redigerer Irlands historie (avsnitt)

=== Fristaten og republikken (1922–nåtiden) ===
[[Fil:Ei-map.svg|thumb|left|Politisk kart av Irland, delt med Nord-Irland]]
Traktaten om å bryte unionen delte den republikanske bevegelsen inn i to fraksjoner: anti-traktaten (som ønsket å kjempe videre til en irsk republikk ble oppnådd) og pro-traktaten (som aksepterte Fristaten som det første skrittet mot full uavhengighet og enhet). Mellom 1922 og 1923 kjempet begge sider den blodige [[Den irske borgerkrig|irske borgerkrigen]]. Den nye irske fristatens regjering beseiret resten av den irske republikanske hæren som var imot traktaten, og utførte flere henrettelser. Denne splittelsen blant nasjonalister farger fortsatt irsk politikk i dag, særskilt mellom de to ledende irske politiske partiene, [[Fianna Fáil]] og [[Fine Gael]].

Den nye irske fristaten (1922–1937) eksisterte i en tid hvor [[diktatur]]er spredde seg på det europeiske fastlandet og en stor økonomisk nedtur i verden i 1929, Til tross for de voldelige konfliktene helt fram til opprettelsen av Fristaten klarte den å forbli et [[demokrati]]. Et sterkt signal om dette kom i [[1932]], da [[Éamon de Valera]] og hans parti Fianna Fáil, som i stor grad representerte den tapende side i borgerkrigen, tok makten på fredelig vis gjennom en valgseier i 1932. For mange irer ble dette regjeringsskiftet signalet om at Fristaten faktisk var selvstyrt og ikke bare en britisk koloni. Takket være offentlig sparing og lave offentlige utgifter klarte Fristaten seg rimelig godt gjennom [[1930-årenes]] økonomiske kriser, men prisen var høy arbeidsledighet og nye bølger av utvandring. I [[1961]] hadde befolkningstallet falt helt ned til 2,7 millioner.

[[Fil:President's Trip to Europe- Motorcade in Cork. President Kennedy, motorcade, spectators. Cork, Ireland - NARA - 194227.jpg|thumb|Den amerikanske president [[John F. Kennedy]] bilkortesje i byen [[Cork]] den 27. juni 1963.]]

Den nye staten var sterkt dominert av [[Den katolske kirke]] for det meste av dens historie. Presteskapets innflytelse betydde at den irske staten hadde en meget konservativ sosialpolitikk Det ble reflektert i lovene, for eksempel var [[skilsmisse]], [[prevensjon]], [[abort|selvbestemt abort]] og [[pornografi]] forbudt, og bøker og filmer ble sensurert eller forbudt. Kirken eide også mange av sykehusene og skolene i landet, og kunne dermed påvirke helse- og skolepolitikken. Selvbestemt abort, som [[Amnesty International]] har definert som «helsetjenester og en menneskerett»,<ref>[https://www.amnesty.org.uk/issues/Abortion-in-Ireland-and-Northern-Ireland?fbclid=IwAR28Js7O1K8goKW-96VzJXDcF1gDodbvFMEtOIaEOr5lkFFP7x90Y9XIH64&utm_source=google&utm_medium=grant&utm_campaign=BRD_AWA_GEN_dynamic-search-ads&utm_content=&gclid=Cj0KCQiA54KfBhCKARIsAJzSrdp0xOq2xvX5mjqoNdy9lEsfOyn1ZuVTrc3Qp_g_v2MBUPH9qWmvme0aAvCJEALw_wcB «Abortion in Northern Ireland»], ''Amnesty International UK''</ref> Etter Irland hadde en av Europas strengeste abortlover godkjente det irske parlamentet har godkjent et lovforslag som tillater kvinner å ta abort først i 2018, sju måneder etter at en folkeavstemning i landet viste et klart flertall for selvbestemt abort.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2018/12/14/abort-tillatt-i-irland/ «Abort tillatt i Irland»], ''Dagsavisen'' 14. desember 2018</ref>

