Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Italia: Angrep på Østerrike-Ungarn, minimal fremgang og store tap ====
{{Utdypende|Italiafronten (første verdenskrig)|slagene ved Isonzo}}
[[Fil:Italian Front 1915-1917.jpg|miniatyr|alt=Frontlinjen mellom Italia og Østerrike-Ungarn|Frontlinjen mellom Italia og Østerrike-Ungarn, 1915–1917 {{Byline|The Department of History, [[United States Military Academy]]|type = Kartskisse av }}]]
Til tross for alliansen Italia hadde med Tyskland og Østerrike-Ungarn, avsto Italia fra å slutte seg til sentralmaktenes side ved krigsutbruddet. Etter fristende tilbud fra begge de krigførende koalisjonene valgte landet i stedet å erklære det hardt pressede Østerrike-Ungarn krig 23. mai 1915. Ved å slutte seg til ententemaktene håpet Italia (med bakgrunn i [[Irredentisme]], det vil si samling av språkområder) å erobre provinsene [[Trentino]], [[Sør-Tirol]], [[Istria]] med havnebyen [[Trieste]] og [[Dalmatia]]. Italia satset på en overraskende innledende offensiv som skulle sikre de italienske målene.

Den italienske hæren var den dårligst utrustede og svakeste blant de større europeiske maktene. Grenseområdene mot Østerrike-Ungarn var dessuten blant de minst egnede for krigføring. Høye fjell ga gode forsvarsstillinger for de østerriksk-ungarske styrkene. Med små og improviserte avdelinger ble de italienske angrepene stoppet ved elven [[Isonzo]]. Deretter utviklet striden seg til en [[skyttergravskrig]], ikke ulik den på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]]. Etter fire resultatløse angrep hadde de italienske styrkene ved utgangen av 1915 tapt 235 tusen mann, av dem 54 tusen døde.<ref>Keegan 1998, s. 226-228</ref><ref>Strachan 2013, s. 151-155</ref>