Redigerer Ferjefri E39 (avsnitt)

===Usikkerhet i beregninger===
[[File:Nordhordlandsbrua pylon 2.jpg|thumb|[[Nordhordlandsbrua]] på E39 er en kombinasjon av skråkabelbru og flytebru. I 1994 avløste brua [[ferjesambandet Knarvik–Steinestø]] som hadde opptil 6000 kjøretøyer i døgnet, tilsvarende 1,6 millioner kjøretøyer i året,<ref>NTB-melding 22. september 1994.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nordhordlandsbrua: den lengste flytebrua i Europa krysser Salhusfjorden | utgivelsessted = Fyllingsdalen | forlag = Statens vegvesen, Hordaland | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081906042}}</ref> mens Nordhordlandsbrua i 2017 har tre ganger så mange.]]
Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av transportprosjekter avhenger særlig av trafikkmengden nå og hvordan trafikken ventes i fremtiden. Jo mer trafikk, desto større nytte av forbedringer summert over alle trafikantene.<ref name=":12" />  I perioden 2010–2060 ventes den generelle årlige økningen i trafikk med personbil 1,17 prosent i Rogaland, 0,95 prosent i Hordaland, 0,60 i Møre og Romsdal og 0,27 prosent i Sogn og Fjordane.<ref>[https://www.toi.no/publikasjoner/grunnprognoser-for-persontransport-2010-2060-article29814-8.html Madslien, A., Steinsland, C., & Maqsood, T. (2011). ''Grunnprognoser for persontransport 2010–2060.''] TØI rapport 1122.</ref> Etter ferjeavløsning blir det som regel en engangsvekst i trafikken på mellom 30 og 100 prosent, og når bompengene fjernes, øker trafikken med ytterligere 30–40 prosent, ifølge historiske tall.<ref name=":5" /> Beregning av samfunnsøkonomisk nytte avhenger av hvilken pris som settes på innspart reisetid. For arbeidsreiser brukes 500 kroner/timen og for feriereise regnes 100 til 200 kroner/timen avhengig av lengde på reisen. For tungtransport brukes 800 kroner/time. For Hordfast utgjør redusert reisetid ved økt fart (fra 80 til 110 km/t) halvparten av samfunnsnytten.<ref>''Klassekampen'', 23. oktober 2019, s. 12-13.</ref>

For Rogfast anslår Vegvesenet at trafikken vil være på mellom {{formatnum:25000}} og {{formatnum:50000}} kjøretøyer i 2050. Ved en eventuell utbygging av Hordfast anslår Vegvesenet at trafikken over Bjørnafjorden vil være mellom 10 000 og 20 000 i 2050. For Møreaksen ventes tallene å bli mellom 6000 og 12 000 dersom ferjene avløses av tunnel eller bru.<ref name=":5" /> 

Mens kostnadene ved et transporttiltak i hovedsak kommer i form av investering i anlegget, er gevinsten fordelt over mange år fremover. En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse regner om disse til nåverdier på grunnlag en rentesats. For at et tiltak skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt må nåverdien av alle gevinster større enn nåverdien av alle kostnader (anlegg og fremtidig vedlikehold) ved tiltaket. Valg av rentesats i beregningen har utslag på nettonytten.<ref name=":12" />

For eksempel er det uklart hvor stor samlet effekt ny E39 og Hordfast vil ha for den totale trafikkmengden. Vegvesenets egne analytikere sier at tallet blir for stort om man summerer tallene for flere prosjekter fordi man ikke bør telle samme trafikant flere ganger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/reagerer-pa-vegvesenet-sine-trafikkprognosar_-_-forer-stortinget-bak-lyset-1.15530774|tittel=Reagerer på Vegvesenet sine trafikkprognosar: – Fører Stortinget bak lyset|besøksdato=2021-10-22|dato=2021-06-14|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=Men ifølge Statens vegvesen sin leiande transportanalytikar, senioringeniør Erik Johannessen, er talet truleg for høgt. Summering av prosjekta gir ikkje eit rett bilete, meiner han.}}</ref>