Med delingen av Irland i 1922 var 92,6 % av Fristatenss befolkning katolske mens 7,4 % var protestanter.<ref>Collins, M.E. (1993): ''Ireland 1868–1966'', Edco, ISBN 978-0861673056; s. 431</ref> På 1960-tallet hadde den protestantiske befolkningen falt med halvparten. Selv om emigrasjonen var høy blant hele befolkningen, på grunn av mangel på økonomiske muligheter, var hastigheten på protestantisk utvandring uforholdsmessig i denne perioden. Mange protestanter forlot landet på begynnelsen av 1920-tallet, enten fordi de følte seg uvelkomne i en overveiende katolsk og nasjonalistisk stat, ettersom de var redde på grunn av nedbrenningen av protestantiske hjem (særskilt av den gamle jordeierklassen) av republikanere under borgerkrigen, ettersom de så på seg selv som britiske og ønsket ikke å leve i en uavhengig irsk stat, eller på grunn av den økonomiske forstyrrelsen forårsaket av den nylige volden. Den katolske kirke ved pave [[Pius X]] hadde også utstedt et dekret i 1907, kjent som ''Ne Temere'', der barna i ekteskap mellom katolikker og protestanter måtte oppdras som katolikker. Fra 1945 falt raten for utvandring for protestanter.

I [[1937]] ble det vedtatt en ny [[Irlands grunnlov|grunnlov]], og landets navn ble endret til Éire. [[Den britiske monarken]] var fortsatt formelt sett statsoverhode, ettersom landet tilhørte [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]], men alle praktiske konsekvenser av dette ble fjernet. Staten forble [[nøytralitet |nøytral]] gjennom [[den andre verdenskrig]], noe som reddet den fra mye av krigens redsler, selv om estimert 70 000 meldte seg som frivillig til å tjene i de britiske styrkene.<ref>Roberts, Geoffrey (2004): [http://www.reform.org/TheReformMovement_files/article_files/articles/war.htm «The Challenge of the Irish Volunteers of World War II»], ''Reform Movement''</ref> Irland ble også påvirket av matrasjonering og kullmangel; torvproduksjon ble prioritert på denne tiden. Irland var det eneste medlem av Samveldet som nektet å støtte britene. I 1939-40 stod IRA bak en serie bombeeksplosjoner i Storbritannia. Følgen var at [[Eamon de Valera]] av frykt for en britisk invasjon erklærte permanent [[unntakstilstand]] og lot britene benytte irsk luftrom og irsk territorialfarvann ved behov, og slik fikk Irland være i fred.<ref>Foster, Roy (1988): ''Modern Ireland, 1600-1972'', London</ref> Selv om Irland formelt var nøytrale, har nyere studier antydet en langt større grad av involvering med [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] enn det som tidligere har vært forstått, med [[Operasjon Overlord|D-dagens]] dato for landgang i [[Normandie]] satt på grunnlag av hemmelig værinformasjon om atlantiske stormer levert av Irland.<ref>Duggan, John P. (2003): ''Herr Hempel at the German Legation in Dublin 1937–1945'', Irish Academic Press, ISBN 0-7165-2746-4; s. 180</ref>

I 1949 forlot Irland [[det britiske samveldet]] og ble formelt erklært en [[republikk]].<ref>Aodha, Gráinne Ní (18. april 2019): [https://www.thejournal.ie/70-years-since-ireland-became-a-republic-4597795-Apr2019/ «Today marks 70 years since Ireland became a republic»], ''TheJournal.ie''.</ref>

[[Fil:Samuel Beckett Bridge At Sunset Dublin Ireland (97037639) (cropped).jpeg|thumb|Det moderne Irland, symbolisert med Samuel Beckett-broen i Dublin.]]
På 1960-tallet gjennomgikk Irland en stor økonomisk endring under reformeringen av [[taoiseach]] (statsminister) [[Seán Lemass]]. Gratis videregående utdanning ble innført av utdanningsminister Donogh O'Malley i [[1968]]. Fra begynnelsen av 1960-tallet søkte Irland opptak til [[Det europeiske økonomiske fellesskap]]et, men da 90 % av eksporten gikk til det britiske markedet måtte Irland vente til britene gikk inn i [[1973]].

