Redigerer Hurtigruten (avsnitt)

== Dagens hurtigruteflåte ==
[[Fil:MS Nordstjernen i Molde havnebasseng.jpg|thumb|MS «Nordstjernen» seilte i Hurtigruten fra 1956 til 2012.]][[Fil:MS Midnatsol forfra.jpg|thumb|Hurtigruteskipet MS «Midnatsol» som ble bygget i 2003.]]

Etter en omfattende modernisering, inngår åtte skip bygget i tiden fra [[1983]] til [[2021]] i Hurtigruten. Skipene er:
{| class="wikitable"
|+Skip som betjener den gjeldende kystruteavtalen<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/kollektivtransport/kystruten/trafikkdata-og-inntekter-knyttet-til-det-statlige-kjopet/id2538507/|tittel=Trafikkdata og inntekter knyttet til det statlige kjøpet|besøksdato=2018-05-10|dato=2017-02-10|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>
!Skip
!Byggeår
!Passasjerer
!Køyeplasser
!Tonnasje (brt)
!Dyptgående (m)
!Toppfart (knop)
!Motor
|-
|[[MS «Vesterålen»]]
|1983
|516
|294
|6 261
|4,6
|17,5
|Diesel
|-
|[[MS «Kong Harald»]]
|1993
|622
|469
|11 204
|4,7
|19
|Diesel
|-
|[[MS «Richard With»]]
|1993
|623
|458
|11 205
|4,7
|18
|Diesel
|-
|[[MS «Nordlys»]]
|1994
|623
|469
|11 204
|4,7
|20
|Diesel
|-
|[[MS «Polarlys»]]
|1996
|619
|512
|11 341
|4,7
|18,5
|Diesel
|-
|[[MS «Nordkapp»]]
|1996
|622
|458
|11 386
|4,7
|18
|Diesel
|-
|[[MS «Nordnorge»]]
|1997
|623
|451
|11 384
|4,7
|18
|Diesel
|-
|[[MS «Havila Capella»]]
|2021
|640
|468
|15 519
|5,3
|17
|LNG/Batteri
|-
|[[MS «Havila Castor»]]
|2022
|640
|468
|15 519
|5,3
|17
|LNG/Batteri
|-
|[[MS «Havila Polaris»]]
|2023
|640
|468
|15 519
|5,3
|17
|LNG/Batteri
|-
|[[MS «Havila Pollux»]]
|2023
|640
|468
|15 519
|5,3
|17
|LNB/Batteri
|} 

Hurtigruten bruker [[landstrøm]] på noen skip i noen havner for å redusere lokal [[forurensning]].<ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/denne-strompluggen-vekker-sterke-reaksjoner-hurtigruten-velger-bort-internasjonal-standard/368013 |title=Denne strømpluggen vekker sterke reaksjoner – Hurtigruten velger bort internasjonal standard|work=[[Teknisk Ukeblad]] |date=24. januar 2017|accessdate=24. januar 2017}}</ref>

Havila Kystruten sine skip er en plug-in hybrid som går på en kombinasjon av flytende naturgass ([[LNG]]) og batteri<ref>{{Kilde www|url=https://www.havilavoyages.com/nb/skipene|tittel=Skipene - Havila Kystruten|besøksdato=2023-02-28|verk=www.havilavoyages.com}}</ref>. Batteripakken gjør at skipene kan seile inntil 4 timer utslippsfritt og lydløst, og er de største installert på et passasjerskip til dags dato. Batteriene kan lades fra generatorer om bord eller ved ladestasjoner langs kysten. Det norske [[Stortinget]] besluttet ved flertall i 2018 at verdensarvfjordene i Norge skulle være utslippsfrie så fort som mulig, og senest innen 2026<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/stortingsflertall-krever-utslippsfrie-fjorder-fra-2026/435871|tittel=Stortingsflertall: Krever utslippsfrie fjorder fra 2026|besøksdato=2023-02-28|dato=2018-04-26|fornavn=Tore|etternavn=Stensvold|verk=Tu.no}}</ref>. Dette kravet leverte Havila Kystruten på allerede sommeren 2022<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/verdens-forste-cruiseskip-pa-batterier-i-geirangerfjorden/519937|tittel=Her seiler verdens første cruiseskip på batterier i Geirangerfjorden|besøksdato=2023-02-28|dato=2022-06-02|fornavn=Tore|etternavn=Stensvold|fornavn2=Eirik Helland|etternavn2=Urke|verk=Tu.no}}</ref>.