Redigerer Fjellrev (avsnitt)

== Rødlistevurdering ==
'''Beskrivelse av arten:''' Fjellrev (Vulpes lagopus), også kalt polarrev, er en nær slektning av rødreven og finnes over hele den arktiske tundraen. Bestanden i [[Fennoskandia]] er liten og sterkt fragmentert. Utbredelsen av fjellrev i Norge er i hovedsak knyttet til to fjellområder i Sør-Norge ([[Finse]]/[[Hardangervidda]] og [[Snøhetta]]/[[Dovrefjell]]), og tre fjellområder på grensen mot Sverige ([[Sylane]]/Helags, [[Børgefjell]]/Borgafjäll og [[Saltfjellet]]/Vindelfjällen-Arjeplog). Disse delbestandene utgjør kjernebestandene, og er i noen grad knyttet sammen av mindre mellomliggende delbestander. Flere av delbestandene i Fennoskandia er kritisk lave, særlig i nord (Eide mfl. 2020). Ynglingen er knyttet til hi som ligger i høyfjellet. Hiene brukes år etter år. Avføringen og byttedyrrester gir opphav til "øyer" med særlig frodig vegetasjon rundt hiene. Yngling og overlevelse er generelt svært avhengig av smågnagerbestanden, og særlig tilgangen på [[lemen]]. I år med lite smågnagere kan kadavre være viktig. Voksne par er knyttet til ynglehiene hele året, og blir gjerne ved det samme hiet over flere år. Valper etablerer seg stort sett innenfor fjellområdet der de ble født, mens enkelte vandrer ut, noen flere hundre kilometer fra der de vokste opp. Fjellreven kan danne sosiale grupper, ved at valper blir igjen i reviret, dersom det er godt med smågnagere. Fjellreven blir kjønnsmoden ved ni måneders alder, men er ofte 2 år ved første reproduksjon. De eldste fjellrevene blir 7-8 år gamle. Den største trusselen mot fjellreven er at bestanden er liten og sterkt fragmentert. Fravær av smågnagerår som medfører lavere reproduksjon og rødrevens ekspansjon i fjellet er også betydelige trusler. Rødreven er både en konkurrent om hiplasser og byttedyr, en direkte predator på fjellreven, og kan overføre sykdommer. Disse truslene forsterkes av klimaendringer, samt dagens areal- og artsforvaltning. 

'''Vurdering:''' Fjellrevbestanden i Norge er nøye overvåket gjennom overvåkningsprogrammet for fjellrev, og bestandsestimatene anses å være relativt presise. Det ble i 2020 dokumentert 43 ynglinger og identifisert 174 voksne individer i Norge basert på hi-overvåkning og innsamling av DNA (Eide mfl. 2020). Ynglingene var spredt over store deler av utbredelsen, men kullene var små. Den geografiske fordelingen av ynglinger kan som oftest forklares av smågnagerforekomstene, men også støttefôringen ser ut til å spille en rolle. Et alternativt bestandsestimat, basert på en fangst-gjenfangst modell siste treårsperiode (2018–2020), gir et estimat på 302 voksne fjellrever (minimum 273 og maksimum 338) i 2020. Modellen viser at det har vært en jevn økning i bestandene i Sør- og Midt-Norge siden 2008, mens de nordligste delbestandene har vært preget av stagnasjon og bestandsnedgang (Eide mfl. 2020).IUCNs veileder for rødlistevurderinger spesifiserer at kun ville delbestander kan inkluderes i en rødlistevurdering; intensivt forvaltede delbestander skal ikke regnes som "ville" hvis de vil komme til å dø ut innen 10 år dersom de intensive tiltakene skulle opphøre (IUCN 2019 side 9). Siden starten i 2006 og frem til i dag gjennomføres det kombinasjoner av intensive tiltak, slik som utsetting av fjellrev, støttefóring og i noen grad uttak av rødrev, i samtlige delbestander i Norge unntatt i Børgefjell (Eide mfl. 2020). Børgefjell er det fjellområdet i Norge som jevnt over hadde hatt flest ynglinger av fjellrev de siste 20-årene da forvaltningstiltakene startet, og brukes som et økologisk referanseområde i fjellrevovervåkingen. Flere av delbestandene i Nord-Norge har også gått tilbake siden den siste vurderingen i 2014, og uten nylig innførte tiltak (fra 2017) hadde trolig delbestanden både på Varangerhalvøya og Reisa Nord nå vært utdødd (Eide mfl. 2020). Vår vurdering er at delbestandene Hardangervidda, Finse, Snøhetta, Børgefjell, Saltfjellet og Indre Troms ikke vil dø ut innen 10 år dersom tiltakene opphører. Derfor har [[Artsdatabanken]] regnet disse delbestandene som «ville» i henhold til IUCNs veileder (IUCN 2019) og tatt dem med i rødlistevurderingen. Populasjonsstørrelsen som legges til grunn for rødlistevurderingen blir dermed et minimum på 114 voksne individer basert på DNA og hi-overvåking, og et maksimum på 245 basert på fangst-gjenfangst modellen (Nina E. Eide, pers. medd.). Dette gir en beregnet verdi ut fra IUCNs føre-var hensyn på 153 voksne individer. Dermed er populasjonsstørrelsen innenfor terskelverdien for EN etter D1 kriteriet. Fjellreven er klassifisert som sterkt truet EN i Sverige (SLU Artdatabanken 2020). I 2020 ble det dokumentert 34 ynglinger i Sverige og bestandsestimatet, som er basert på den norske fangst-gjenfangst modellen, antyder at den svenske bestanden utgjør i overkant av 200 voksne fjellrever (Ulvund mfl. 2020), men dette estimatet er mye mer usikkert enn det norske estimatet. Arten er nær utryddet i [[Finland]] (Hyvärinen mfl. 2019) og yngling er ikke dokumentert siden 1996.

'''Konklusjon:''' Fjellrev (Vulpes lagopus) er vurdert som sterkt truet EN fordi arten har en liten populasjonsstørrelse. Populasjonsstørrelsen utgjøres av delbestander som vurderes til å overleve på egen hånd i minimum ti år uten de nåværende støttetiltakene. Årsaken til endring av kategori fra 2015 er reell bestandssøkning.<ref name="adb rano" />