Redigerer Finland (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
{{Utdypende artikkel|Finlands økonomi|seogså=Finske euromynter}}

[[Fil:UPM Kymi Aerial Photo 07-2018.jpg|mini|UPMs papirfabrikk i [[Kuusankoski]] i Kymmenedalen. Skogindustrien står for en femtedel av Finlands eksportverdi.]]

Finland er et høyt industrialisert land med en åpen økonomi. Finland er en del av [[EUs indre marked]] og [[eurosonen]]. Finlands viktigste handelspartnere er EU-landene Tyskland og Sverige.<ref name="Finland i tall 33-35">{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=33–35|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref> Finland har et [[liste over land etter BNP per innbygger|BNP per innbygger]] (2020) som justert for kjøpekraft er på høyde med Tyskland, Østerrike og Nederland.<ref>{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=48|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref>

Mellom 2010 og 2020 utgjorde det offentlige forbruket rundt 55 % av BNP.<ref>{{Kilde www|url=https://pxweb2.stat.fi:443/PxWeb/sq/18583718-fe68-472d-8c5a-08ad93bcfc02|tittel=12a6 – Den offentliga sektorns utgifter efter ändamål, årsvis, 1990–2020|utgiver=Statistikcentralen|språk=svensk|besøksdato=22. juli 2022}}</ref>

Arbeidslivet er regulert i tråd med [[den nordiske modellen]].<ref name="Eloranta og Ojala">{{Kilde artikkel|forfatter=Eloranta, Jari og Ojala, Jari|år=2022|tittel=Modern Finnish Economic History|publikasjon=Oxford Research Encyclopedia of Economics and Finance|utgiver=Oxford University Press|språk=engelsk|doi=10.1093/acrefore/9780190625979.013.678}}</ref><ref name="Kullander og Lönnroos">{{Kilde bok|forfatter=Kullander, Mats og Lönnroos, Lisa Tönnes|år=2016|tittel=Styrning av arbetsmarknaden i Norden: Komparativ studie av arbetsmarknadspolitikens styrning i Norden|serie=TemaNord|bind=2016:556|utgivelsessted=København|utgiver=Nordisk ministerråd|språk=svensk|side=23ff|isbn=978-92-893-4763-1}}</ref> Inntektsforskjellene etter skatt er blant de minste av industrilandene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oecd.org/tax/tax-policy/taxing-wages-finland.pdf|tittel=Taxing Wages: Key findings for Finland|utgiver=OECD|år=2022|besøksdato=23. juli 2022|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://stats.oecd.org/Index.aspx?DataSetCode=IDD|tittel=Income Distribution Database|utgiver=OECD.Stat|besøksdato=24. juli 2022|språk=engelsk}}</ref>

=== Jord- og skogbruk, bergverk og industri ===
[[Fil:Sävin kylä Suodenniemellä.jpg|mini|Kulturlandskap i [[Sastamala]] i Birkaland. Jord- og skogbruk er sterkt rasjonalisert.]]

7,5 % av landets areal er dyrket mark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.luke.fi/sv/statistik/utnyttjad-jordbruksareal/utnyttjad-jordbruksareal-2022|tittel=Utnyttjad jordbruksareal 2022|dato=28. april 2023|utgiver=Naturresursinstitutet (Luke)|språk=svensk|besøksdato=2. september 2023}}</ref> De beste jordbruksdistriktene ligger i Vest-Finland. Det dyrkes mest korn, grovfôr, poteter, sukkerbeter, raps og andre oljevekster. De største husdyrproduksjonene er storfe, svin og fjørfe. Melkeproduksjonen er viktig for store deler av landet. De fleste gårdsbruk har også inntekter fra skog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Jordbruk|tittel=jordbruk|forfatter=Sumelius, John|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref>

Finland er en av verdens største produsenter av tømmer, papir, tremasse og trevarer. Årlig avvirker det finske skogbruket 60–70 millioner kubikk.<ref>{{Kilde www|url=https://statdb.luke.fi:443/PXWeb/sq/3ea6b00a-2875-403c-b318-c063f63a7dd8|tittel=Industrivirke och energived marknadsavverkningar (1 000 m³) efter ägarklass|utgiver=Naturressursinstitutet|språk=svensk|besøksdato=16. oktober 2022|url-status=yes}}</ref> De største skogindustrikonsernene er [[Stora Enso]], [[UPM|UPM-Kymmene]] og [[Metsä Group]].<ref name="største selskaper">{{Kilde www|url=https://www.statista.com/statistics/628753/finland-top-20-biggest-companies-by-number-of-employees/|tittel=Largest companies in Finland as of November 2018, by number of employees|utgiver=Statista|besøksdato=2. september 2023|språk=engelsk}}</ref>

Det utvinnes flere verdifulle mineraler og metaller, som jern, kobber, kromitt, nikkel og gull, som bearbeides av smelteverksindustrien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Gruvindustri|tittel=gruvindustri|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref> Andre viktige eksportvarer er oljer og kjemikalier, legemidler, maskiner og elektronikk.<ref name="Finland i tall 33-35" /> Noen av de største industri- og ingeniørselskapene er [[KONE]], [[Wärtsilä]], [[Caverion]], [[Valmet]] og [[Cargotec]].<ref name="største selskaper" />

=== Tjenesteytende næringer ===
[[Fil:Prisma Seppälä 2017.jpg|thumb|Prisma, her i [[Jyväskylä]], er en stormarkedsskjede i S-gruppen, Finlands største private arbeidsgiver.]]

