Redigerer Grenlandsmål (avsnitt)

==Ordtilfang==
I populære ideer om dialekter står ordtilfanget sentralt. Det finnes forestillinger om at grenlandsmålet har ord som ikke er i bruk andre steder, men det er i svært liten – om i det hele tatt noen – grad tilfelle. Slike forestillinger bygger ofte på sammenlikninger med ordtilfanget i [[bokmål]], og alle avvik fra [[bokmål]], som oppfattes  som det «normale» og «nøytrale», oppfattes  som noe særegent og lokalt. Her er noen eksempel på ord som mange grenlandsfolk trur de er aleine om:

* '''²pæːɽær''' for 'gummistøvler' blir oppfatta som lokalt, men er i bruk over store deler av det [[vikværsk]]e dialektområdet – jevnfør '''²pæːɽane''' til [[Egil "Drillo" Olsen]] fra [[Fredrikstad]].
* '''²kuːe''' for 'tyggegummi' blir også oppfatta som lokalt, men er &ndash; eller har vært &ndash; i bruk over store deler av det [[vikværsk]]e dialektområdet. Det er egentlig det [[vikværsk]]e motsvaret til [[norrønt]] '''kváða''' 'kvae, harpiks'.
* '''i ¹staː''' 'i stad' med både fortidig ('for ei lita stund siden') og framtidig ('om ei lita stund') betydning blir oppfatta av mange som noe typisk grenlandsk, men [[Ivar Aasen]] skriver i [[Norsk Ordbog]] at framtidsbruken er vanlig på hele Østlandet: «Paa Østl. betegner det ogsaa: strax, om et Øieblik.» Det norrøne uttrykket '''í stað''' betydde både 'for en liten stund siden' og 'om en liten stund'.<ref>Jf Heggstad (1963).</ref>
* '''²ʃese''' 'skjesse' i betydningen 'ha lyst på' er heller ikke begrensa til Grenland. [[Grunnmanuskriptet]]<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=59&tabid=993&oppsettid=215&ResultatID=447 Grunnmanuskriptet], søk etter «skjesse».</ref> til [[Norsk ordbok]] opplyser at det er kjent fra indre [[Agder]], [[Telemark]], [[Vestfold]], [[Østfold]] og [[Follo]].
* '''¹snoːɽ''' 'snål' har i grenlandsmålet betydningene 'hyggelig' (om folk og situasjoner) og 'søt' (om små barn), og disse betydningene er kjente fra gammalt av over hele [[Telemark]]. På [[Vestlandet]] har også ordet tradisjonelt hatt positive betydninger, som 'velskapt, sprek, vakker å se til'. I [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] betyr ordet 'gjerrig',<ref>Jf [[Grunnmanuskriptet]] til [[Norsk ordbok]].</ref> og i [[svensk]] betyr det 'grisk; gjerrig'. Betydningen 'underlig, merkelig, rar, løyen' hører tradisjonelt hjemme på [[Østlandet]], etter [[Norsk Ordbog]] av [[Ivar Aasen]] særlig i [[Østfold]] og på [[Romerike]].