====Bompengenes effekt på trafikkmengden====
Welde mener den samfunnsøkonomiske nytten er overvurdert fordi den ikke tar hensyn til effekten av bompenger på trafikkmengden.<ref name=":32">{{Kilde avis|tittel=– Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-vegvesenet-feilvurderer-nytten-av-vegprosjekt-1.13262879|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=07.12.2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Høyere bompengesatser gir mindre trafikk og dermed mindre samlet nytte for trafikantene og mindre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Ifølge TØIs analyser vil det ikke være mulig å finansiere vesentlige deler av utbyggingen med bompenger.<ref name=":12" /> Lokal trafikk, særlig pendling, utgjør største delen av trafikken og er mer følsom for bompenger enn gjennomgangstrafikken. Det er også lokal trafikk som bidrar mest til mernytte. Det er usikkert i hvilken grad bompengesatsene vil føre til at pendlere bruker buss på strekning.<ref name=":14" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Både kostnaden og pendlertiden må ned|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mr/bade-kostnaden-og-pendlertiden-ma-ned-1.13412811|besøksdato=2017-07-07|etternavn=|fornavn=|dato=07.03.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>''Klassekampen'', 23. oktober 2019, s. 12-13.</ref> På [[Hordfast|strekningen Stord–Os]] er det om lag 2500 kjøretøyer daglig med dagens ferjeforbindelse. Trafikken antas å øke til opp mot 5000 med ferjefri forbindelse og bompenger, mens ferjefri forbindelse uten bompenger vil få en trafikk på {{formatnum:15000}}, ifølge Statens vegvesen.<ref name=":52">{{Kilde avis|tittel=Kristiansand-Trondheim: 3700 kroner i bompenger for å kjøre fergefritt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/kristiansand-trondheim_-3700-kroner-i-bompenger-for-a-kjore-fergefritt-1.12866687|besøksdato=2017-06-24|etternavn=NRK|fornavn=|dato=22. mars 2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Vegvesenet har kommet frem til døgntrafikk på 7000 over Hordfast med en bompris på 270 kroner, mot 350 kroner i tidligere beregninger. Harald Minken ved TØI mener dette gir for høye anslag over trafikken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/ekspert-fryktar-at-faerre-vil-bruka-hordfast-enn-vegvesenet-har-rekna-med-1.14229081|tittel=Ekspert fryktar at færre vil bruka Hordfast enn Vegvesenet har rekna med|besøksdato=2019-09-03|dato=2018-10-03|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Trafikkforsker Morten Welde og miljøorganisasjoner er kritiske til at myndighetenes beregninger fra 2017 har utelatt effekten av bompenger i nyttvurdering.<ref>{{Kilde avis|tittel=Regjeringen skjulte viktig informasjon om Hordfast|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/regjeringen-skjulte-viktig-informasjon-om-hordfast-1.14226128|besøksdato=2018-10-05|etternavn=Løland|fornavn=Leif Rune|dato=28. september 2018|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Den forventede trafikken over [[Hordfast]] i et 40-årsperspektiv er omstridt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lanserer skyhøye fremtidige trafikktall for E39 over Bjørnafjorden|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/lanserer-nye-skyhoye-trafikktall-for-norges-dyreste-veiprosjekt-1.13352901|besøksdato=2017-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=01.02.2017|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Den fremtidige trafikken mellom Ålesund og Hareid som legges til grunn er {{formatnum:12000}} kjøretøyer i døgnet (Hareidlandet har {{formatnum:13000}} innbyggere).<ref name=":72" /> [[Fylkesmann|Fylkesmannen i Hordaland]] og [[Norges Miljøvernforbund|Miljøvernforbundet]] mener Veivesenets beregninger gir et feil bilde, fordi etaten sammenligner med dagens ferjetilbud og ikke med et forbedret ferjetilbud.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nektar å ta nye ferjer med i ferjefri-regnestykket|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/nektar-a-ta-nye-ferjer-med-i-ferjefri-regnestykket-1.13168762|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=14.10.2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> 

