Redigerer Henrik VIII av England (avsnitt)

==Ny krig i Skottland og Frankrike==

Sommeren 1542 ble engelske tropper igjen stilt opp ved grensen til Skottland. Karl V og Frans var igjen fiender, og Henriks drøm om å erobre Frankrike kunne igjen bli en realitet. Men først måtte Skottland nøytraliseres, slik at han ikke ble angrepet fra nord igjen. Jakob V ble bedt om å signere en traktat som ville ha gjort Skottland til et lydrike. Han nektet, og Norfolk ledet et seksdagers raid mot [[Kelso]]. Soldatene plyndret og brente, og etterlot seg et tydelig spor av ødeleggelse. 

Måneden etter slo Jakob tilbake. De skotske hæren, som var den engelske langt overlegen, marsjerte sørover. Men den ble sittende fast i myrlandet ved [[slaget ved Solway Moss|Solway Moss]] og ble slått. Det var få drepte, men flere hundre skotter ble tatt til fange, blant dem mange adelsmenn. Jakob ble svært skuffet da han fikk nyheten, og døde kort tid etter. Hans datter [[Maria I av Skottland|Maria]] ble dronning, bare seks dager gammel.

Hadde Henrik på det tidspunkt marsjerte nordover kunne han tatt Skottland. Men krigføring var i det 16. århundre fortsatt tildels styrt av æresbegreper, og det å ta et spedbarns rike var det liten ære i. Hans hovedmål var også det nordlige Frankrike, og Skottland utgjorde ikke lenger noen trussel mot et felttog der.

For å sikre Skottlands nøytralitet fullstendig ble det [[1. juli]] [[1543]] inngått en avtale om ekteskap mellom Maria av Skottland og Henriks sønn Edward.

Fem tusen soldater krysset [[Den engelske kanal|kanalen]] for å forberede felttoget. Karl V og Henrik ble enige om å sette inn tilsammen 42&nbsp;000 mann innen [[20. juni]] [[1544]]. Men skottene endret planene. De nektet å undertegne ekteskapsavtalen, og Henrik ble klar over at han først måtte underlegge seg Skottland. Han instruerte Edward Seymour, som var kommandant i nord, om å knuse [[Edinburgh]], [[Leith]] og [[St. Andrews]]. Seymour svarte at dette ville, på lang sikt, hisse opp skottene mot England heller enn å nøytralisere dem. Han ble overstyrt, og i løpet av ti dager utførte Seymour det meste av det han var blitt beordret til. Kongen kunne så vie seg til felttoget i Frankrike igjen.

[[14. juli]] 1544 ble Henrik båret inn i Calais. Den [[18. september]] ble [[Boulogne-sur-Mer|Boulogne]] tatt. Men der stoppet Henrik. Han marsjerte ikke videre mot [[Paris]] slik han hadde lovet Karl V. Keiseren svarte med å slutte fred med Frankrike, og forholdet mellom keiser og konge surnet kraftig, så ille at det kunne blitt krig mellom dem. Den engelske hæren led samtidig under dårlige forhold. Norfolk og Suffolk var dyktige kommandanter, men de hadde begge begynt å trekke på årene, og denne gang var det ingen Wolsey som ordnet det praktiske ved felttoget. Soldatene var på mytteriets rand. Kongen slet også økonomisk. Felttoget var budsjettert til en kvart million pund, men han brukte nesten to millioner. Klostereiendommer ble solgt for å finansiere det, og de nesten 800&nbsp;000 pund som kom inn gjennom [[Court of Augmentations]] gikk for det meste rett til militære leverandører. Kongens svar på problemet var [[devaluering]], som førte til en kraftig prisvekst. Henrik hadde tidligere vært Europas rikeste monark, men han måtte nå gå til pengelånere for å skaffe 75&nbsp;000 pund til mellom ti og fjorten prosent rente.