I 2021 var omtrent like mange sysselsatt i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting som i industrien.<ref name="Finland i tall 33-35" /> IT- og telekombedrifter som [[Nokia (selskap)|Nokia]], [[Tietoevry]] og [[Telia Company|Telia]] er blant Finlands største selskaper.<ref name="største selskaper" /> De største finansforetakene er [[Nordea]] og [[Sampo]], som står bak [[If Skadeforsikring]].<ref name="største selskaper" /> Disse selskapene står for mesteparten av Finlands tjenesteeksport.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nielsen, Peter Bøegh m.fl.|år=2016|tittel=Services and Goods Exports from the Nordics: Strongholds and profiles of exporting enterprises|serie=TemaNord|bind=2016:555|utgivelsessted=København|utgiver=Nordisk ministerråd|språk=engelsk|isbn=978-92-893-4760-0|side=42–47}}</ref> Finland har et av Europas største [[videospillutvikler|spillutviklermiljøer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsinkitimes.fi/business/21594-what-made-the-finnish-gaming-market-explode-in-the-past-few-years.html|tittel=What made the Finnish gaming market explode in the past few years|avis=Helsinki Times|dato=24. mai 2022|besøksdato=3. september 2023|språk=engelsk}}</ref>

[[Samvirke]]bevegelsen har hatt stor gjennomslagskraft i Finland. Landets største dagligvarekjede og private arbeidsgiver, S-gruppen, og største lokalbanksammenslutning, OP, er begge forbrukersamvirker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Kooperation|tittel=kooperation|forfatter=Lindström, Per-Erik|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref>

Den finske [[Stockmann]]gruppen driver [[varehus]] i flere land. [[Stockmanns varehus]] i Helsingfors er Nordens største. Stockmann eier også butikkjeden [[Lindex]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stockmanngroup.com/sv/stockmannkoncernen/information-om-koncernen/|tittel=Information om koncernen|utgiver=Stockmann Group|språk=svensk|besøksdato=26. september 2023}}</ref>

Mellom 2017 og 2022 kom flest utenlandske overnattingsgjester fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://pxdata.stat.fi:443/PxWeb/sq/c359feb8-9f44-49d3-a64f-8bfdd986b36d|tittel=11j1 – Årliga övernattningar och anlända gäster efter bosättningsland, 1995–2023*|utgiver=Statistikcentralen|språk=svensk|besøksdato=2. september 2023}}</ref> I 2019 stod Helsingfors og Nyland for en tredjedel av turistinntektene i Finland. Andre viktige turistmål er innsjøene, kyst- og skjærgårdslandskapet og den arktiske villmarken.<ref>{{Kilde www|url=https://tem.fi/sv/turism-i-siffror|tittel=Turismens inverkan på ekonomin|utgiver=Arbets- og näringsministeriet|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.visitfinland.com/sv/resmal/|tittel=Resmål i Finland|utgiver=Visit Finland|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk|sitat=I Finland finns fyra regioner som alla har sina egna, unika egenskaper: Helsingforsregionen, Kusten och skärgården, Insjöfinland och Lappland.}}</ref>

=== Energi ===
[[Fil:Imatra, Finland (51399162300).jpg|mini|Vannkraftverk i [[Imatra]] i [[Södra Karelen]].]]

Finland er koblet til det europeiske kraftnettet, og kraften omsettes på [[Nordpool|den nordiske kraftbørsen]]. Kraftkrevende industri står for en stor del av strømforbruket. I 2022 måtte 15 % av forbruket importeres.<ref name="energi">{{Kilde www|url=https://www.stat.fi/tup/suoluk/suoluk_energia_sv.html|tittel=Energi|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=29. oktober 2023|språk=svensk}}</ref>

Innen få år vil halvparten av Finlands egen elektrisitetsproduksjon komme fra kjernekraft, etter at en femte kjernereaktor ble satt i drift i 2022 og erstattet gassimport.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tn.se/naringsliv/konkurrenstryck-darfor-har-finland-omfamnat-karnkraften/|tittel=Så ska kärnkraften lösa Finlands elkris – Sverige väntar på ödesbesked|verk=Tidningen Näringslivet|forfatter=Svidén, Henrik|dato=2. desember 2021|besøksdato=5. oktober 2022|språk=svensk}}</ref> Resten av elektrisiteten kommer i det vesentlige fra vannkraft, vindkraft og bioenergi.<ref name="energi" /> Den største energiprodusenten er det statskontrollerte foretaket [[Fortum]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fortum.com/about-us/fortum-worldwide/country-fact-sheets/finland|tittel=Fortum in Finland|utgiver=Fortum|språk=engelsk|besøksdato=29. august 2023}}</ref>