Dersom det blir privat ferjedrift i konkurranse med fjordkryssing i tunnel eller over bro, kan det redusere bompengeinntektene. Selv om den offentlige ferjedriften blir lagt ned, kan private drive videre på kommersielt grunnlag.<ref>{{Kilde avis|tittel=Privat ferjedrift kan stanse ferjefri E39|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/rogaland/privat-ferjedrift-kan-stanse-ferjefri-e39-1.13781142|besøksdato=2018-01-31|etternavn=|fornavn=|dato=17.11.2017|side=|språk=nn-NO|sitat=}}</ref> Ferje for hele strekningen Bergen–Stavanger kan være lønnsomt for tungtransport som alternativ til høye bompenger og bratte tunneler med stort drivstofforbruk. Ferje gjør det også lettere for sjåførene å oppfylle den pålagte hviletiden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ville Ryfast blitt vedtatt nå?|avis=Aftenbladet|url=https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/zLrW6q/Ville-Ryfast-blitt-vedtatt-na|besøksdato=2018-02-03|etternavn=|fornavn=|dato=31. jan. 2018|side=|sitat=}}</ref> For transport mellom Trondheim og Kristiansand er det alternative ferjefri gjennom Østlandet og langs E18 på omkring 850 kilometer.<ref>''Dag og Tid'', 25. mai 2018, s.4-5.</ref>

Med 300 kr og 20 % rabatt på Rogfast må pendlere i praksis betale rundt 12 000 kroner per måned. Til sammenligning er det på [[Øresundsbroen]] 550 svenske kroner i avgif og det er store rabatter for de som kjører ofte. Broen har 21 000 kjøretøy per døgn. De som reiser til arbeidet og kjører 40 enkeltturer per måned betaler 4610 kr, det vil si 115 svenske kroner per overfart.<ref>[https://www.oresundsbron.com/sv/priser PRISER FÖR PRIVATKUNDER]</ref>

====Anleggskostnader====
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet avhenger av anleggskostnadene for prosjektet (investeringen) og fremtidige kostnader til vedlikehold og oppgradering.<ref name=":12" /> Forsker Morten Welde ved TØI skriver at det er stor usikkerhet om kostnadsberegningene, og at kostnadene ved slike prosjekter ofte blir betydelig høyere enn antatt på planleggingstidspunktet.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://samferdsel.toi.no/innspill/ingen-selvfolge-at-ferjefri-e39-bor-gjennomfores-article33340-2223.html|tittel=Ingen selvfølge at ferjefri E39 bør gjennomføres - Samferdsel|besøksdato=2017-06-24|forfattere=Welde, Morten|dato=10. mai 2016|språk=norsk|verk=samferdsel.toi.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729171551/https://samferdsel.toi.no/innspill/ingen-selvfolge-at-ferjefri-e39-bor-gjennomfores-article33340-2223.html|url-status=død}}</ref> Samferdselsprosjektene opererer med en usikkerhet i kostnadsanslagene på +/– 40 prosent, og Welde mener de fleste prosjektene blir dyrere enn først antatt. Ifølge [[Norconsult]] er kostnadsøkninger i norske samferdselsprosjekter ofte et resultat av at ambisjonene for, eller omfanget av, prosjektet økes fra idéstadiet til gjennomføring. Når planlegging og diskusjoner har pågått lenge, er det ifølge Norconsult vanskelig for [[Stortinget]] å si nei, selv om kostnadene har økt betraktelig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norske vegprosjekt endres over tid|avis=rbnett.no|url=http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2017/01/10/Norske-vegprosjekt-endres-over-tid-14042865.ece|besøksdato=2017-06-27|etternavn=Blindheim|fornavn=Sindre|dato=2017-01-10|språk=norsk|arkiv-dato=2017-01-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170113010615/http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2017/01/10/Norske-vegprosjekt-endres-over-tid-14042865.ece|url-status=yes}}</ref> Ifølge Norconsult kan lave kostnadsanslag i en tidlig fase skyldes ukjente grunnforhold, tiltak for å redusere miljøkonsekvenser og ringvirkninger på sideveinettet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Derfor blir de store veiprosjektene dyrere enn planlagt|avis=Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/derfor-blir-de-store-veiprosjektene-dyrere-enn-planlagt/348604|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=15. juni 2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Flytebroene har en del ukjente parametre fordi så lange flytebroer ikke har blitt bygget før. Det tales om nye materialer og annen ny teknikk.

De første undersjøiske tunnelene i Norge ble tatt i bruk i 1980-årene, og erfaringen viser at disse har store drifts- og vedlikeholdskostnader. Sikkerhetskravene har blitt skjerpet, slik at det for de eldre tunnelene har påløpt oppgraderingskostnader. Rehabiliteringskostnadene for eldre tunneler har vist seg å ligge på omkring 25–50 prosent av opprinnelig byggekostnad.<ref name=":12" />