Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

==== ''Kongs-Emnerne'' ====
{{Utdypende artikkel|Kongs-Emnerne}}
''[[Kongs-Emnerne]]'', som kom ut i oktober [[1863]] og hadde premiere 17. januar [[1864]], var Ibsens første store tragedie på 1860-tallet. Historien er fra første halvdel av 1200-tallet, der den tvisynte [[Hertug Skule]] kjemper om Norges trone med den unge kong [[Håkon Håkonsson]], mens biskop [[Nikolas Arnesson]] intrigerer for å skape ondt blod mellom dem. Stykket er godt skrevet, med spennende intrige og mange slående replikker, og passet godt samtidas nasjonalromantiske smak. Det viste at Ibsen nå var i ferd med å bli en mesterlig dramatiker. Den største vansken på teatret er at det må skjæres en god del ned for å spilles på en kveld, likevel er det ikke så langt som Ibsens to neste stykker.

I ettertida er ''Kongs-Emnerne'' likevel etter hvert blitt mindre populært enn stykkene som følger etter. Stykkets moral er blant annet en dyrking av den reine viljekraften som også finnes i ''Brand'', og som de fleste moderne tilskuere har vanskelig for å sympatisere med. Det er kanskje typisk at [[Vidkun Quisling]] var begeistret for stykket, og engang beskrev det som ''[[Nasjonal Samling]]s program''. Uten at Ibsen på noen måte kan mistenkes for fascistiske sympatier, uttrykker det nok at i ''Kongs-Emnerne'' fins en nasjonalistisk dyrkelse av mannsmot og blodig død som virker fremmed, 150 år etter. At biskop Nicolas ondskap og feighet koples til at han har forkrøplete kjønnsorganer, er også et poeng som virker veldig gammeldags, for å si det forsiktig.

''Kongs-Emnerne'' skulle bli Ibsens siste stykke fra det som i noe utvidet forstand kan kalles vikingtida, og hans nest siste stykke fra eldre historisk tid (det siste var ''Kejser og Galilæer'' (1873)).