Globale økonomiske problemer på 1970-tallet, forsterket av et sett feilvurderte økonomiske politiske grep fikk den irske økonomien til å stagnere. Problemene i [[Nord-Irland]] frarådet utenlandske investeringer. Det [[irsk pund|irske pundet]]s valutakurs var knyttet til det [[britisk pund|britiske]], men i [[1979]] ble denne koblingen brutt slik at Irland kunne devaluere. Imidlertid førte økonomiske reformer på slutten av 1980-tallet, godt hjulpet av investeringer fra [[Det europeiske fellesskap]], til framveksten av en av verdens høyeste økonomiske vekstrater, med masseinnvandring (spesielt av mennesker fra [[Asia]], [[Afrika]] og [[Øst-Europa]]) som et trekk ved den sene 1990-tallet. Denne perioden ble kjent som «[[den keltiske tiger]]» og ble fokusert på som en modell for økonomisk utvikling i de tidligere [[østblokkland]]ene, som gikk inn i [[EU]] på begynnelsen av 2000-tallet. Eiendomsverdiene hadde økt med en faktor på mellom fire og ti mellom 1993 og 2006, noe som til dels drev boomen.

Det har foregått en liberalisering av en rekke lover, slik at skilsmisse har blitt tillat, [[homofili]] har blitt avkriminalisert og det er gitt en svært begrenset adgang til selvbestemt abort. Store skandaler i Den katolske kirke, både av seksuelle og økonomisk art, har ført til en halvering av deltagelsen i den religiøse messen.

[[Fil:2009 Dublin financial crisis march.jpg|thumb|Arbeidere marsjerte gjennom  [[Dublin]] mot regjeringens håndtering av finanskrisen i 2009]]
Det irske samfunnet vedtok relativt liberal sosial politikk i denne perioden. Skilsmisse ble legalisert, homofili avkriminalisert, og selvbestemt abort i begrensede tilfeller ble tillatt av den irske høyesterett i den juridiske dommen i ''X Case'' (X var en fjorten år gammel jente som var blitt gravid etter voldtekt), et veiskille irsk høyesterettssak i 1992 som etablerte irske kvinners rett til abort hvis en gravid kvinnes liv var i fare på grunn av graviditet, også risikoen for selvmord.<ref>[https://www.law.cornell.edu/women-and-justice/resource/attorney_general_v_x_and_others «Attorney General v. X. and Others»], ''Legal Information Institute (LII)</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20110304071813/http://www.irishtimes.com/focus/abortion/issues/chronology.htm «Chronology of the Abortion debate in Ireland»], ''The Irish Times''</ref> Store skandaler i den katolske kirke, både av seksuelle og økonomisk art, falt sammen med en utbredt nedgang i religiøs praksis, med ukentlig oppmøte ved katolske messer som falt med det halve på tjue år. En rekke domstoler opprettet fra 1990-tallet har undersøkt påståtte feilbehandlinger fra politikere, det katolske presteskapet, dommere, sykehus og Gardaí (politiet).

Irlands nyvunne velstand ble utfordret brått i 2008 da banksystemet kollapset på grunn av at den irske eiendomsboblen sprakk. Omtrent 25-26 % av [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) var nødvendig for å redde irske banker som sviktet og tvinge fram konsolidering av banksektoren. Dette var den største bankredningspakken for noe land i historien, til sammenligning var det bare 7–8 % av BNP som var nødvendig for å redde ut sviktende finske banker i bankkrisen på 1990-tallet. Dette resulterte i en stor finansiell og politisk krise da Irland gikk inn i en [[resesjon]].<ref>[http://www.cso.ie/indicators/default.aspx?id=1NQQ17A «Central Statistics Office Ireland Key short-term economic indicators:Gross Domestic Product (GDP)»], ''Cso.ie''</ref> Innvandringen steg til 1989-nivåer da arbeidsledigheten steg fra 4,2 % i 2007 til 14,6 % i februar 2012.<ref>[https://web.archive.org/web/20120308225201/http://insideireland.ie/2012/03/07/cso-figures-reveal-unemployment-levels-59631/ «CSO figures reveal unemployment levels»], ''Inside Ireland'', 7. mars 2012</ref>

Siden 2014 har imidlertid Irland hatt sterk økonomisk vekst, kalt for «den keltiske føniks».<ref> [http://www.independent.ie/irish-news/news/ireland-is-a-spending-nation-once-again-as-celtic-phoenix-rises-30531688.html «Ireland is a spending nation once again as Celtic Phoenix rises»], ''Irish Independent'' 24. august 2014.</ref>