Alle fossile energikilder må importeres. Finland har mye ved- og torvfyring, også til produksjon av strøm og fjernvarme. Biprodukter fra skogindustrien utnyttes også til biobrensel.<ref name="energi" /><ref>{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=42|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://svenska.yle.fi/a/7-1422907|tittel=Finland förbränner mest torv i hela världen - inget förbud i planerna trots klimatpåverkan värre än bilarnas|utgiver=Svenska Yle|dato=31. oktober 2019|forfatter=Söderlund, Linda|besøksdato=5. oktober 2022|språk=svensk}}</ref>

=== Samferdsel ===

Finlands viktigste forsyningsruter går sjøveien på Østersjøen. De største godshavnene finnes i [[Helsingfors]], [[Kotka]], [[Fredrikshamn]], [[Hangö]], [[Nådendal]], [[Björneborg]], [[Raumo]], [[Karleby]], [[Brahestad]] og [[Uleåborg]]. [[Isbryter]]e holder havnene åpne om vinteren.<ref name="havner">{{Kilde www|url=https://www.ostersjon.fi/sv-FI/Manniskan_och_Ostersjon/Maritima_naringar/Hamnverksamhet|tittel=Hamnverksamheten – en livsviktig sektor för Finland|utgiver=Östersjön.fi|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk}}</ref>

Det er fergetrafikk med passasjerer og gods til Sverige og Estland. Helsingfors er den travleste passasjerhavnen i Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.portofhelsinki.fi/en/port-helsinki/whats-new/news/helsinki-remains-busiest-passenger-harbour-europe|tittel=Helsinki remains the busiest passenger harbour in Europe|dato=24. januar 2020|besøksdato=28. september 2023|språk=engelsk}}</ref>

Noen elver og innsjøer er forbundet med kanaler og sluser, som muliggjør båttransport mellom innlandsbyer som [[Kuopio]], [[Joensuu]] og [[Villmanstrand]], og gjennom [[Saima kanal]] helt til Finskebukten.<ref name="havner" /><ref>{{Kilde www|url=https://vayla.fi/sv/trafikleder/farleder/kanaler-och-broar|tittel=Kanaler och broar|utgiver=Trafikledsverket|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk}}</ref> Innsjøfarledene er omtrent like lange som Finlands kystfarleder.<ref>{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=43|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref>

[[Helsingfors-Vanda lufthavn]] er en av Nordens største lufthavner med sine vel 20 millioner passasjerer årlig. [[Finnair]] er Finlands nasjonale flyselskap. Helsingfors har vært en viktig transittlufthavn for flyvninger mellom Europa og Øst-Asia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2022/10/20/business/economy/finnair-helsinki-airport-russia.html|tittel=How Finnair’s Huge Bet on Faster Flights to Asia Suddenly Came Undone|avis=The New York Times|forfatter=Cohen, Patricia|dato=20. oktober 2022|besøksdato=28. september 2023|språk=engelsk}}</ref>

[[Jernbane i Finland|Jernbanen i Finland]] forbinder stort sett alle større byer. Halvparten av jernbanenettet er elektrifisert. Det er både gods- og passasjertrafikk over grensen til Russland, men bare godstrafikk over grensen til Sverige. Godset må omlastes i [[Torneå]], fordi Finland har [[bredspor]], i likhet med Russland og Baltikum.<ref>{{Kilde www|url=https://vayla.fi/sv/trafikleder/bannatet|tittel=Bannätet|utgiver=Trafikledsverket|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk}}</ref>

[[Stamvei]]nettet i Finland er vel 4&nbsp;800&nbsp;km langt, og en femtedel holder [[liste over motorveier i Finland|motorveistandard]].<ref>{{Kilde www|url=https://pxdata.stat.fi:443/PxWeb/sq/2524ac50-c75a-4596-8b5a-b8221590ac59|tittel=12kg – Landsvägar, 1979–2021|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> Det er sammenhengende motorveistandard på [[Europavei 18]] fra Helsingfors til Åbo i vest og til den russiske grensen i øst, på [[Europavei 12]]/[[Europavei 63|63]] til Tammerfors i nordvest, og på [[Europavei 75]] til [[Lahtis]] i nordøst. [[fartsgrenser i Finland|Fartsgrensene]] settes ned om vinteren. Det er flere dødsulykker på finske veier enn i andre nordiske land.<ref>{{Kilde www|url=https://tieto.traficom.fi/sv/statistik/sakerheten-i-finlands-vagtrafik-i-internationell-jamforelse|tittel=Säkerheten i Finlands vägtrafik i internationell jämförelse|utgiver=Transport- och kommunikationsverket Traficom|dato=18. mai 2022|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk}}</ref>

<gallery mode="packed">
Fil:Vuosaari Harbour 4.jpg|Nordsjö hamn i [[Helsingfors]] er en av landets største containerhavner.
Fil:I11 945 Bf Böle, Sm3.jpg|Det nasjonale jernbaneselskapet [[VR (jernbaneselskap, Finland)|VR]] har monopol på persontogtrafikk.
Fil:Finland european roads.png|Flere veier har [[Europavei]]-status i Finland.
</gallery>