Redigerer Flukten fra Oslo etter 9. april 1940 (avsnitt)

== Konge og regjering til Storbritannia ==
{{Se også|Kapitulasjonsavtalen 1940}}
{{Sitatboks|sitat=Til det norske folk<br />
Kongen og Regjeringen har i dette øyeblikk sett seg nødt til å flytte sitt sete og virke utenfor landets grenser. Ved det brutale overfall som den tyske regjering uten varsel satt i verk, lyktes det for tysk hærmakt å sette seg fast i Norge og etter hvert legge den største del av landet under seg. (...) Forsvarets overkommando har derfor rådd Kongen og Regjeringen til foreløbig å oppgi kampen innenlands. Og Kongen og Regjeringen har funnet det som sin plikt å følge dette råd. De flytter derfor nå ut av landet. Men de oppgir ikke dermed kampen for å gjenvinne Norges selvstendighet. Tvert imot - de vil holde fram med den utenfor landets grenser. (...)<br />
Vi som sender dette ropet til dere i denne stund vi er nødt til å forlate Norges grunn, vi er bestemt på å sette alle våre krefter, vårt liv og alt vi eier, inn for Norges sak. Vi tror vi snart skal få komme tilbake til et fritt og selvstendig Norge, og vi håper vi skal kunne gjøre det med ære.<br />
''Haakon''<br />
''Johan Nygaardsvold''

''Fra Forsvarssjef general Otto Ruge''<br />
Dere har hørt Kongen og Regjeringens proklamasjon. Mostanden i Nord-Norge skal opphøre, til tross for at vi i dag står ubseiret her. Det er gjort for å spare denne landsdel for ytterligere ødeleggelser. (...) Men krigen fortsetter på andre fronter, - nordmenn er med i striden der. Den dag kommer da dere atter kan reise hodet. Vent på dagen, vent med ro og tillit. Gjør ikke noe uoverveid som kan gi erobreren påskudd til represalier.<br />
Forsvarets overkommando<br />
den 9. juni 1940<br />
''Otto Ruge''<br />
forsvarssjef
|bredde=500px
|side=right
|kilde=}}
Det siste statsråd ble holdt den 7. juni klokken 14:00 i bispegården i Tromsø. Politikerne [[Arne Sunde]] og [[Anders Fjelstad]] ble utnevnt som nye statsråder. Det ble det bestemt at kongen, kronprinsen og regjeringen foreløpig skulle flytte sitt sete til Storbritannia for å fortsette kampen utenfra. En proklamasjon til folket signert kongen og Nygaardsvold (se ramme) ble sendt ut.<ref name=":6" />

Den britiske krysseren [[HMS «Devonshire» (1927)|«Devonshire»]] forlot Tromsø [[7. juni]] klokken 20:00 med kongen, kronprinsen og de fleste statsrådene. Frihagen og Mowinckel var i Stockholm, Arne Sunde i London, og Anders Fjelstad i Paris. Med i følget var omkring 70 andre personer, blant andre sivile embetsmenn, offiserer og diplomater for de allierte landene. «Devonshire» ankom Clyde 10. juni 1940.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050308101|tittel="London-regjeringa" : Norge i krigsalliansen 1940–1945|forfatter=Riste, Olav|forlag=Samlaget|isbn=8252144705|utgivelsesår=1995}}</ref>

Koht reiste med det norsk oppsynsskipet [[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]] som la ut 8. juni klokken 14:00.<ref name=":4" /> Ombord i «Fridtjof Nansen» var dessuten sjefen for [[6. divisjon (Norge)|6. divisjon]] Fleischer, kommanderende admiral [[Henry Diesen]], Kohts sekretær [[Unni Diesen]] og skuespilleren [[Gerd Egede-Nissen]]. «Fridtjof Nansen» kom til [[Torshamn]] 10. juni, deretter til Edinburgh 18. juni der det også var andre norske orlogsfartøy.<ref name="Koht1947" />

Ruge utsatte kapitulasjonen i Nord-Norge så lenge at de allierte i området skulle rekke å trekke seg ut og at «Devonshire» var på sikker avstand samt at flest mulig norske soldater var demobilisert før kapitulasjonen. [[Kapitulasjonsavtalen 1940|Kapitulasjonen ble undertegnet i Trondheim 10. juni 1940]]. Ruge reiste med båt til Trondheim der han gikk i krigsfangenskap.<ref name=":6" />