Redigerer Helligåndskirken i København (avsnitt)

=== Lysekroner ===
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen chandelier 1610.jpg|thumb|Lysekrone med innebygget ur.{{byline|Ib Rasmussen}}]]Blant kirkens mange lysekroner er det særlig én som skiller seg ut. Den henger i koret og er av forgylt malm med sølvbeslag. Den har 12 armer i to rekker av seks og i den store kulen er det bygget inn et urverk med en vannrett urskive på undersiden av kulen. Verket slår kvarter- og timeslag. Kulen er utsmykket med kjerubhoder, mellom de to lag armene er det anbragt tre faunfigurer, over armene en krone og øverst en pelikanfigur med tre unger, som den nærer med blod fra brystet. Blodet er gjengitt med en rød sten i innfatning.

Lysekronen er fra ca. 1610, men ble først donert til kirken av baker Christian Drevitz i 1750. Hvor den har vært brukt før kirken fikk den, vet man ikke, men det finnes noen sannsynlige teorier. Sølvbeslagene er stemplet med de samme stempler som Christian IVs sølvalter i [[Frederiksborg slottskirke]], noe som ifølge undersøkelser i 1958 skulle innebære at den senest er fra 1613, men kanskje samtidig med alteret fra 1606. Det er derfor nærliggende å forbinde lysekronen med Frederiksborg. Man vet at det har hengt en lysekrone med urverk i bedekammeret, men der er det så lavloftet at det ikke kan være denne kronen. En annen krone med urverk, som har hengt i kongens smykkekammer på Frederiksborg, nevnes senest i et inventarie fra 1677 med en beskrivelse som passer fint med Helligåndskirkens lysekrone. I et inventarium for [[Rosenborg slott]] fra Christian Vs tid nevnes en lysekrone med en beskrivelse som passer med kirkens. Ifølge kirkens overleveringer skulle kronen komme fra [[Københavns slott]] og det kunne passe med at den ble hjemløs da Christian VI bygget det første Christiansborg i 1730-40-årene. Det er altså mulig at lysekronen har flyttet rundt mellom tre kongelige slott før den fant sin plass i Helligåndskirken.