Redigerer Hilmar Reksten (avsnitt)

== Samfunnsborgeren og velgjøreren ==
Hilmar Reksten føyde seg inn i rekken av skipsredere og forretningsfolk som donerte betydelige summer til veldedige formål. Dette medvirket til å gjøre ham til en populær og respektert mann, særlig i Bergen. [[Fil:Rekstenfestspillene.jpg|thumb|Hilmar Reksten i 1953: Festspillenes fødselshjelp og første formann]]Hans ambisjoner om bli en slags [[mesén]] kom for alvor til uttrykk da han i 1951 ble bedt av Bergens ordfører, [[Nils Handal]], om å være fødselshjelp for [[Festspillene i Bergen]]. Reksten bidro økonomisk og var i fem år president og styreformann for Festspillene, som åpnet første gang i 1953. Da hadde han allerede, i [[1950]], gitt et atelier i gave til billedhuggeren [[Emil Lie]]. Senere donerte han blant annet vesentlige beløp til krigsveteranenes ervervelse av [[Kronstad hovedgård]], kulturhuset i Leirvik på Stord, det innovative alderssenteret Havglytt i Florø, samt en [[Bergen kunstmuseum|bygning]] som skulle huse kunstsamlingen til [[Rolf Stenersen]] i Bergen. Dessuten brukte han cirka 7,5 millioner kroner til å kjøpe opp tomter og saneringsklare hus rundt den planlagte [[Grieghallen]], slik at byggingen av dette konserthuset kunne starte.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Arild Haaland
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1996
| tittel= Reksten-eventyret: En økonomisk tragikomedie i syv akter og en epilog
| utgave=
| utgivelsessted= Bergen
| forlag= Vigmostad & Bjørke| side= 111
| isbn= 82-7674-146-0
| kommentar=
| url=
}}</ref>

Han ga ellers økonomisk støtte til [[Det norske institutt i Roma]]. I 1967, da foreningen Bergen Skoleskip slet med økonomiske problemer og styret innstilte seg på å selge deres eneste skoleskip [[«Statsraad Lehmkuhl»]] til utlandet, hvor mulig opphugging truet, kjøpte Reksten dette seilsskipet. Med sin inngripen sørget Reksten på den måten for at «Statsråd Lehmkuhl» forble i Bergen, nå som en del av hans skipsflåte, men fortsatt i sin funksjon som [[skoleskip]]. To år senere ordnet Reksten en donasjon på tre millioner kroner som muliggjorde opprettelsen av et sjøfartshistorisk forskningsfond ved [[Bergens Sjøfartsmuseum]]. I 1971 opprettet han sitt største veldedighetsprosjekt, stiftelsen [[Hilmar Reksten Almennyttige Fond]], med et grunnfond verdsatt til 80 millioner kroner. Fondets hovedfokus var på kulturelle og humanitære oppgaver, først og fremst på Vestlandet, med bidrag til økonomisk vekst og menneskelig trivsel som mål. «Hilmar Rekstens fond til Bergen bys vel» ble opprettet i 1974 og hadde de samme formålene, denne gangen riktignok avgrenset til Rekstens hjemby.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Kristian Ilner
| utgivelsesår= 2006
| tittel= Reksten
| utgave=
| utgivelsessted= Bergen
| forlag= Vigmostad & Bjørke| side= 175
| isbn= 
| kommentar=
| url=
}}</ref>

Rekstens ambisjoner om å bli en dynamisk faktor som skapte varige verdier på handelens og kulturens område, kom til syne gjennom opprettelsen av de to fondene. Hans fall som skipsreder satte imidlertid en stopper for videre forsetter om å la sine ervervede rikdommer komme en større del av samfunnet til gode.